Vognteppe "Caspian"

Tiden flyr!

Jeg synes ikke det var lenge siden jeg lagde bryllupsgave til "kokken og bakeren".

Som en naturlig del av kontraktsinngåelsen mellom "kokken og bakeren" har det kommet en liten lærling. "Han nye" kom i februar så det har allerede gått en stund siden han fikk sin aller første bursdagsgave!

"han nye" måtte jo også få et dynetrekk i hardangersøm. Jeg har her brukt hvit sultan med hvitt perlegarn nummer 8 og nummer 5. Mønsteret ble til underveis. Det var også ekstra spenning knyttet til om jeg fikk dette ferdig når "han nye "skulle komme da jeg klarte å gå tom for tråd rett før ferdigstillelsen.



 

Når man gir hjemmelagede gaver er det jo alltid spennende om gaven faktisk blir brukt eller ikke. fordelen med disse vognteppene i Hardanger er jo at man kan bruke eller sy en litt stor innepute og bruke det som pyntepute dersom man skulle feige ut. Det var derfor ekstra koselig å se at gaven har vært i bruk både hjemme til hverdags og til fest.

 

  

Han nye i gjengen er ganske så sjarmerende og blid kar. Det mest utrolige er at han allerede har rukket å være med i to tv serier og han er ikke ett år engang. Det lover bra for fremtiden og ikke minst pensjonspoengene han måtte opparbeide seg i en lang yrkeskarriere!

 

 

 

Jeg starter med snurrebarter!

Da er de aller første stingene i follobunaden tatt! Jeg starter med bartene også får vi ta det gradvis derfra.

Jeg brukte litt tid på å psyke meg opp før de første stingene, men det er godt å ha gode og støttende nettverk. Både blant venner og kjente, og ikke minst vilt fremmede på Facebook.

Det stod nemlig at man skulle ha 1 dmc tråd. Det var nok til å vippe meg av pinnen. Jeg har stort sett brodert med perlegarn og ikke mouline garn. De gangene jeg har brukt online har det vært ut fra eget hode og ikke oppskrift. Mentorer mine både privat og Facebook lærte meg at en tråd er en tråd trukket ut av de seks trådene. Syntes det hørtes og så veldig spinkelt ut. Men når det kom ned på stoffet ser det riktig ut.

Jeg synes jeg fikk det passe greit til og baksiden det ikke alt for ikke ut den heller. Brukte en time på denne barten så hei hvor det går. Blir spennende å se hvor jeg er etter 70 timer. 

Bilputen "Blåmann"

Jeg har lenge hatt planer om å gå til anskaffelse av min egen bil. Jeg har i flere år vært så heldig å kunne ha gode gamle "silkesvarten" på beite. Det er jo hyggelig å kunne ha hestekrefter på lån, men det er jo enda mer stas å kunne disponere sin egen bil. Etter lang og tro tjeneste viste "silkesvarten" flere og flere tegn på at det var på tide å la han gå over til den andre siden. Den Volvo stasjonsvognen endte ikke opp som lim slik vanlige hester gjør, men jeg liker å tenke på at det ikke er umulig at han gikk over til å bli spiker.
For tidenes mest ubesluttsomme menneske er det greit å legge litt press på seg selv. Jeg ga meg selv en frist på at jeg måtte gjøre tidenes innkjøp i god tid før ferieturen. "Villmarkens ukjente datter" skulle jo på fjelltur i år og jeg fikk beskjed om at det var andre som skulle sitte på med meg. Dermed hadde jeg ikke noe annet valg enn å gjøre tidenes innkjøp til å kunne gjennomføre en fjelltur. Her står det ikke på innsats og dedikasjon i hvert fall!

Da jeg begynte å lete tok jeg kontakt med Verksmesteren for å få litt tips og triks på hvilke biler man skulle skygge unna og hvilke man kunne gå for. Jeg fikk litt tips og triks før jeg tok turen til et adopsjonsfirma som har vært i bransjen lenge og som virker ganske seriøse og greie. Jeg fant en snerten liten sak som jeg tok med på prøve kjøring. Verksmesteren var super grei og stilte opp for en rask helsesjekk. Det er jo en kjent sak at når man skal kjøpe seg hest må man sjekke tennene på dyret. Så her tok vi en titt på ytre og indre organer. På vei tilbake til adopsjonsfirmaet følte jeg at jeg og denne blå bilen alltid hadde hørt sammen. Man kan vel si at det var kjærlighet ved første blikk!
Burde nok sett på flere biler, men noen ganger må man bare satse. Så da ble det meg og lille blå!
Selvfølgelig må jo bilen ha ett navn og det var tydelig for meg og andre at det måtte bli "Blåmann".

Blåmann og jeg har hatt en super fin sommer. Vi har hatt første prøveturen med husfrua på shopping. Deretter var det naturlig å reise til mine besteforeldre for å "vise frem bilen". Mine besteforeldre er jo gravlagt så det ble egentlig mer å dra for å besøke gravstedene deres. Men om de hadde vært her hadde det vært naturlig å vise frem vidunderet til dem. Og når man var flink å besøke dem når de var her bør man jo fortsette å se til at de har fine blomster på gravstedene.
Ellers har vi vært på harry handel, fjelltur, besøkt familie og venner på hytter i Sverige og Norge og det er stas å reise og handle mat på butikken.
Blåmann er lett på foten og rask på bremsen. Han er drøy i kosten og han er akkurat passe stor.

Da jeg vokste opp hadde nesten alle biler grelle pynteputer. Jeg aner ikke hvorfor man hadde det i bilene og jeg vet heller ikke hvorfor man sluttet med det. Mystisk! Jeg fant derfor ut at når jeg endelig har fått min aller første bil måtte jeg ha bilpute som kunne pynte opp i baksetet. Da ville det også bli lett for gjester å vite hva bilen heter. Dermed var det bare å finne en pute og brodere et putetrekk i hardangersøm. Jeg har også ordnet gjestebok/reisedagbok slik at langturene kan noteres ned. Også sist men ikke minst må man ha quizbok i tilfelle gjestene i baksetet kjeder seg og føler seg for å underholde sjåføren og øvrige passasjerer....

 

Første steget mot nål og tråd på Follobunaden

Kunsten å kunne utsette ting har virkelig blitt perfeksjonert i sommer. Ikke minst at man lærer seg evnen til å lage seg unnskyldninger på hvorfor man ikke har gjort det man skulle ha påbegynt. Men selv om jeg ikke har helt de store resultatene å vise til etter denne sommeren så har det jo skjedd noe...

Den første utfordringen, eller unnskyldningen var at man starter med det som visstnok kalles grunnsting. Jeg har aldri lært grunnstingene, og jeg hadde hvert fall ikke hørt om det. Så da var det å sette i gang med å Google etter tips og triks på hvordan man faktisk sydde disse grunnstingene. Det første grunnstingene jeg skulle begynne med er et slags rutenett med korssting over.

Det virket jo greit det, men du verden så lite informasjon det ligger på internett hvordan man gjorde dette. Mulig det er noen hemmelige søkeord. Bunadsfolket har i hvert fall gjort sitt for at man ikke skal finne en lett måte å lære teknikkene. Antagelig lurt fordi man da kan selge mer. Litt dumt for de som faktisk vil lære og beholde kunnskapen om hvordan man gjør disse stingene. Kniplingssømmen, det andre grunnstinget, må jeg komme tilbake til da det er enda verre å finne på internett og sosiale medier.

I frykt for å ødelegge stoffet når jeg skal sette i gang med å sy fant jeg en gammel stoffbit og tok meg noen prøverunder. Planen er å gjøre dette på begge grunnstingene før jeg begynner å brodere på stoffet.

Den andre utfordringen, eller unnskyldningen, hvorfor jeg ikke har fått gjort så mye er at stakken er vevd i ull. Ull og sommer i Norge blir varmt. I år har det i tillegg vært tidenes varmeste sommer på lang tid så det å sitte med store stoffbiter med ull på fanget har ærlig talt ikke virket så forlokkende. Da er det lettere med mindre stoffbiter i Hardangersøm. Og jeg fikk jo noen prosjekter i sommer som jeg måtte gjøre unna i en fei så da var det enda mer greit å benytte seg av denne unnskyldningen.

 

Den siste utfordringen, eller unnskyldningen, jeg har å komme med på hvorfor det har skjedd fint lite er at jeg har blitt litt skremt. Jeg har jo flere støttepersoner som heier på og spør hvordan det går og fremgangen i prosjektet. Jeg ble i sommer tipset om å sjekke vevingen på stoffet da det var noen som hadde opplevd å få stoff med hull i. Dette hadde ikke blitt oppdaget før man var halvveis. Så for å lære av andres feil sjekket jeg i dag stakket. Og jammen meg fant jeg denne knuten på baksiden av stoffet. Jeg fikk litt hetta og har hørt med nære og kjære. Takk og lov for facebook grupper som kan gi hjelp og bistand til en nybegynner. Ikke minst butikken der vi kjøpte materialene kunne berolige meg med at dette kunne forekomme i skjøten av vevingen og at det ikke var noe å bekymre seg for. Man ser det ikke på fremsiden og festingen virker god.

 I dag har jeg altså gått gjennom stoffene og sett etter feil og mangler uten å funnet noe. Nå ligger bunaden pent sortert i en plastboks, og jeg er nærmere enn noen gang til å ta min nål og tråd så jeg kan gyve løs på bunadsstakken. Jeg begynner i hvert fall å gå tom for grunner til å utsette syingen. Og jeg vet jeg burde begynne med en gang for tiden  tikker og går...

Starten på det store mesterstykket: Brodering av Follobunad

I storfamilien har vi lenge snakket om bunadsbrodering. Tanteungene blir jo eldre og eldre for hvert år og konfirmasjonstiden nærmer seg. Det er enda ett par år igjen da den eldste er snart 13 år gammel. Det har vært snakket om brodering, kursgåing, falske og ekte bunader, fargevalg. Meningene er mange og varierte. Vi kunne fortsatt å prate om det, men når det kommer til stykket er det vel bare å sette i gang. Skal man bli ferdig til konfirmasjonen er det jo fint å ha god tid så man slipper å sitte og stresse med dette de siste ukene før konfirmasjonen. 17.mai i år ble det avtalt at Husfrua, Storestorebror med kone og Konfirmanten skulle møte opp den 26.05.18 klokka 11.00 hos den lokale husflidbutikken for å bestille og kjøpe materialpakke til Follobunaden.

Fargevalgene er flere i Follobunaden. I lang tid har dette vært et samtaletema og valgene har endret seg fra hver samtale. Det er jo ett plagg man skal benytte resten av sitt liv både til hverdags og til fest. Okei, kanskje ikke så mye til hverdags, men så ofte anledningen byr seg. Det er jo liten vits i å lage en bunad der man er misfornøyd over fargevalgene slik at den bare henger i et skap sammen med møllen. Derfor var det greit at Konfirmanten selv fikk velge kombinasjonen selv. Da vi plutselig var i butikken sa hun at den kombinasjonen hun ønsket seg er den hun har pratet minst om.

 

For å få et godt grunnlag fortalte butikkpersonalet om den røde og den grønne stakken. Den røde er laget av damask og ryktene skal ha det til at denne er vanskeligere å brodere. Dette er visst fordi denne er av damask og at den har mindre påtegnet mønster. Dermed må man fikse noen av blomstene i mønsteret på egenhånd. Den grønne stakken er av ull, og den har mer påtegnet mønster i blomstene. Konfirmanten ble som alle andre ville ha blitt i veldig tvil om hva man skulle velge. Dermed så alle i butikken på meg (som om jeg har noen preferanser eller peiling om bunadsbroderi). Jeg vil jo at Konfirmanten skulle bli fornøyd så jeg sa at hun ikke må basere sitt valg ut fra hva som blir enklest for meg, men at hun velger en kombinasjon hun blir fornøyd med.
Dermed ble det grønn stakk og rødt liv. Dermed jublet jeg innvendig og ble litt lettet over at jeg får brodere den "enkle" pakka.

 

Det ble informert at de som har bunadsbrodering som jobb bruker rundt en 14 dager. Dette tilsvarer rundt 70 timer med brodering. Jeg har dermed laget meg en liten oversikt så jeg kan notere meg hvor mange timer jeg har brukt frem til 70 timer. Da får vi se hvor langt jeg har kommet når tidsskjemaet er utfylt. Jeg har jo noe broderierfaring, men det er jo hardangersøm og korssting. Jeg har ikke bedrevet så mye annen type broderi så her får man nye utfordringer i dette ukesoppdraget. Eller ukesoppdrag er vel å være alt for optimistisk, vi får heller kalle det mesterstykke eller "svenneprøve".

 

Jeg hentet materialpakken den 09.06.18, og da jeg pakket opp og så på alt som fulgte med av nåler, broderirammer, broderi og monterings cd fikk jeg akutt startvansker. Jeg vet jeg må bare begynne, men jeg må bare finne ut om jeg skal begynne på det vanskeligste først eller om jeg kan utsette det litt til. Egentlig kan jeg ikke utsette det alt for lenge for broderiet må bli ferdig slik at vi kan sende bunaden til montering. Det er vel bare å bite tennene sammen og sette i gang med prosjektet.

 

pynteputen "Åhhh åååå Nå nå"

 

For flere år siden pusset min bror opp soverommet til min eldste niese. I den anledning så malte jeg ett veggmaleri. Bak meg hadde jeg to elleville barn som hoppet i senga. Jeg stod altså med ryggen til og malte på veggen. I det jeg snur meg er minstemann i fritt fall mot gulvet.

jeg rekker bare å rope ut "åhhhh åååååå nå nå" i det jeg grabber tak i han og redder han fra å slå seg gul og blå. Siden den gangen har jeg og han hatt en felles greie med at vi sier "åhhhh åååååå nå nå".

Noen ganger slenger vi på flere og flere nåer etter hva som passer seg. Det kan sies i streng, snill og morsom måte. Med andre ord et allsidig uttrykk. Understrekes som oftest med vill vifting av pekefinger for å understreke alvoret i uttrykket...

 

I anledning nevøens niårs bursdag spurte jeg hva han ønsket seg. Da var svaret at han ønsket seg en pute som jeg hadde laget til han.

Det var alt jeg hadde av informasjon.

 

Det er ikke så ofte man får et ønske om myke hjemmelagede gaver, og hvertfall ikke fra en gutt som blir ny år. Så her må man jo benytte sjansen for den kommer sikkert ikke igjen!

Jeg hadde lilla Sultan liggende i skapet og tenkte at det var en grei farge for en gutt.

 Hvitt på hvitt holder seg ikke i den nyansen over tid, og hvertfall ikke på et gutterom.

Jeg gikk likevel for hvit tråd da mønsteret kom tydeligere frem. Jeg har brukt perlegarn nummer 5,8 og 12. Derfor ser hodeskallene som er laget i korssting litt mer lilla ut enn det andre broderiet.

 Mønsteret ble som vanlig til underveis. Denne gangen var det Pinterest som bidro sterkt med inspirasjon. Jeg ville at den skulle være litt tøff og gikk for hodeskalle og knokler slik jeg gjorde på dette prosjektet : visdomsord til en spellemann

 Det er alltid spennende å gi fra seg hjemmelagede gaver. Man har jo brukt tid og energi på å lage noe som man ikke helt vet om noen i det hele tatt synes er pent. Man gir jo en liten del av seg selv når man har laget gaven og mønsteret underveis. Denne puten brukte jeg en måned på.

Denne mottakeren godkjente hvert fall puta da det ble vill jubel i stua. Det kan jo skyldes at han også fikk noen penger sånn i tilfelle puta var totalt skivebom. Men det hender at han nå nevner at han har den og bruker den på rommet sitt.

 

Vognteppet "Oscar"

Alle burde ha en Oscar i livet sitt en eller annen gang.

Jeg er ganske heldig for jeg har hatt opptil flere.

Først ut var Farfar som hadde det som mellomnavn.

Deretter stiftet jeg bekjentskap med verdens tregeste saksbehandlingsverktøy.

Så kom verdens fineste hund, cocker spanielen Oscar Nilen.

Og nå har altså en blid og fin fyr med navn Oscar kommet til verden. Han kom til verden i august 2017 så det er ganske tydelig at jeg ikke er verdens raskeste til å legge ut det jeg har laget.

 

Vi starter med å vise baksiden av vognteppet. Det er jo greit å kunne ha pynt på både fremsiden og baksiden så kan man jo ha litt variasjon og lure folk til å tro at man har to forskjellige vogn tepper 

 Når baksiden var gjennomført kan man gå videre til fremsiden.

 

 Jeg har brodert på hvit sultan med hvitt perlegarn i nummer 5 og 8. Mønsteret ble til underveis og jeg gjorde så godt jeg kunne for å komme innenfor målene til en babydyne. Man kan også finne eller lage pute som matcher målene og bruke det som pyntepute dersom man feiger ut. På sommeren kan man også bruke den bare som et tynt pledd uten vinterdyne. Mulighetene er mange.

 

Julegave til verksmester R.Bruun

Som seg hør og bør er julen en tid for overraskelser og gaver. I 2017 ble det overlevert en overraskende julegave til Verksmester R.Bruun. Jeg antok at dette var en gave han ikke hadde maken til, eller at han visste at han ønsket seg fra før. Da jeg kom over denne fantastiske prislisten på face book fant jeg fort ut at denne måtte jeg forsøke å lage min versjon av. Den verste konsekvensen av denne prislisten er vel at verksmesteren kommer til å gå med økonomiske tap da den ikke følger konsumprisindeksen.

 

 

Utfordringen med slike bilder er å få til balanse i plassering av tekst og border i forhold til bilderammen. Jeg fant en skrifttype jeg syntes var passe til både ramme og tekst så var det bare å sette i gang med millimeterpapir og tegne ut mønster. Deretter fant jeg en bord jeg syntes passet og i stedet for det opprinnelige mønsteret fant jeg mønster på fastnøkler som jeg tilpasset til borden.

Når jeg først var i gang måtte jeg jo forsøke å brodere fastnøkler i hardangersøm også. Jeg måtte lage mønsteret selv da jeg merkelig nok ikke klarte å finne mønster på det på internett.
 

Da broderiet var vasket, presset og tørket var det på tide å montere det i ramme med kartong bak. Kartongen kan jo egentlig varieres i det uendelige alt etter hva man måtte ønske. Jeg var i jule-modus og gikk for julerødt. Jeg har i grunnen ikke funnet noen god måte å montere slike broderier på så jeg legger det på glasset, deretter pappen også forsøker jeg å brette det fint før papp platen legges på. Jeg har hørt at noen bruker lim, men jeg tør ikke å gjøre det i tilfelle det skulle oppstå misfarging/stygge merker på stoffet. til en eventuell neste gang vurderer jeg alternativt å lage et diskret korssting langs kantene og sy bildet og kartongen sammen.

 

Så da broderiet var pakket og klart satte jeg meg i bilen, fant adressen på googlemaps og kjørte avgårde for å "nisse" overraskelsen på plass utenfor døra. Klarte å gjennomføre uten å bli avslørt noe som alltid er spennende. Noe jeg kom på når jeg kjørte hjemover var at kanskje verksmesteren hadde tatt seg juleferie og rest vekk fra bilverkstedet sitt... Så for sikkerhetsskyld måtte jeg sende et pip på telefonen og få bekreftet at pakken var mottatt og klart under juletreet til julaften.
Det er alltid spennende når man skal overraske noen med hjemmelagede gaver. Spesielt for man vet jo aldri om man har truffet helt med motiv og idé og man kan jo lett virke litt psyko. Spesielt når man kommer med en overraskende gave på trappen. Jeg må innrømme at jeg skvatt litt da jeg plutselig fant bilde på verksmesterens instagramkonto. Det føltes nesten litt narsissistisk å like et bilde av noe man har laget selv. Nå var det heller det at jeg likte at verksmesteren likte gaven han hadde fått og det varmet nok like godt i hjerteroten min å få tilbakemelding på at en overraskende julegave falt i smak.

#hverdagslykke