Søndagsfrokost med scones

Brødbaking er ikke helt min greie...
De blir sjelden høye og luftige, men heller lave kompakte, og kan vel heller benyttes til murstein enn å bli spist. Man sier jo at øvelse gjør mester, men når man ender opp med samme resultat hver gang så kan man jo bli lettere demotivert av all den øvelsen.

Siden det var søndag kunne det jo være godt med søndagsfrokost med fersk bakervare. Da jeg innså at det verken var dagen for brød eller rundstykker så kom jeg på at det finnes jo noe som heter Scones. Det har jeg ikke laget siden jeg gikk på barneskolen. Man var jo en av de heldige som kom på et klassetrinn som ikke kun tegnet det man skulle laget på heimkunnskapen/skolekjøkkenet. Vi fikk også lage noen retter og scones var en av dem.

Så jeg tenkte at dersom vi kunne få til dette på barneskolen så burde man vel få til det samme nå. Så jeg fikk satt i gang med denne oppskriften:

Scones med sesamfrø:

Sett stekeovnen på 220 grader.

1,5 dl havregryn

0,5 dl sesamfrø

3 dl mel

1ts salt

1 ss sukker (kan sløyfes)

2 ts bakepulver

2 dl vann

2 ss nøytral olje (raps)

+

4 ss sesamfrø på toppen

Bland alt det tørre i en bakebolle. Så tar man i vann og olje og rører alt til det er blandet.
Deretter legger man deigen på et bakepapirkledd stekebrett. Oppskriften sa at man skulle presse den lett utover men hånden. Da min deig ble lettere klissete brukte jeg heller sleiva. Da slipper man jo å bli klissete. Jeg gikk for å utforme deigen som en sirkel, men man kan sikkert lage andre variasjoner også. Deretter strødde jeg på de fire spiseskjeene med sesamfrø som jeg trykket litt ned i deigen så de festet seg. Deretter delte jeg opp deigen slik jeg ville delt opp en rund pizza.

Stek sconesen i varm ovn til den er gyllen. Det tar ca 12-15 minutter. Deretter skal den avkjøles litt før den kan brytes i deler. Delene kan du fylle med pålegg... De egner seg til frysing... da kan man jo ha litt variasjon til matpakka på jobb...

 

Jeg har oppskriften som jeg brukte da jeg gikk på barneskolen men da jeg verken har hornsalt eller sur melk så blir det nok en annen gang jeg får delt denne oppskriften. Men oppskriften jeg her har forsøkt passer jo til de med melkeallergi. Bytter man ut med glutenfritt kan det jo også passe for glutenallergikere også!

Lyslykten "Linn" i Hardangersøm

Når jeg allerede var godt i gang med "Bente", som jeg tidligere har skrevet om her. Fant jeg ut at jeg kunne jo starte på "Linn". Siden man skulle feire jul sammen med store storebror og resten av den gjengen satte jeg i gang med å pønske ut hva man kunne finne på å gi i julegave til en av gjestene.
Jeg kom på at mottakeren av denne hardangerlykta ikke hadde fått noe laget i hardangersøm fra meg så da var det bare å sette i gang.

Denne ble litt større lykt så det var litt mer plass som skulle fylles ut så dermed ble det litt mer å pusle med. Men jeg fikk da fullført den før julaften. Den ble vasket og presset, tørket og montert den 22.desember. Altså i god tid til julaften! Brukte noe kortere tid på denne enn på den forrige, men det kan jo ha noe med at nå hadde jeg en plan og mindre knot med telling og mønster da jeg allerede visste hvordan jeg kunne løse utfordringen.

 

Tidligere har jeg laget lykter som du kan se her. Bildekvaliteten er ikke akkurat den beste, men om du vil ta en titt så er det lov! Det var moro å lage de også, men jeg synes faktisk at det var hakket morsommere å lage lykter i stort format. Det er jo moro å finne på nye ting slik at man kan få variasjon i kaoset. Som følge av akutt lykteproduksjon ble to prosjekter utsatt midlertidig.

Jeg er allerede godt i gang med ferdigstillelse av det ene prosjektet, og det andre driver jeg og psyker meg opp til å ferdigstille. Det er jo greit å ha noen nye utfordringer innimellom alle de langvarige prosjektene. Da får man jo litt variasjon og man slipper kanskje at det blir alt for mange UFOer

 

 

vi baker som manuela

Lørdag ettermiddag/kveld begynte telefonen min å kvittre. Det var Tuttakanutta som lurte på om jeg skulle tilfeldigvis befinne meg i området der hun, gemalen og Oscar Nilsen bor så kunne jeg godt komme innom og spise kalkun påfølgende dag.

Hvordan kan man takke nei til en slik god anledning til å skravle, spise og leke med Oscar Nilsen?

Tidspunkt ble avtalt og som man gjør så spør man om det er noe som skal medbringes. Tuttakanutta svarte at det holdt i massevis med godt humør. Det kan vi alltids klare å medbringe, uten problemer!
en liiiiiten stund etter kom det enda ett kvitter om at dersom det var noen kaker som lå og slang så var det full anledning til å medbringe dette til utsiktspunktet. Noe kan man alltids slenge sammen på nesten null komma niks.

Jeg fant frem de tre biblene mine forfattet av Manuela. Tuttakanutta er jo (forhåpentligvis ironisk)hardcoreblodfan av konatilfotballspilleren. Der går det vel for det meste i lav-lavkarbo. Manuela går jo totalt andre veien. Der i gården er det høy-høykarbo med sjokolade og smør så man kan jo nesten regne med å oppnå fullt utslag med diabetes type fire. Det er jo ingen tvil om hva som smaker best, selv om alle vet at høy-høykarbo ikke er hverdagskost, og lav-lavkarbo egentlig ikke smaker det samme uansett hvor mye man ønsker å late som.

Skal man møtes til godt lag med god mat bør man jo ha en god dessert! Jeg fant i hvert fall ut etter litt snoking at Manuela drømmer om sjokolade. Hun hadde nemlig drømt om en sjokolade Brownie.
Så når man skal bort med kaker og man satser høyt så baker man noe man aldri har bakt før. Det kan jo ha tre utfall:

1. Det smaker helt greit

2. Det smaker dritt

3. Det smaker fantastisk.

Mitt resultat ble nok ikke like estetisk som sjokolade dronninga Manuela, da min kake ikke fikk en fin overflate. I stedet for en slett overflate så var brownien min boblete med tusen små krater. Jeg og frk blå fant ut på veien til utsikten at is kunne være en god kombinasjon med en mektig Brownie kake. Ettersom frk. blå har flyttet til Oslo Øst fungerer hun nærmest som oslo-losen. Hun har nå stålkontroll på hvilke butikker som er åpne selv på en søndag. Søndagens brustadbru ble av det multikulturelle slaget. De var tomme for favoritt isen til frk. blå, men de kunne lokke med en herlig mango sorbet. Noe som fungerte godt til kaka.

Bilder av Manuela sin kake finner du her, sammen med oppskriften. Bilder av mitt forsøk finnes ikke da alle bevis for kakens eksistens forsvant hos Tuttakanutta og gemalen på utsikten! Litt god mandagsfrokost kan man jo trossalt unne de som har langfri!





 

Lykten "Bente"

I 2013 hadde vi pakkekalender på jobben, det har jo blitt tradisjon å ha dette. I år ble det to ekstratrekninger 23 og 24 desember. Lykten "Bente" ble premien for julaften. Den kunne fort blitt hetende "Kari" eller "Kjersti", men etter ett par trekninger ble den hetende "Bente".

 

 

Så fort det var bestemt at gavekassa skulle ordne pakker for 23 og 24 desember ble det satt i gang med idemyldring og produksjon. Jeg startet dermed å sy og brodere denne i slutten av november og ble ferdig montert den 12.desember. Brukte med andre ord rundt 3-4 uker på å lage lykten.

 

Da jeg ikke hadde noe mønster måtte man forsøke å finne løsninger underveis for å få montert den penest mulig. Jeg lagde løpeganger oppe og nede som jeg tredde silkebånd som ble knyttet på baksiden. Jeg lagde også hull slik at man kunne snøre på båndene bak slik at broderiet holdt seg pent på plass uten å sprike for mye bak.

 

 

Det er ikke lov å gå fra levende lys! Lysestaker med strikk eller broderi utenpå kan bli varme og det kan resultere i brann. Man kan også forsøke å benytte lysslynger med led belysning, som kan gi noe av den samme effekten. Selvfølgelig kom jeg på det alt for sent, men om man skulle finne på å lage flere slike lykter så kan man jo forsøke å huske på det.

God jul! Merry chrismas!

Ønsker dere alle en riktig god jul! Håper dere alle får en kjempe fin kveld med nære og kjære!

Jakten på et bruktfunn...

Nå er høsten her og de fleste loppemarkedene er ferdige. Når abstinensene imidlertid blir alt for store har man heldigvis muligheten til å kunne oppsøke en bruktbutikk. Jeg har to bruktbutikker som ligger kort tid unna meg. Egentlig er det den samme butikken, men de har to utsalgssteder. Det var opprinnelig to steder, men han som drev det ene måtte slutte. Det var i grunnen synd for han hadde god smak i bruktfunn og det var bra varer til en ganske grei pris. Siden den andre butikken overtok har det gått litt nedover på varebeholdningen... Det er litt kjedelig for det har jo potensiale for å kunne ha gode varer, utstillinger og dermed godt salg!

Dette er inngangspartiet på den koseligste butikken. Nå er huset til salgs så det spørs hvor lenge det varer at de har utsalg her. Dette er stedet som skriker skattejakt, nemlig komplett kaos. Det er fantastisk sted å kunne lete frem skjulte skatter for en grei pris! Spesielt morsomt er det når de kjører 50% nedsatt pris på de fleste varer tilbudet sitt.

Jeg som i utgangspunktet ikke hadde planer med å ha med meg noe hjem klarte jo å finne noe jeg. Det som ble med meg hjem denne gange var denne skålen formet som et skjell i sølvplett. I skålen er det press formet glass formet som skjell. Denne skålen var ikke særlig blank, men så ganske mørk og fæl ut. Men jeg fikk en ide på at om man tok frem sølvpussen og pussefilla så kunne denne bli fin. Jeg hadde ikke noen plan på hva jeg skulle bruke den til, men jeg visste at jeg kunne finne på noe med den.

Etter å pusset den kom jeg på at jeg hadde såpepapir formet som roser som jeg har fått tak i på ett eller annet tidspunkt, men som man ikke har visst når eller hva man skal bruke det til.

Så da tok man skåla som kostet 25 kroner og puttet opp i såpene og så hadde man en såpeskål som kunne både være praktisk og dekorativ på badet.

Jeg klarte også å finne dette fatet i sølvplett som også fikk et nytt liv i kontakt med pussefilla. Jeg er ikke akkurat fornøyd med å pusse sølv og slikt, men jeg fikk jo litt motivasjon når jeg så dette fatet til 60 kroner ble så fint lysbrett til mørke høstkvelder!

Når jeg er i bruktsjappene våker ryddemanikeren i meg. Jeg får så lyst til å skrelle ned lokalet, sette sammen miljøer der loppene kanskje hadde kommet bedre til sin rett enn hva de gjør pr i dag. Kanskje noe av sjarmen med skattejakt hadde forsvunnet litt, men samtidig hadde det vært mye lettere å gå rundt og få vist fram varene om man hadde vist varene frem på en bedre måte. Man hadde jo også sluppet å ødelagt møblene ved å slenge de rundt i lokalet. De burde også lagt ut annonser på finn.no og epla.no slik at man fikk flere steder å selge varene. Men jeg antar at mannen som jobber i denne butikken heller vil sitte bak kassa og lese... det passer meg i grunnen greit for da kan jeg gå alene på skattejakt i butikken.... det er jo halve gleden med å finne bruktfunnene!

Sugarscull loves hardanger

Jeg la ut et bilde av en pute jeg hadde laget på www.pinterest.com.  Jenny kom til skade for å ønske seg en slik pute. Lite visste hun at om man slenger ut kommentarer på internett så kan dette medføre at man får seg noen overraskelser. Jeg har opplevd dette tidligere med å slenge kommentarer til Sigrun så kan man plutselig få seg en fin overraskelse. Jeg tok utfordringen og kopierte oppskriften fra "Twisted Stiches" også gikk jeg løs på prosjektet med å lage nok en sugarscull kombinert med hardangersøm.

 

Når man først lager et hullete putetrekk må man jo ha et undertrekk. Jeg hadde jo allerede brukt grønt i broderiet så da gikk jeg for en underpute med samme farge. Putetrekket er maskinsydd.

Trekket strykes på baksiden og gjøres klart til å bli sydd. Alt på dette hvite trekket er til nå håndsydd.

Og her viser jeg hvordan man gjør det helt feil! Dersom broderiet skulle komme frem når man vrenger det tilbake så skulle den broderte delen ligge innerst, og den andre siden skulle ligget bakerst. Men det kom jeg ikke på før det var på tide å vrenge hele saken. Så da var det bare å finne frem oppspretteren og forsøke på nytt.

Det eneste som er maskinsydd på puta er sidesømmene, ellers er alt håndsydd. Her er den ferdige puta. På baksiden er det en bord hvitt på hvitt. Jeg fikk svar på hva jeg skulle klippe ut og hva jeg skulle la være stoff på facebook. Når man er i tvil om hvordan man skal gjøre ting kan man lett som bare det legge ut et bilde også kommer det masse tilbakemeldinger på hvordan man kan løse dilemmaet.

Her er puten på forsiden, fiks ferdig for utlevering til Jenny. Jeg pakket puta inn, og siden det regnet puttet jeg den i to poser slik at den ikke skulle bli våt. I all hemmelighet reiste jeg avgårde til Jenny. Siden hun ikke var hjemme satte jeg den synlig, men diskret på plass ved døren. Planen var å ikke hinte at jeg hadde satt noe ved døra hennes, men så kom jeg på at det regnet og hun ikke var hjemme da jeg kom med den. Så da måtte man rett og slett sende en kryptisk beskjed på instagram

Som jenny skrev "beskjeden gikk på følgende at den som bodde i et grått hus med en mystisk pakke utenfor måtte åpne den opp... Og gjett om jeg gjorde!!!! Det er lenge siden jeg har blitt overraska !!!! For en nydelig pute, og den har @kjbo83 laget til meg!!!! Gjett om tårene trillet? Tusen tusen takk, K!!!! Det var alt for mye!!!! Så utrolig fin pute, jeg har aldri sett noe så kult !!!!"

 

Det er moro å gi lage noe, men dette var en uventet respons. Det kom masse tilbakemeldinger på prosjektet som gjør at man får jo mer lyst til å fortsette å lage mer hardangersøm!

 

Brukernavnet mitt på instagram er : kjbo83

 

 

 

 

 

Hapå Makroner

Det er en stund siden sist jeg tok et dykk ned i boka til Manuela. I dag falt valget på chokolate Makroner. Fine runde sjokolade makroner med karamell fyll. Ser jo ganske fristende ut, og det skader ikke å prøve seg på å lage makroner. Så jeg startet opp med friskt mot og målte opp alt jeg trengte for å lage disse lekre makronene.

melis, sukker, litt mer sukker, vann, eggehviter, kakao og mandel mel skal bli til fine makroner.

Jeg vender om siden og ser fremgangsmåten og setter i gang med å gjennomføre bakverket. Jeg lager marengs, sukkerlake og blander det tørre til en spennende masse som jeg deretter sprøyter ut på bake plater. De skal bli på størrelsen av en femmer. Nå viser det seg at min røre flyter ut så jeg har tydeligvis litt større femmere i lommeboka mi. Manuela mente at man skal vente en time, men det hadde verken jeg eller makronene tid til da de fløt stadig utover og dekket mer og mer av plata.

Slik ser makronene mine ut etter steking i ett kvarter. Ikke helt identiske med Manuela sine illustrasjoner kan man vel trygt si! Jeg innså fort at om jeg skulle lage karamell saus selv ville det stortsett bli klin på kjøkkenet, så i stedet for å lage karamell saus fikk jeg en ide:

Som dette produktet selv sier: ingenting er som Hapå! Stod ingenting i boka til Manuela at det ikke var lov å forsøke noe annet enn det hun foreslo i sin bok. Og man vet jo ikke om det fungerer om man ikke prøver noe nytt heller? Så da var det bare å lime sammen to deler med Hapå slik at det så slik ut:

Selv om makronene ikke ble like runde og høye som man kanskje skulle ønske så var ikke smaken vond heller. Hapå fungerer også som fin fyll i makroner. Har jo også kommet en ny smak med sjokolade hapå på markedet så da kan man jo kanskje forsøke å prøve den senere en gang....

Andre ferieuke: Dag en

Så startet den andre ferieuken i sommer. Den første uken var ganske så behagelig og uvant at man ikke har planlagt ferien. Hjemme ferie er ikke så ille som man skulle tro, for man gjør jo helt andre ting enn det man pleier å gjøre. Behøver tydeligvis ikke å reise så langt for å få en fin uke!

Søndag reiste jeg og hentet sommergjesten for gårdsfolket. Kofferten var pakket og puta var med.
Dagen gikk med til å leke ute på gresset, både liten og stor var med. Et år for lenge siden kjøpte jeg utendørstwister. Denne har blitt plukket frem fra glemselen og tatt i bruk i år.

 

Da spillereglene aldri har blitt tatt frem og lest fungerer spillet i praksis som sisten, lett form for bryting med en liten twist av stol-leken. Det er med andre ord et ganske underholdende og aktiviserende lek for både små og store.Å lese regelboka er teite greier og det er jo mye mer spennende å finne på egne regler basert på alder og nivå til de man leker med!
Da vi var ferdige med Twister gikk det fra lek til treningsleir. Jeg fikk i hvert fall øvd opp mine talent på badminton spilling. I alle år har min lille storebror vært temmelig oppgitt over mine manglende talent i dette spillet. Har fått opp nivået eller så blir jeg snart forbigått av det kommende badmintontalentet. Vi klarte maksimalt fem pasninger.
Når lekingen var ferdig kom vi frem til at det var en kjempe god ide å reise av sted for å se på sirkus. Storbonden ville ikke være med så det ble husfrua og sommergjesten som ble med. Vi fant frem til riktig vei, til tross for at husfrua villedet frk. Hardanger noe ekstremt.  Godt man har vært ute på en kjøretur før så man ikke lot seg lure!

 

Forestillingen var fantastisk bra og totalt annerledes enn hva den var for to år siden. Jeg liker sirkus med dyr og ble helt sjarmert av kamel nummer to. Den hadde tenna på tørk så det virket som den smilte, med pukkelen på snei var det lett å finne den i showet. Vi kastet oss på sirkusets griskhet og betalte for å se dyrene etterpå. Sommergjesten, husfrua og jeg gikk bak og tittet på alle de flinke dyrene som kunne mange fine triks. Da vi kom til kamelene kom den løpende mot meg for å henge sammen med oss.

 

Utrolig sjarmerende og litt skummel, men jeg klappet den og hadde det fint i pausen sammen. Var litt engstelig da den var så høy og den var så nærme. Men ble så sjarmert at jeg nesten hadde litt lyst til å ta den med meg hjem.
Savnet klassiske sirkusnummer som løvetemmeren, verdens sterkeste mann og damen med skjegg. Men retrosirkus er vel ikke akkurat politisk korrekt og jeg er vel på gyngende grunn når man sier at man liker sirkus med dyr, for det er heller ikke politisk korrekt. Da forestillingen var over dro vi tilbake til gården og spiste middag før man gikk og tok kveldsbad. Vannet var usedvanlig freskt, men man klarte å svømme noen meter før sommergjesten ble tvunget til å svømme noen tak. Det fristet lite å ligge i telt i hagen så jeg dro hjem og sov hos meg selv. Det ble i stedet avtalt at jeg skulle komme ned og spise frost på dag en av uke to med ferie.


På dag en av andre ferieuken angret jeg litt på at man hadde avtalt å komme klokken ni. Lå desperat og forsøkte å våkne, og til alt hell klarte jeg å komme meg ut av senga og reiste ned for en skive og chai.

 

Etter å spist i en og en halv time ble det funnet frem ulike bokser som ble utdelt. Disse skulle fylles med markjordbær. Jeg gikk på med stort mot og skulle fylle boksene til randen. Typisk min flaks fikk jeg de to største begrene.

Etter å kjempet gjennom kratt og tornebusker samt at jeg var en levende buffet for myggen var frustrasjonen stor. Jeg merket konkurranseinstinktet våknet da sommergjesten kom hakk i hæl og stjal alle bærene jeg hadde tenkt å plukke. Konkurranse og trassen og sutringen som en tre åring våknet i meg da det virket som at beholderne mine aldri ville bli fulle.

Jeg fikk til slutt fylt en og en halv boks. Den ene ligger trygt bevart, og den andre halve delen ble slukt sammen med vaniljeis. Vi gikk i skogen i nærmere to timer. Etter skogsturen ble jeg sjekket for flått og andre u-lumskheter for så å reise hjem for å dusje og skifte.

Da man kom ned til gården igjen var det lunch, sommergjesten hadde bestilt akkurat det pålegget jeg ønsket meg og gleden var stor. Etter på reiste vi på en liten shoppingtur mens storbonden ble igjen hjemme alene. Der man hadde litt alenetid. Jeg slapp meg løs i garnavdelingen da det virket rimelig og bra. Valget falt på ullteppegarn i fire ulike farger. Lilla, musegrå, rosa og hvitt.

 

Resten av kvelden satt jeg og lagde bestemor ruter som skal bli ett pledd. Koselig å sitte i solveggen som var fylt med varm kveldssol med hekletøyet. Det ble laget totalt åtte ruter da jeg knotet litt med oppskriften til å begynne med. Fant ikke boka mi som jeg brukte forrige gang jeg lagde pledd så da får man vel lete litt i kriker og kroker, om man ikke har lånt den bort da. Flere lapper skal det bli og trådene skal festes litt etter litt.

Mine skatter!

Loppemarked er jo en årlig tradisjon. Å reise fra skole til skole for å finne små og store skatter for en rimelig penge. Samtidig prutes det oppover slik at skolekorpsene får penger i kassa. Det skal jo tross alt drives korps med noter, dirigent og instrumenter. Slikt liker man! Det man ikke liker er de som setter skyhøye priser på forhånd. Halve moroa er å finne en pris man begge kan like også begynner forhandlingen. Det er flere som overpriser og da går man glipp av kjøp... men de vet vel kanskje ikke at om man begynner lavere kan man få solgt mer og kanskje en grei pris for varene...
Her er i hvertfall noen av skattene jeg har kommet hjem med i år!

En liten hjemmelaget ølkasse ble min for 15 kroner. Den rommer nok en 6 pack, men jeg drikker da ikke øl. Dermed rommer den olivenolje, salt og sursøt saus. Hadde jeg gått for en større kasse ville jo halve benkeplassen vært fylt opp, med en litt mindre kasse får jeg mer benkeplass samt at alle flaskene er samlet på ett sted.

Aksjonsresultat: Ett trau 100 kroner, et lite album med kort til kr 20 Vaskebrett til kr 260.
Vi kom frem når auksjonen var i gang så ingen av tingene var sett på forhånd. Det eneste jeg så av interesse var vaskebrettet. Egentlig ett helt annet vaskebrett som jeg hadde sett meg ut da dette var gjemt unna. Men når man så hvor mye penere dette brettet var så måtte man jo kjempe om å vinne noe. Så kom trauet. Her lå budkrigen på 40 kroner klassen så jeg tenkte jeg skulle dra opp prisen slik at korpset fikk mer penger og skrek ut 100 kroner, og da var man  plutselig eier at et trau. Det manglet fire skruer men det skal man alltids klare å fikse!
Da jeg kom tilbake etter å gjort opp for meg så ropte de at det var et lite album med kort og Jesusbilder. Plutselig tar jeg meg selv i å rope 20 kroner. Hva gjør man ikke for å starte en budkrig?! Men det var bare jeg som ville gi penger for albumet så da vant jeg en samling med gamle kort!

Vaskebrettet fikk en omgang med grønnsåpe så nå står det klart til bruk på "vaskerommet".

Mugga var et loppisfunn i fjor. Duken var ett av årets funn. En stor kvadratisk duk, en litt mindre kvadratisk duk og en løper . Siden det var roser på begge delene var det en fin unnskyldning for å gå for et ukes tilbud på Coop OBS! og kjøpe en bukett roser som nå pynter opp på stua.

Ellers har jeg funnet seks mojito krus som ble mine for 100 kroner. Prutet dem opp fra 80 kroner da jeg ikke hadde mindre enn en 500 lapp. Lettere urutinert av meg da hadde vært i minibanken og glemte å veksle dem inn før loppemarkedet.

2 slike nattbord til kr 150 kroner. De var overraskende fine i finishen, men da jeg syntes de var litt kjedelige så ble det kjøpt inn maling slik at nattbordene skal pusses opp. Du har jo allerede sett i dette innlegget hvordan de ble seende ut!

Gleder meg allerede til høstens loppemarkeder! Tror kanskje jeg selv skal ta en opprydding og gi noen lopper i år før jeg skaffer meg noen nye! Regelen er jo egentlig at går noe inn skal tilsvarende mengde ut...
 

Første ferieuke: Dag fem

På dag nummer fem spratt man opp av senga allerede kvart over syv. På null komma niks var male klærne på, klar for at Jordan skulle vise hvordan. Tommel opp for det! Det var jo dukket opp maling til skilleveggene og første strøket tok jeg på dag fire av ferien. Jeg satte i gang å male og det tok vel nesten en og en halv time å male herligheten. Når man starter så tidlig var det helt grei temperatur og det var stille og rolig. Veggene ble bare penere og penere jo mer ferdig man ble.

Da klokka var ni var jeg ferdig pakket. Jeg dro ned på gården for å spise frokost på verandaen. Trivelig å spise frokost borte med all den underholdningen dette medfører.
Etter frokost bar turen opp til kjøpesenteret der det ble handlet inn sammen med husfrua og storbonden. Når man kom hjem med varene hjalp jeg til med å sette varene på plass før jeg dro hjem til meg selv. Fikk ordnet litt ting hos meg selv før jeg fikk på badetøy og dro avgårde til stranda der man kunne grille seg selv i følge med en bok. Etter å ligget en time i grilling dukket husfrua opp for en dukkert. Jeg ble litt lenger og steika meg litt til. Da jeg ble bitt av uidentifisert insekt fant jeg ut at det var på tide å dra for å spise fredagsreker. Når man da kom til gården ble det ringt til storbonden om at store storebror trengte litt bistand til å få ned turnapparatet ved husveggen som benyttes til å male veggen. Det ble da også invitert til grillings så da kjørte man avgårde.

Mens vi satt og så på at store storebror malte veggen ringte den snart utladede telefonen min. I andre enden var det sofaen min til verandaen som ringte og sa at den var klar for henting. Jeg spurte om det passet å hente den på lørdagen, men da var det visst så voldsomt travelt at det ble anbefalt å komme med engang. Jeg satt jo likevel å så på at noen andre jobbet. Så jeg og storbonden tente opp i grillen før vi dro avgårde med bilen.  Vi reiste hjem i hui og hast for å bytte bil. Da vi rundet svingen så vi en skole bil langt opp i veien. Så vi kjørte inn på gårdsveien. Spent på hva sjåføren ville gjøre, han valgte da å kjøre mot meg i håp om at jeg skulle rygge. Så feil kan man ta. Jeg ristet på hodet og gjorde tegn på at han måtte rygge opp en svingete hekk. Skal man øvelseskjøre så skal man få øvelse i å rygge på kronglete steder også. Fikk han opp i gården der det var plass til å kjøre forbi. Han var vel lettere stressa og letta over å være ferdig med slik grusom rygging. Jeg og storbonden fikk byttet bil. Som en vill hestejente på vei til å hente drømmehesten kom vi i full fart med lastebilen.
Denne øvelseskjøreren med skole bil var ikke kommet videre og stod nå helt nederst i veien og sperret utkjørselen. Så da presset man litt på så han måtte kjøre videre. Var litt engstelig for dårlig karma, men det er jo greit at man får kjørt seg litt når man skal øve seg på å kjøre i trafikken.

Jeg kom meg inn i hagebutikken, på vei inn var det røykepause blant de ansatte. Jeg gikk til kassa og blomstret og ventet til det endelig kom en liten stakkar. Han kunne ikke hjelpe meg da han bare jobbet med vareutlevering. Men han var snill og hentet noen av de røykende ansatte og tvang en av dem til å jobbe. Jeg skulle da gjøre opp for meg. Når jeg sa hvem bestillingen stod på svarte jeg jo på dette. Hvor ekspeditøren sier: "å, det er du som har sendt mail ja....". Jeg har jo da vært i butikken, sendt mail, ringt og blitt oppringt. Tror jeg er i gang med å bli en kravstor kunde. Storbonden fikk lastet på den største pakken jeg noen gang har kjøpt. Det morsomste var ansiktsuttrykkene til de på lageret og en dame som ventet på sin pakke når jeg og storbonden byttet plass og jeg kjørte lastebilen avgårde. Vi fikk kjørt varene til gården, byttet bil, også dro vi rett opp til store storebror for grillmat.

Når vi kom frem var bordet ferdig dekket og maten var nesten ferdig grillet. perfekt timing!
Etter middagen var spist og hjelpen var utført dro vi tilbake til gården. Storbonden og husfrua ble da hjem til meg og hjalp til med å bære inn og montere vidunderet av et hagemøbel. Nå gjenstår det bare litt rydding så blir det fint og flott! Men noe må man ha å gjøre i helgen også!

Første ferieuke: dag fire

På feriedag nummer fire våknet jeg ved ni tiden, eller det var vel kanskje nærmere ti da. I det jeg strakk meg kom jeg borti boka mi. Eller det er jo bare en bok jeg låner, det er jo biblioteket som faktisk eier den. Uansett, jeg kom borti den og fant ut at er det ferie så kan man da lese på senga når man vil. Så jeg leste helt til telefonen min begynte å ringe. Jeg ville jo ikke være helt overlegen og ikke ta telefonen heller. Hvert fall når den endelig fungerte.
På andre siden var gårdsfrua som kunne fortelle at nå var den store pakken jeg ventet så spent på kommet med en lastebil. De flyttet den store pakken fra en stor hvit lastebil over på en liten gul lastebil som bor fast på gården. Dette var synet som stod på gårdsplassen.

Når jeg er ute og kjører lastebil føler jeg meg som en hestejente, eller slik jeg antar at det føles å være hestejente. Og i dag hadde jeg med en hjelpemann på ferden. På pakka stod det at den veide 200 kilo, så spenningen var stor når man skulle løfte den av planet hjemme hos meg selv. Vi var jo bare to som kunne bære denne lille pakka. Men å forberede seg på det verste kan av og til være temmelig greit. Da blir det liksom ikke så ille, for det var da mye lettere enn 200 kilo! Vet ikke hvor tung den var, men jeg og hjelpemannen klarte da å bære den ned alle trappene til leiligheten. Vel inne kunne vi pakke opp esken og da åpenbarte denne spisestue sofaen seg:

Er den ikke pen? Jeg har brukt lang tid på å finne ut hvilken spisestuesofa jeg ville ha, og da jeg endelig fant den var de tomme i butikken og hos leverandøren. Butikken hadde faktisk solgt den siste sofaen 20 minutter før jeg kom inn og fant den! Nedturen var stor og butikken ga svar til meg når jeg spurte men ikke de svarene jeg ville ha. Så da fant man ut hvem leverandøren var og tok direkte kontakt. Noen ganger må man få fikset det slik at man får det som man vil! Jeg er i hvert fall strålende fornøyd med sofaen min!

På vei tilbake med bilen fant jeg ut at det kunne være lenge til jeg kom meg hjem og at jeg mest sannsynlig havnet på stranda i løpet av dagen i dag. Jeg fikk dermed pakket med meg badetøy og diverse andre ting som kunne være greit for en dag på stranda.

Når man kom ned til gården var det ei med et brennende ønske om å komme seg på tur til Enebakk. Ikke bare var ønsket om å reise til Enebakk, men i tillegg YTRE! Det eneste stedet man frivillig reiser inn til denne delen av Follo er for å besøke Havaristen. Som alltid var det masse fine ting der til en billig penge. I tillegg er det jo ALT mulig! Jeg endte opp med ganske så mange ting man bare måtte ha! Blant annet harelår til 40 kroner og en liten sag til å benytte i skogen...  Favoritten var imidlertid de tyske ankelsokkene som var priset til tre euro! Tenke seg til å kunne reise til ytre Enebakk for å kjøpe seg tyske ankelsokker, blir ikke mer eksotisk enn det!

Når vi kom hjem så fikk gårdsfrua og storbonden satt i gang med å lage middag mens jeg dro hjem og fikk slengt de matvarene som skulle i fryseren, nettopp der... I fryseren. Mens jeg stod og pakket ut varer nede i garasjen så jeg en skygge fare forbi. Det var sykkelfantomet. Jeg har lest mye om troll og skrømt i det siste siden jeg leser om norrøn mytologi for tiden, og jeg ble litt engstelig for hva jeg virkelig hadde sett. Når jeg skulle til å gå mot trappeoppgangen min møtte jeg sykkelfantomet på vei tilbake i fullt firsprang med et hvitt spann i sin hånd. Jeg hilste pent og fortsatte med mitt. Når jeg hadde fått ordnet mine ting på plass så jeg at det var hengt opp lapp om at det var nå mulig å hente maling fra sameiet til å male skilleveggene på terrassen. Så da skjønte jeg jo at det var maling han hadde hentet. Så jeg kunne jo ikke være noe dårligere og jeg hentet meg ett spann jeg også før jeg dro til gården og spiste middag.

Etter middagen byttet man klær og tok seg en tur på stranda. Bad er obligatorisk enda så drittkaldt det er! Det som er digg er å sole seg tørr og lese bok. Når man var tørr kunne man gå hjem. Da jeg var kommet hjem satte jeg i gang med å male skilleveggene. Det blir nok to strøk da det har vært stygge merker på veggene. Det var i hvert fall det jeg og hundedamen som bor i nabolaget enige om. Jeg fikk tipset om hvor malingen stod, og vi var begge fornøyde med grå fargen. Alt er i grunnen bedre enn en spraglete betongvegg!
 

første ferieuke: dag tre

Da jeg skulle legge meg til å sove i går viste telefonen at jeg kun hadde anledning til å ringe nødnummer. Når jeg tenkte over det i dag tidlig så viste telefonen nettopp denne beskjeden ved åtte tiden i går også. Jeg har dermed vært uten telefon hele natta. Da man aldri vet helt når det er behov for en kan det jo være greit med en telefon som fungerer!
Jeg lå da altså i senga i dag tidlig og jobbet med å reparere telefonen min. Jeg skrudde den av, jeg skrudde den på. Jeg skrudde den opp og jeg skrudde den igjen. Ingen ny beskjed kom, enn den jeg allerede hadde fått, om at telefonen var uten nettverk.
Da jeg har to varebestillinger jeg går og venter på, samt at man som sagt aldri vet om det er behov for en rundt omkring så er det jo temmelig greit å være tilgjengelig på telefon.
Jeg fikk tømt alle bilder over på pc før jeg gikk for å oppsøke profesjonell hjelp, man vet jo aldri, det kunne jo vært at man måtte sende den på sykehus eller alt måtte slettes.

Da jeg hadde opplevelsen av at det var gruelig kaldt ute så hadde jeg tatt på med jeans og t skjorte. Da jeg kom ut på andre siden av huset (les den siden uten skygge) så var det slettes ikke kaldt i det hele tatt. Da jeg ikke gadd å gå ned for å skrifte igjen tenkte jeg ja ja får la det stå til og gå slik man var kledd. Da jeg hadde kommet ned til veien kapitulerte jeg i forholdt til tanken om å gå hele veien til senteret, så jeg ventet på bussen. Da kom den lille storebroren min og holdt meg med selskap. Bussjåføren ble veldig skuffa når han ikke skulle være med, han hadde til og med kjørt slik at det skulle være lettere å få inn barnevogna.

Når jeg kom inn på senteret har det jo kommet tre steder man kan henvende seg for telefoniske problemer. Jeg valgte den som het Telenor, mest på grunn av at jeg har Telenor og når jeg har et problem mener jeg de burde være mest egnet til å fikse det for meg.
Jeg ventet og ventet og ventet til det endelig ble min tur.

Jeg: Hei, jeg har ett problem... Telefonen min sier jeg ikke har noe nettverk og at jeg kun får ringe nødsamtaler.
Ekspeditøren: Okei, du må nok ha nytt sim kort,har du pinkoden?
Jeg: Neeei den husker jeg ikke, må jeg ha den? Bruker ikke pin til vanlig...
Ekspeditøren: Har du den hjemme?
Jeg: jaaaa jeg har den jo ett eller annet sted hjemme, men jeg har flytta så jeg vet ikke helt hvor den er...
Ekspeditøren: Du kan få ny pin men det koster to hundre kroner, eller gå hjem å finne ut hva pin koden er.... Uten den kan jeg ikke hjelpe deg!
Han står og ser nå bekymret på batteriet som han ikke tør å fjerne i frykt for at jeg ikke har pinkoden.
Jeg: eeeeh, du kan godt ta batteriet ut for jeg har skrudd av pinkoden...
Ekspeditøren: bruker du ikke pinkode???
Ser han nå er dypt sjokkert over at det er mulig å bruke en telefon uten pinkode. Ekspeditøren tar av batteriet.
Ekspeditøren: OI!!! Dette var et skikkelig gammelt simkort, jeg har aldri sett et slikt ett i hele mitt liv jeg. Det må jo være skikkelig gammelt. Neimenn ikke rart dette virker. De som finnes i dag er hvite skjønner du...
Jeg: å ja, nei du det er vel kanskje litt gammelt, men det har jo fungert greit til nå da så.... det simkortet er vel nesten litt forhistorisk..
Ekspeditøren: ja, nei det var vel på tide å bytte ut dette!
Jeg fikk utlevert en konvolutt med nytt simkort og betaler for meg. Da jeg ikke har funnet ut hvordan jeg får kopiert alle kontaktene, for jeg har da lagret alle på simkort og ikke på telefonen, må jeg be pent om at han kan fikse det for meg. Ekspeditøren himer litt med øynene men han gjør da som han blir bedt om. Når jeg gikk ut av butikken gikk jeg ut med en følelse av å være skikkelig gammel...
Har jo ikke akkurat lyst til å innse det når man i år avslutter ett tiår og begynner på ett nytt. Nei det beste er vel å fortrenge det faktumet og fortsette som før!

Da telefonen endelig virket kunne jeg få hørt på telefonsvareren. jeg ble kalt ut på oppdrag om å kjøpe med en agurk, og noen tomater samt vg, Når jeg kom hjem på gården skulle jeg da låne bilen og hente pappa hos store storebror. Da jeg var på fult firsprang ut butikken hørte jeg at jeg var overlegen. Jeg snur meg og der er jammen meg Sigrun, ble jo nesten et lite bloggtreff på butikken! Lillebonden skulle hjem fra ferie så jeg fikk tilbudet om å bli kjørt hjem til gården. Frekk som jeg var så takket jeg ja til det tilbudet.

Etter å kjørt pappa hjem fikk jeg pakket med meg ett par tunge ting man ikke har drasset med seg hjem når man skulle. Jeg fikk da lånt bilen opp så jeg slapp å slepe med meg den tunge posen opp bakken i solsteiken. Jeg fikk da også dratt på tur og gjort innkjøp av en sammenleggbar solseng som nå står på min terrasse, samt at jeg fikk tak i verdens kuleste brett.

Jeg har lenge vært på jakt etter et brett til å bære ting i, frem og tilbake fra kjøkkenet. Jeg har fulgt med på fragmenter en liten stund nå. Hun har startet opp (nett)butikken Alle tiders hjem
som ligger i Ås. På nettsiden så jeg at hun hadde brett med "Thums up". Det vekket minner fra India turen jeg var på for noen år siden. Jeg tok meg selv i å lære bort fakta om denne brusen til hun som driver butikken og en tilfeldig kunde. Men da lærte jo de noe nytt i hvert fall! Virket som at hun var litt overrasket over at det var en brus.

 

Da jeg kom hjem igjen var det skifte av klær og en tur på tredemølle og sykkel så jeg fikk lagt igjen ett par kilometer, eller litt over en mil som det også kan kalles. Når treninga var unnagjort var det bare å fyre opp grillen og spre deilige lukter av kylling fylt med feta og vårløk i nabolaget.
Til å ha gjort egentlig ganske lite i dag, ble det i grunnen en ganske begivenhetsrik dag allikevel. Alltid moro med ferie der ingen dag er planlagt for man vet aldri helt hva dagen vil bringe!