torsdag, desember 25, 2014

Lyslykten "Cecilie"




Så var Julaften plutselig over,og man kan vise frem den siste julegaven man lagde i 2014.
Lykta ble til mens jeg ventet på en trådleveranse, og har vært med på tur til Marrakech i Marokko.
Siden bildene ble tatt i advent måtte man jo ha lilla lys, men med gaven fulgte det med en lyslenke som ga vanlig hvitt lys. Kan jo varieres i det uendelige med ulike farger på lyset. Mønsteret har som vanlig blitt til underveis.




 






søndag, desember 07, 2014

Hakke(t) klut,men nå har jeg åtte....


Så ble man selv bitt av basillen! Tidligere har man registrert at det var noe som kaltes strikkealonger på både sokker og kluter. Man får da en oppskrift som man skal lage også legger man da ut sine resultater. I sommer hadde Tove Fevang en "Hakkealong". Jeg hadde egentlig meldt meg på til å delta, men det rakk man da slettes ikke, så da ble det en "storproduksjon" av kjøkkenkluter.

 
Jeg begynte jo på Tove Fevang sin oppskrifter, men ga jo temmelig fort opp med å følge denne. Så jeg fant ut at denne oppskriften fungerte for meg:
Man legger opp 52 masker på hakkepinnen.
Farge nr 1 hakkes 10 omganger
Farge nr 2 hakkes 2 omganger
Farge nr 1 hakkes 1 omgang
Farge nr 2 hakkes 1 omgang
Farge nr 1 hakkes 1 omgang
Farge nr 2 hakkes 2 omganger
Farge nr 1 hakkes 13 omganger og da er man på midten og deretter kan man snu oppskriften, og starte med tretten omganger i farge nr 1. De flerfargede klutene har jeg laget litt variasjoner ut i fra hvor mye garn man hadde til å kunne lage en hel klut. Husk at når du bytter farge mange ganger, betyr dette at man også må feste mange tråder...

 
Det praktiske med en så enkel oppskrift er at man kan sitte på bussen og hakke i vei. Det har jo forekommet at man har blitt spurt om man strikker eller hva i all verden man holder på med. Men det er jo greit å bruke tiden på bussen til å lage noe man har bruk for.

Ulempen med vinteren er jo at man blir klar over hvor dårlig leselys det er på bussen. Alle disse svake sparepærene gjør man jo ting i blinde. Har jo hodelykt i veska, men det tar seg vel ikke ut å sitte på bussen med hodelykta på hodet? Man er jo rar nok som sitter og "strikker" med en nål.



Hakking kan beskrives som en blanding av hekling og strikking. Hakking kalles også tunisisk hekling, og mange mener å kunne spore opprinnelsen til Nord-Afrika. Det er en gammel og enkel håndarbeidsteknikk, og for meg som liker å både være sær og ikke kan strikke så passer det jo ganske bra. Teknikken, som også kalles tunisisk hekling gir et fast resultat og har en tydelig rett og vrangside. Når man skal hakke, trenger man en egen nål til dette. Det ligner en unormalt lang heklenål med krok i begge ender. Nåla kan lages av bein, plast, metall eller tre. Jeg har tre nåler i tre i forskjellige tykkelser. Til små prosjekter går det fint med en liten heklenål, men skal du ha mange masker er det lurt med lengre nål! Solvor er en "guru" på dette området.


Å hakke er ganske så enkelt, man starter å legge opp luftmasker, også henter man tråden gjennom maskene. Når man har gjort dette hele veien så ser det ut som det er strikkemasker på hakkenålen. På neste rad fullfører man ved å trekke tråden gjennom. Dette gjentar man til arbeidet er så stort som man ønsker.

 

søndag, oktober 12, 2014

Jeg spiller "Ludo", gjør du?


 

 
I frykt for at man skulle gå tom for noe å lage, fikk jeg for 40 uker en ide. Jeg satt og spilte et slag med Ludo sammen med Storbonden og Lillebonden. Resultatet ble det mest langdryge prosjektet jeg har hatt frem til nå. Må jo innrømmes at jeg har laget annet innimellom så om jeg hadde vært mer effektiv og konsentrert meg om ett prosjekt så hadde jeg nok vært ferdig for lengst. Men nå er resultatet ferdig sydd, brodert, klippet og presset!


 
Ludo er latinsk og skal visst bety "jeg spiller". Spillet er en forenklet utgave av et tradisjonelt indisk spill med navn Pachisi. Ludo er mer barnevennlig med klarere fargemarkeringer og med piler, plus at man i Ludo flytter man brikkene med klokka. Ludo oppstod i følge Wikipedia i 1896 da det ble patentert i England.




 
Regler
  •  Hver spiller starter med 4 brikker, i hver sin bås (blå, gul, rød og grønn)
  •  
  • Målet med spillet er å være den første til å få alle brikkene sine i målet (med samme farge som brikkene og båsen).
  • Brikkene flyttes frå båsen til målet ved at de først settes i spill og plasseres på spillerens frifelt, deretter flyttes de ved hjelp av terningskast med klokken på de hvite feltene rundt spillebrettet, før de kommer tilbake til frifeltet og føres inn på stripen med ruter av egen farge og til slutt i mål (ordforklaringer: se under).
  • Den som har de røde brikkene begynner.
  • Når og bare når en spiller kaster 6, så kan en brikke flyttes ut av båsen og settes i spill.
  • Når en spiller kaster N (1 - 6) på terningen,og har brikker i spill, så kan han flytte en brikke som allerede er i spill N felt forover.
  • Når en spiller ikke har noen brikker i spill, har han opp til tre forsøk på å kaste 6 og dermed få en brikke i spill. Dette gjelder både dersom spilleren har alle fire brikker i startfeltet og når en eller flere er i mål.
  • Når en spiller kaster 6 og har gjort sitt trekk, så får han et nytt kast og kan gjøre et trekk til.
  • Feltet utenfor startbåsen er frifelt for brikker av samme farge. Stripen inn mot mål er også frie, da ingen andre brikker kan bevege seg på de feltene.
  • Dersom en spillers brikke lander på et felt der en motspillers brikke står fra før, blir motspillerens brikke slått inn, tilbake til båsen. Dette gjelder ikke hvis motspillerens brikke står på sitt frifelt, eller hvis brikken flyttes videre i samme omgang etter at det har vært kastet 6. En kan likevel flytte videre fra eget frifelt i samme omgang dersom en motspillers brikke slås inn der.
  • Dersom en spillers brikke lander på et felt der en egen brikke står fra før, danner disse brikkene en sperre for motspilleres brikker slik at de ikke kan passere. To brikker på samme felt kan heller ikke slås inn. Det samme gjelder ved tre eller fire brikker på samme felt. Brikkene må flyttes videre enkeltvis.
  • Eksakt kast kreves for å få en brikke i mål.
  • Vinneren er den første spilleren som får alle sine brikker i mål.



onsdag, september 03, 2014

Ingrid Espelid Hovig dukket opp på kjøkkenet i dag!

 
Planen for middagen var som følger...
Man tar frem en bok skrevet av en kjent husmor,nemlig Ingrid Espelid Hovig!
Deretter slår man opp på første side også lager man retten som står der.
 
 
I dag ble det :
""Fiskeboller i ostesaus"
 
Man trenger:
1 boks fiskeboller
4 dl melk
2 ss hvetemel
1 eske? smørbar rekeost
(noe jeg ikke hadde så da tok jeg noe annet smørbart i kategorien ost)
salt?

 
Sil kraften av fiskebollene.
Ha melet i en tørr gryte.
Visp det ut med litt av melken. Ha så i resten av melken og rør til sausen koker opp.
La den småkoke i ca 5 minutter.
 
Rør av og til så sausen ikke svir i bunnen
(dette punktet eksperimenterte jeg litt...)
 
Tilsett osten og la den smelte i den varme sausen.
 
Bland fiskebollene i og gi dem et godt oppkok.
Rør av og til.
Smak til med salt.
 
Av kokte grønnsaker passer det godt med gulrøtter og brokkoli

 
Jeg må innrømme at jeg er strålende fornøyd med mitt aller første forsøk på å lage hvit saus!
eller det ble jo ostesaus siden det ble kremost i sausen da...
Smakte i hvert fall godt!
 

 
Blir spennende å se hva man får neste gang når man blar over til neste side, eller hva
Ingrid Espelid Hovig ?

tirsdag, august 26, 2014

"H A V" a Vognteppe






Noen ganger jobber man best under press...
Det er jo ikke akkurat som en baby kommer brått på, man har jo sett at magen til en av sine beste venninner har vokst og vokst. Også har man lurt litt da, skal man kjøpe eller lage, lage eller kjøpe.
Beslutningen ble en kombinasjon, dagen jeg fikk vite at min nye bestevenn ble født bestilte jeg stoff som kom i posten. Deretter startet ukesoppdraget nemlig å brodere et vognteppe, eller dynetrekk om du vil, i hardangersøm. Jeg gikk ut i fra målene på det minste dynetrekket som er 65X80.

Broderte hvitt på hvitt, og som ellers har mønsteret blitt til underveis.
Jeg hadde nesten gjort ferdig en del, klippet litt feil og dermed ble det å ta opp alt man hadde gjort og finne på noe nytt som kunne fungere ut fra klippefeilen. Da slipper man i hvert fall å gå og lure på om alt går i fra hverandre. Er jo en fordel å ha det så gaven er anvendelig og er det noe man har skjønt er at småbarnsforeldre er glade i vaskemaskinene sine!
 
Når ikke man er baby lenger er det jo mulig lage seg en innerpute så man kan bruke det som en pyntepute senere. Jeg ble ferdig kvelden før gaven skulle overrekkes, fikk vasket det og hengt det til tørk. Strykejernet var varmt klokka syv om morgningen og man tok en ekstra tur hjem for å hente og pakke inn gaven før man dro på første besøket, som var en utrolig koselig kveld!
 
Gleder meg hvert fall til å bli kjent med den lille sjarmøren til Tuttakanutta og Gemalen!
 
 

mandag, august 11, 2014

En solskinnsdag uten telefjernhet


Denne duken har vært ferdig en god stund, men noen ting havner i glemmeboka i det man holder på å ferdigstille jobbingen før sommer og ferie. Tradisjonen tro gikk klokka av armen og man kunne for tre uker stolt si at nå har jeg ferie!
I vill entusiasme over muligheten for å reise på tur med familie kaster man det man har i hendene, pakker sekken og tar livet som det faller seg. Denne sommeren har vært fylt med mange, lange og varme solskinnsdager. Når det imidlertid ikke har vært solskinn har man blitt utfordret med torden. Begge værtypene medfører i hvertfall usedvanlig lite blogging, det kan man jo heller benytte sensommeren til.


Det viktigste med sommerferien er jo ikke alltid hva man gjør sammen, men at man er tilstede og nærværende med familie og venner. Det er moro å sammen legge bort alt det kjedelige, normale og hverdagslige og heller være glade, sprø og utforskende sammen. Slikt blir det ferieminner av.
I år ha jeg aktivt gått inn på å holde min telefjernhet på et minimum. Jeg var ikke på avvenning, så jeg har nok tatt en titt på telefonen min og sjekket facebook en gang i mellom, men ikke så mye som jeg ville gjort vanligvis.
Sommeren har blitt delt med andre og gått til å gjøre koselige ting som å reise sammen på lange og korte bilturer, strandbesøk med bading, grilling, lesing av bøler og små håndarbeidsprosjekter. Det er også godt å ha litt alenetid sammen.
 



Det har gått overraskende greit å ikke hele tiden sjekke hva alle andre driver med og la telefonen ligge i bunnen av en sekk, om man i det hele tatt tok den med. Det var faktisk ganske fint å ikke være limt fast til en elektronisk duppedings som medfører at man mobavviser de som faktisk vil tilbringe tiden sammen med deg. Det føltes litt 1980-1990 å gjøre avtaler om hvilket klokkeslett man skulle møtes og at alle faktisk holdt avtalen uten at det ble brukt telefon. Det var moro å lene seg tilbake og følge flyten, finne de gode historiene og sommer minnene uten å konstant oppdatere seg på hva alle andre drev på med. I år visste jeg jo ikke helt når eller hvor jeg skulle på ferie da det meste var ordnet, og man "bare skulle" bli med. Det er moro å være spontan og ta livet som det faller seg....


Etter disse telefonene ble smartere og smartere er det ikke relativt sjelden at man plutselig føler at man sitter på et gammeldags sms party. Man kan oppleve at alle rundt deg sitter  ikke lenger deltar i samtalen men heller sitter og knaster på duppedingsene enten det er for å tekste noen som ikke er der, sjekke face, se på videosnutter eller sende bildechatter til noen som sitter på andre siden av bordet.  Jeg må innrømme at jeg har gjort det selv, og jeg kan fint være telefjern og telefornærmende selv jeg. Men sommerferien har vært en ypperlig tid for å stoppe opp og gjøre meg selv bevisst på avhengigheten min. Det går fint å ta en pause og se at livet fortsetter ganske så fint uten wifi og konstante oppdateringer.

Sommerferien er over for i år, ett år til nestegang. Det er litt trist å si farvel til en sommer som har vært så fin og minnerik. Det er  mørkere om kveldene og høsten nærmer seg siden jeg ikke lenger kan sove med laken, men har måttet innse at kveldene er kaldere og dyna er det som hjelper. Det er på tide å forbrede seg å få på plass hverdagen og nye utfordringer og se frem mot neste sommer og håpe den blir like bra, om ikke bedre. Denne duken kan minne om en varm, lang sommerkveld med familie og venner. Jeg håper i hvertfall at jeg kan øve meg sammen familie og venner på å se fjesene til hverandre uten at de blir lyst opp av en liten firkantet dings.

søndag, juni 22, 2014

Tilsynet for høg moral!

Det er vel ikke helt stuereint å innrømme sine "guilty pleasures" ? Det er jo mye musikk, bøker og filmer som man er flau over å like. Jeg har jo flere ganger presentert denne sangen som en slager, til andres overraskelse, forskrekkelse og forargelse.
I den siste tiden har jeg hatt utrolig "dilla" på å høre på "Fru. Johnsen" på spotify og youtube. Det hersker jo ingen tvil her om at jeg er blitt grundig påvirket og hjernevasket av den rå og frekke popmusikken som mine foreldre har hørt på. Storbonden og husfrua har jo slengt inn slagere som "Fru.Johnsen", "hva har du under blusen Ruth " og "fuglen Svein" på spillelista over sære slagere.
Dette har jo jeg regnet som helt vanlig musikk, helt til man er sammen med andre som ikke er vant med slike episke og stemningsskapende sanger. Det er da det kommer frem at det er jeg som er litt rar som hører på disse norske sangene. Jeg vil vel heller si at det er andre familier som har sviktet, at de ikke har overlevert slike skatter i generasjon etter generasjon.  Jeg vet ikke hvem som er rarest, jeg som står frem med mine guilty pleasures eller alle andre som forsøker febrilsk å skjule dem.  En dag kommer nok fasaden til å slå sprekker, og hykleriet kommer frem i dagens lys. Like greit å være ærlig med en gang.

I dag virker det som at det er få som tilbyr norskspråklige og fortellende sanger med snært og humor, men Bare Egil Band og Gartnerlosjen har jo ført dette videre. For å hylle min guilty pleasure fikk jeg en ide som måtte testes ut. Denne gangen ble det et "bilde" i korssting og hardangersøm. Jeg gikk for grått og hvitt med svart bakgrunn da dette passer til det meste. Aller mest passet det til rammen jeg hadde liggende klar for et slikt prosjekt.
 
Nå har jeg i alle år trodd at "Fru. Johnsen" var et særnorsk fenomen, det var det altså ikke! Jeg burde jo ant bedre da sangen kom fra en tid der man virkelig satte pris på å oversette utenlandske sanger og lage norske versjoner. Ved en sen Youtube kveld kom jeg nemlig over en fremførelse av Jeanne C.Reiley som sang "Harper Valley PTA". Det kommer jo frem at sangen er skrevet av Tom T.Hall i 1968, og at Jeanne C.Reiley  klarte å toppe både Billboard´s hått hundre og U.S country singel´s kartet med denne sangen.
 
Etter hva jeg har sett på the world wide web er jo at Norge har gjort særdeles lite ut av denne sangen. I Norge har det liksom holdt med at Inger Lise Rypdal fremførte den. I Uniten derimot ble teamaet i sangen filmatisert i 1978 og i 1981 ble det laget tv serie av "Fru.Johnsen" sitt liv.
Det er jo tydelig at en sang om dobbeltmoral og hykleri var mye mer kontroversielt i Norge, enn i USA. I Norge ble sangen oppfattet som blasfemisk, og indremisjonen skal ha krevd forbud. Sangen ble også debattert i Stortinget! I Untiten lagde de i tillegg en oppfølger på sangen. jeg har aldri hørt noen norsk versjon. Det ville vel vært alt for opprivende for indre misjonen, og Stortinget har jo ikke debattert norske pop sanger på lang tid så de ville jo vært ute av trening på dette feltet!
Det hadde vært utrolig morsomt om Inger Lise Rypdal lagde en versjon av denne, på norsk selvfølgelig! Da kunne hun jo tatt seg en pause fra salget av kosttilskuddet. Kanskje hun kunne stilt på "på grensen til allsang" med en ny slæger også!

I alle tider har man hentet inspirasjon fra tidligere musikksjangre. Så nå venter jeg spent på den neste "oversettelsesbølgen". Jeg håper jo at det denne gangen også vil komme sanger med snært og humor, med et lite snev av alvor. I vente tiden har man jo bloggere som oversetter utenlandske sanger til norsk, men det blir ikke det samme å lese det som å høre det fremført. Om musikk Norge mangler ideer på hvordan man kan oversette sangene kan de jo ta en titt på bloggen Sanger på norsk for inspirasjon. Det er jo liten forskjell på generasjonene og alle er så liberale for tiden så man kan jo bare håpe på en ny musikalsk løsrivelse. Det er lenge siden sist norsk popmusikk har skapt store reaksjoner og konflikter slik at det havner på stortinget for debatt, kanskje på tide med en ny runde?






 

mandag, juni 09, 2014

Ingen fart uten bart, i Trønderbataljonen!


 
For en stund siden var jeg og Frk.Blå på besøk hos Tuttakanutta og gemalen på middag. Da fikk jeg en skikkelig fin serviett. På den stod det at det ikke ble fart uten bart.
Og ganske så riktig, siden vi alle hadde fått barteservietter ble det både mye futt og fart rundt bordet den kvelden! På vei hjem fra det trivelige laget hos Tuttakanutta fant jeg ut at jeg kunne jo lage noe ut av denne glimrende Trønderloven. Inspirert av denne servietten som var tynget med trøndersk livsvisdom, gikk jeg i gang med hvitt stoff og tråd, også brukte jeg litt grå tråd for å brodere lov nummer tre på stoffet. Resultatet ble som vist nedenfor.

Trønderen er overalt. Noen har emigrert fra Trønderlag til andre deler av landet for å "spre det glade budskap". Andre blir i Trønderlag for å rendyrke kulturen og språket. Noen flytter tilbake når savnet blir for stort. I samspillet med trøndern dukker det opp noe som kalles "skaptrønder". De finnes mer eller mindre overalt der trønderen befinner seg. Man merker deres tilstedeværelse ved at de har slekt fra trønderlag, de bruker skinnvest, mokkasiner med hvite sokker i, bart og når trønderens tilstedeværelse er stor kan de begynne å herme etter dialekten.
 
Det finnes noen som har gått offentlig i media og erkjent at de er skaptrøndere. Terje Strømdal, "Glam" fra Wig Wam og sist men ikke minst Kong Harald har gått ut og innrømmet at de er trøndere innerst inne i hjerterota.
 
Det er nok neppe tilfeldig at de har gått ut offentlig og innrømmet en slik sjokkerende nyhet. De har vel funnet ut at det var bedre å innrømme dette selv før media fikk ferten i slike nyheter. Ved å ta kontroll over situasjonen har de sluppet mange uheldige pressesaker. Den dagen Terje Strømdal bestemmer seg for å anlegge bart, Glam fra WigWam kommer med en dunk med hjemmebrent og Kong Harald kommer med lisseslips og full trønderbunad på neste norgesturne!
Slottets media konsulenter så vel for seg sjokkerende nyheter i media om Kong Harald gikk ut og sa at Vålerenga er et drittlag, og at Rosenborg er best! Da er det tryggere å ta en mer forsiktig fremgangsmåte ved å la han gå ut offentlig og si "jeg er skaptrønder og jeg er stolt av det!". På den måten slipper vi å bli republikk med det første. Ganske trygt og godt for hvem ville hatt en BlåBlå president?!

Det er vel ikke gjort i en fei å finne ut at man innerst inne føler seg, og er, en trønder. Det starter nok med en grundig selvransakelse, eller kanskje rett og slett en åpenbaring som kommer plutselig.
Jeg er, eller skulle ha vært en trønder! Det er jo lett å tro at man kan fjerne den "indre" trønderen og dermed fornekter sine følelser ved enten moralske eller religiøse grunner. Det kan jo heller ikke være lett for den nærmeste familie at man plutselig har en trønder i familien uten at man har verken slekt eller lyst til å være trønder. Dessuten er det jo flere vanskelige valg som dukker opp; føler man seg som Nord eller Sør trønder, liker man karsk og sodd? hva gjør jeg nå som 50 øringen er gått ut av myntsamlingen, og må jeg gå språkkurs for å beherske dialekten?

 
 
Det trønderske språket er jo en kunstart. Tonefallet, uttalelsen og ikke minst holde styr på alle betydningene av ordene som brukes. Om man sier at man er klar, så betyr jo det at du er sliten. Om man forteller at man er klar i føtern, ja da sier man jo at man er sliten i benet og ikke i foten. Og om du da skriker så betyr jo ikke det nødvendigvis at man skriker, men at man gråter. Er det rart man blir forvirra? Men det er jo de forskjellene som gjør det ekstra moro å omgås trøndere! Man vet aldri helt hva de mener med de ordene de bruker. Ved en tilfeldighet kom jeg over denne geniale bloggen som kan gi deg tips på enkelte ord og uttrykk på trøndersk.
 
 

Lyckliga gatan viste oss alle i 1999 hvordan urbane oslofolk kunne gå i trening for å bli medlem i Trønderbataljonen. Jeg antar at Trønderlovene var en viktig del av grunnopplæringen der. Jeg har aldri gått på slik opplæring, men så lærer man mye med "Learning by doing"!
Ved å omgås trøndere støtt og stadig både på jobb og privat kan man øve på sære ord, humor og all kunnskap som innehas. Man kan lett bli mistenkt får å være trønder selv om man ikke har antydning til dialekt. Det avgjørende punktet for å avsløre om man er ekte eller skaptrønder er vel om man har inngående kjennskap til hjemmebrenning eller ikke, selv om ingen driver med det i dag! Jeg har til og med hørt at trøndere ikke kan bli fyllesyke. Bare det er jo et godt argument for å lære seg trønderloven og emigrere! Link om opplæringen ligger her hos Trønderbataljonen .Er det kanskje noe for deg?

Jeg lurte på hva som er det beste med å være trønder, så jeg spurte en, og fikk til svar at det beste med å være trønder er at man elskes over alt! Om dette stemmer kan jeg ikke skjønne at ikke flere blir trøndere og/eller skaptrøndere. Det ville jo garantert gitt deg flere likes!
 
 
 

søndag, juni 08, 2014

Den ensomme rytter!

Da er årets første sykkeltur gjennomført. Den startet litt vaklende, kanskje ikke så rart med tanke på at man syklet hjem fra årets første sommerkalas. Å finne balansen etter en trivelig kveld med en koselig gjeng er ikke like lett. Men verken jeg eller de stillestående bilene ble skadet i det første forsøket på å rulle ned bakken, så man kan jo si seg fornøyd bare med det.

Når man skal ut på tur er det jo viktig å være forberedt. Man kan blant annet følge fjellvettreglene...

 1. Legg ikke ut på lang tur uten trening.
Litt usikker på om jeg har overholdt dette punktet om å ikke legge ut på langtur uten trening. Jeg har jo tatt denne turen før, nærmere bestemt i fjor. Med tanke på at dette var årets første sykkeltur, så sier det kanskje seg selv, at jeg ikke har syklet turen frem og tilbake uker før jeg nå skulle sette meg på sykkelen og tråkke hjemover. Jeg har jo trening med tanke på at det ikke er første gangen jeg har satt meg på en sykkel, samtidig er man kanskje ute av trening siden det er et år siden sist man slang seg på "silke svarten". Da det er ett år siden sist er det vanskelig å si om turens lengde skulle være tilpasset min fysiske og psykiske formen, men jeg føler at erfaringen og utstyret jeg hadde med var noenlunde tilpasset. Vær og føreforhold var man særdeles lite oppdatert på, men man lever bare en gang. Eller YOLO som kidsa ville sagt det!

2. Meld fra hvor du går.
Dette punktet har jeg gjort grundig reserch på fra tidligere turerfaringer. Jeg har fulgt opp dette så nå meldte jeg om mine planer til den nærmeste familie som bistod med å frakte forpakningen med sykkel, hjelm og veske til startpunktet. Jeg meldte også fra om mine planer til øvrige gjester og verten på hvordan min plan for å komme seg hjem, samt at jeg i ett vilt øyeblikk sendte en sms til frk.blå om at frk. hardanger satt på brelett sykkelen hjem.

Jeg vet ikke om regelverket på å bruke telefonen og skrive tekstmeldinger mens man sykler er like akseptert som om man skulle kjørt bil. Siden jeg ikke har hørt at det ikke er lov føler jeg at jeg har holdt meg innenfor lovverket på det punktet! Jeg vet i hvert fall at jeg startet å sykle ca 00.58. (Med det tidspunktet så virket vel ikke det så omtrentlig, men virker litt nøyaktig. Samtidig er det litt omtrentlig da jeg allerede hadde begynt å sykle når jeg sendte det.)

Trikset med å melde fra om hvor du går er at man skal kunne finne deg om man skulle få ett uhell. Det er lett å la seg distrahere over små og store sightser og ufattelige gode ideer når man er på vei hjemover. Det kan dermed lett oppstå at man tar en eller flere avstikkere på veien. Jeg tok imidlertid ansvar og meldte fra på face at jeg var kommet hjem slik at man slapp unna unødige leteaksjoner. Dessuten var man lur så man gjorde en avtale med storbonden og husfrua o m at jeg skal ned på gården i løpet av dagen i dag.

Det kunne imidlertid tatt en omvei da jeg støtt og stadig får gode ideer på avstikkere på veien. men da jeg postet på face at jeg var kommet hjem slapp jeg jo at det igangsettes unødige leteaksjoner. Dessuten hadde jeg jo vært ekstra lur og gjort avtale med storbonden og husfrua om at jeg skulle komme ned til gården i løpet av dagen i dag.

3. Vis respekt for været og værmeldingen
Her tok jeg en skikkelig rå sjanse. En gammel regel, antagelig fra en gammel høvding eller sjøulk eller noe lignende, sier at man alltid skal respektere en dårlig værmelding, men ikke ubetinget stole på godværsmeldinger. Uansett værmelding bør man være rustet mot været. Jeg hadde jo da ikke fått med meg noen værmeldig så jeg var jo kanskje særdeles uforbredt på om det kunne regne. Kan vel si at jeg rett og slett hadde litt flaks og at været var med meg!

4. Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som kreves.

 
Jeg hadde nok ingen ryggsekk, men jeg hadde faktisk en veske som kunne romme flaske/r med vin, musikk, nøkler, lommebok og mobil. Denne er plassert trygt opp i sykkelkurven. Basis utstyret for enhver langtur. Jeg hadde imidlertid ikke med kniv eller spade. Heller ikke regntøy eller lue, men jeg hadde faktisk med vanter. Jeg har i hvert fall fulgt rådet som kommer fra husfrua om at man bør alltid ha en veske som kan romme en vinflaske eller to, alternativt en spritflaske, alt etter dagsformen. Det fører jo videre til neste punktet.

5. Lytt til erfarne turfolk.
Tidligere råd fra storbonden, husfrua, bjørnefamilien og øvrige har jo gjort at man har lært en ting eller ti. Jeg snakket også med min lokale medlemsforening denne kvelden og diskuterte viktige spørsmål som for eksempel veivalg, forholdene på veien, tidsbruk og lignende. Hadde jeg møtt noen i løypa kunne jeg jo spurt dem for oppdaterte forhold videre fremover. Men siden folk flest ikke går eller sykler lenger, med mindre de kan kalle seg supermosjonister, så var det særdeles få å spørre. Nå hadde jeg jo flaks slik at jeg er jo så og si lokalkjent, samtidig så kan jo forholdene endre seg stort på ett år. Kanskje spesielt med tanke på de områdene som er under veiarbeid.

Man trenger ikke å drive med ekstremsport for å føle at man lever. Når kommunene spinker og sparer fører det til at reparasjoner av gangveien ikke prioriteres. Sprekker,hull,humper og mørkelagte gangveier fører til en spenning man ikke visste fantes. Man vet aldri hva slags underlag som venter en og om man i det hele tatt sitter igjen med tenner etter en sykkeltur.  Den manglende oppfølgingen av gangveier kan forøvrig ha sammenheng med at folk flest ikke lenger går eller sykler langs veien, men man kjører overalt.

6. Bruk kart og kompass.
Man rådes til å alltid ha med kart og kompass på turene og ikke minst at man lærer seg å bruke det. Det sies at man lærer av erfaring, og det er vel en smule sent å lære seg dette for en nattlig sykkeltur. Jeg ser også en utfordring med å i det hele tatt klare å lese dette kartet og fikle med et kompass når man skal hjem fra et kalas. Jeg valgte heller å følge fuglene sitt eksempel og dro hjemover ved å følge veien som er temmelig retningsgivende, samt mitt indre kompass...

7. Gå ikke alene.
Turen hadde sikkert blitt hyggelig med turfølge som kunne tatt ansvar for meg om uhellet var ute. Likevel gikk det jo rimelig bra å dra hjemover alene. Da slapp man nemlig faremomentet ved å krasje med hverandre. Turen var nok ikke like morsom og hyggelig som det fremstår på favoritt programmet "på hjul med Dag Otto".  Jeg hadde jo musikk i veska i tilfelle jeg fikk behov for å fjerne lyden av alle fuglene som "sang". Maken til kaklete gjeng midt på natta skal man lete lenge etter.

8.Vend i tide, det er ingen skam å snu.
Det var jo ingen vits i å vende da jeg hadde flaks med været, jeg slapp jo å slå ut hele gebisset, eller skrape opp halve kroppen med å kræsje med sykkel.

 
9. Spar på kreftene og grav deg ned om nødvendig.
Jeg føler jeg holdt et jevnt tempo, de som kjørte forbi i taxi kan jo ha en annen opplevelse. Jeg gikk faktisk ikke av sykkelen før jeg kom til brua, der måtte jeg gå ett par lange steg før jeg kom på toppen og kunne suse nedover igjen. For lite mat og drikke kan gjøre deg slapp, og du kan miste motet. Da jeg allerede hadde vært på kalas var dette behovet allerede dekket. Jeg sparte på kreftene med å se på sightser og nyte turen. Jeg fikk jo sett tre kirker, et grendehus med fest, en skole og mange mange hus. Ikke så mange folk, men jo færre som var ute og gikk jo færre var det å sykle ned.

Man må ikke vente med å grave seg ned til man er utslitt.  HUSK: Den vanskelige fasen i en nødsituasjon er å ta beslutningen om nødly tidlig nok, mens du ennå har krefter til å grave en hule. Men du skal være godt forberedt, så tren på å grave nødly før du kommer i en vanskelig situasjon. Lær deg også å se etter egnet "tomt" mens du sykler. Nå hadde ikke jeg behov for å grave meg ned eller finne nødly. Men jeg har en følelse av at jeg imponerte stort for den som gikk forbi meg i det jeg lå med rumpa i været for å knipse bilde av sykkel i solnedgang, før jeg suste videre nedover bakken med musikken fra et Kim Larsen Nachspiel.
Det er netter som dette som gir deg smaken av sommer!