.... og deretter går ting til helvete!
Vi har vel alle møtt dem i en eller annen form. Selgere av typen slesk, aggressiv og ikke lyttende. Jeg er ikke så veldig glad i slike selgere, i hvertfall ikke når det skal dyttes på ting man ikke trenger eller ønsker. Skulle jeg ønske noe så oppsøker jeg det selv, og skulle jeg ikke klare det selv så kan jeg da virkelig spørre om hjelp. Og skulle jeg ønske medlemskap av noe så søker jeg meg da inn selv, jeg trenger ingen aggressiv selger til å prakke ting på meg!
Vi har vel alle møtt dem i en eller annen form. Selgere av typen slesk, aggressiv og ikke lyttende. Jeg er ikke så veldig glad i slike selgere, i hvertfall ikke når det skal dyttes på ting man ikke trenger eller ønsker. Skulle jeg ønske noe så oppsøker jeg det selv, og skulle jeg ikke klare det selv så kan jeg da virkelig spørre om hjelp. Og skulle jeg ønske medlemskap av noe så søker jeg meg da inn selv, jeg trenger ingen aggressiv selger til å prakke ting på meg!
I dag stod jeg i kassakø på en klesbutikk. Jeg var heldigvis
nummer to i køen, så det var ikke så stress med ventetiden. Siden det er
kjedelig å stå i kø var det bra jeg ikke var lenger bak. Da hadde jeg nok
sukket tungt, lempet fra meg varene og gått ut av butikken. Kunden som sto
foran meg hadde selvsagt et berg av varer som sirlig ble slått inn på
kassaapparatet. Hun avleverte medlemskortet sitt, og i det hun ga dette over
fikk hun informasjon om noen fantastisk fine t-skjorter som var satt ned til
røverpris rett ved kassa. Disse revolusjonerende t-skjortene verken krympet
eller ville bli redusert i farge. Det var et punkt der superselgeren nesten
krabbet over berget av varer og over kassa for å vise frem disse genserne i håp
om å presse et par ned i posen på kunden. Hun kom seg unna mersalget og gikk. Siden jeg var nummer to i køen, viste det seg at jeg var
neste i køen. Jeg hadde allerede da stått og speidet etter den andre ansatte i
håp om at jeg kunne bli betjent av noen andre enn mersalgsguden. Det skjedde
ikke….
Jeg tenker at dette kan gå smertefritt og at jeg kan faktisk
komme meg unna uten å bli prakket på mye annet jeg verken trenger eller ønsker.
Jeg legger på varene mine og superselgeren begynner å så dette inn på kassa.
Det lover godt, jeg kan komme meg unna i en fei. Så begynner forhøret. Det første
spørsmålet er om jeg er medlem, og om jeg ikke kan overlevere medlemskortet
mitt slik at jeg kan få rabatt på kjøpet. Jeg svarer at jeg ikke er medlem. Da
kommer jo selvsagt spørsmålet om jeg ikke kunne tenke meg å bli medlem? Nei
takk, jeg vil ikke bli medlem. Da kommer jo spørsmålet om jeg er helt sikker på
at jeg ikke er medlem? Ja, jeg er helt sikker på det, jeg vil bare betale og
gå. Men da kommer den geniale ideen om at det kan sjekkes om jeg er medlem om
jeg oppga telefonnummeret mitt. Da kunne det nemlig sjekkes i datasystemet. Her
begynner jeg å bli passe irritert. Greit at jeg blir spurt om jeg er medlem og
siden jeg ikke er det at jeg får tilbud om å bli med i «klubben». Samtidig
begynner jeg å bli irritert for at superselgeren ikke gir seg, og godtar nei.
Men nå er superselgeren i slaget og ser det som sin plikt og dele sitt glade
budskap om denne eksklusive klubben.
Medlemsklubben gir eksklusive tilbud og spennende
medlemsfordeler direkte på mobil og epost. Det er selvsagt helt gratis å være
medlem og ikke bare blir du pepret av reklame på telefon og epost, men man vil
også få de siste motenyhetene og tipsene på eposten. Og best av alt 5% bonus på
alt man kjøper! Om jeg meldte meg inn i dag ville jeg få rabatt på dette
kjøpet, samt at jeg kunne kjøpe disse fantastiske t-skjortene som verken
krympet eller ble redusert i farge, og som jeg absolutt ikke trengte. Jeg
takket høflig nei, og sier at jeg hadde allerede funnet det jeg ville kjøpe og
at jeg nå gjerne ville gjennomføre kjøpet mitt slik at jeg kunne gå videre.
Mersalgsguden gir seg ikke. Helt sjokkert over at jeg ikke
ville bli medlem av denne fantastiske avtalen. Direkte rystet over at jeg
takker nei til rabatt på kjøpet. Jeg kunne jo spare så mye på å være medlem.
Siden selgeren tenkte at jeg ikke kunne tenke selv så fikk jeg faktisk oppleve
at det ble regnet ut hvor mye jeg konkret ville spare på dette kjøpet om jeg hadde
rabatten. Nå måtte jeg faktisk heve stemmen og gjenta igjen at jeg ikke ønsket
å være medlem, at jeg gjerne ville kjøpe varene og gå. Superselgeren innså vel
her at nå kunne ikke jeg omvendes, så det ble foreslått at jeg skulle få dagens
tilbud allikevel og at jeg kunne tenke på det. Nå er jeg ganske tom for
tålmodighet så det smeller tilbake fra meg at det vil ikke være nødvendig, da
jeg faktisk har tilstrekkelig med penger til å kunne gjennomføre dette kjøpet.
Jeg får omsider stukket bankkortet inn i
betalingsterminalen, fikk raskt trykket koden og er klar for å sprinte ut av
butikken. I det mersalgsguden stikker kvitteringen i posen med et fårete smil
og et sleskt blunk får man et hint i avskjeden at nå var jeg heldig. Da jeg endelig var ute av butikken sjekker jeg kvitteringen
og ser at superselgeren fikk siste stikket. Jeg fikk redusert pris! Om jeg ikke
var irritert fra før, var jeg ikke mindre irritert nå. Jeg hadde lyst til å
marsjere inn og si at det var skjedd en feil med kvitteringen. Tanken på en ny
runde med mersalgsguden fikk meg til å anse rabatten som betaling for å holde
ut med en slik selger.
Neste gang har jeg funnet to alternativer på å avslutte en
slik selger.
Alternativ 1: bare gå.
Alternativ 2: Spørre når selgeren går for
dagen og si at da kommer jeg tilbake når du har dratt.
Like greit å forberede
seg på alternativene, for det er vel garantert at man treffer på en slik selger
igjen. Spørsmålet jeg sitter igjen med nå er om det er innafor å sende klage
til butikken på at man får en rabatt man ikke ønsket?