Da jeg skulle legge meg til å sove i går viste telefonen at jeg kun hadde anledning til å ringe nødnummer. Når jeg tenkte over det i dag tidlig så viste telefonen nettopp denne beskjeden ved åtte tiden i går også. Jeg har dermed vært uten telefon hele natta. Da man aldri vet helt når det er behov for en kan det jo være greit med en telefon som fungerer!
Jeg lå da altså i senga i dag tidlig og jobbet med å reparere telefonen min. Jeg skrudde den av, jeg skrudde den på. Jeg skrudde den opp og jeg skrudde den igjen. Ingen ny beskjed kom, enn den jeg allerede hadde fått, om at telefonen var uten nettverk.
Da jeg har to varebestillinger jeg går og venter på, samt at man som sagt aldri vet om det er behov for en rundt omkring så er det jo temmelig greit å være tilgjengelig på telefon.
Jeg fikk tømt alle bilder over på pc før jeg gikk for å oppsøke profesjonell hjelp, man vet jo aldri, det kunne jo vært at man måtte sende den på sykehus eller alt måtte slettes.
Da jeg hadde opplevelsen av at det var gruelig kaldt ute så hadde jeg tatt på med jeans og t skjorte. Da jeg kom ut på andre siden av huset (les den siden uten skygge) så var det slettes ikke kaldt i det hele tatt. Da jeg ikke gadd å gå ned for å skrifte igjen tenkte jeg ja ja får la det stå til og gå slik man var kledd. Da jeg hadde kommet ned til veien kapitulerte jeg i forholdt til tanken om å gå hele veien til senteret, så jeg ventet på bussen. Da kom den lille storebroren min og holdt meg med selskap. Bussjåføren ble veldig skuffa når han ikke skulle være med, han hadde til og med kjørt slik at det skulle være lettere å få inn barnevogna.
Når jeg kom inn på senteret har det jo kommet tre steder man kan henvende seg for telefoniske problemer. Jeg valgte den som het Telenor, mest på grunn av at jeg har Telenor og når jeg har et problem mener jeg de burde være mest egnet til å fikse det for meg.
Jeg ventet og ventet og ventet til det endelig ble min tur.
Jeg: Hei, jeg har ett problem... Telefonen min sier jeg ikke har noe nettverk og at jeg kun får ringe nødsamtaler.
Ekspeditøren: Okei, du må nok ha nytt sim kort,har du pinkoden?
Jeg: Neeei den husker jeg ikke, må jeg ha den? Bruker ikke pin til vanlig...
Ekspeditøren: Har du den hjemme?
Jeg: jaaaa jeg har den jo ett eller annet sted hjemme, men jeg har flytta så jeg vet ikke helt hvor den er...
Ekspeditøren: Du kan få ny pin men det koster to hundre kroner, eller gå hjem å finne ut hva pin koden er.... Uten den kan jeg ikke hjelpe deg!
Han står og ser nå bekymret på batteriet som han ikke tør å fjerne i frykt for at jeg ikke har pinkoden.
Jeg: eeeeh, du kan godt ta batteriet ut for jeg har skrudd av pinkoden...
Ekspeditøren: bruker du ikke pinkode???
Ser han nå er dypt sjokkert over at det er mulig å bruke en telefon uten pinkode. Ekspeditøren tar av batteriet.
Ekspeditøren: OI!!! Dette var et skikkelig gammelt simkort, jeg har aldri sett et slikt ett i hele mitt liv jeg. Det må jo være skikkelig gammelt. Neimenn ikke rart dette virker. De som finnes i dag er hvite skjønner du...
Jeg: å ja, nei du det er vel kanskje litt gammelt, men det har jo fungert greit til nå da så.... det simkortet er vel nesten litt forhistorisk..
Ekspeditøren: ja, nei det var vel på tide å bytte ut dette!
Jeg fikk utlevert en konvolutt med nytt simkort og betaler for meg. Da jeg ikke har funnet ut hvordan jeg får kopiert alle kontaktene, for jeg har da lagret alle på simkort og ikke på telefonen, må jeg be pent om at han kan fikse det for meg. Ekspeditøren himer litt med øynene men han gjør da som han blir bedt om. Når jeg gikk ut av butikken gikk jeg ut med en følelse av å være skikkelig gammel...
Har jo ikke akkurat lyst til å innse det når man i år avslutter ett tiår og begynner på ett nytt. Nei det beste er vel å fortrenge det faktumet og fortsette som før!
Da telefonen endelig virket kunne jeg få hørt på telefonsvareren. jeg ble kalt ut på oppdrag om å kjøpe med en agurk, og noen tomater samt vg, Når jeg kom hjem på gården skulle jeg da låne bilen og hente pappa hos store storebror. Da jeg var på fult firsprang ut butikken hørte jeg at jeg var overlegen. Jeg snur meg og der er jammen meg Sigrun, ble jo nesten et lite bloggtreff på butikken! Lillebonden skulle hjem fra ferie så jeg fikk tilbudet om å bli kjørt hjem til gården. Frekk som jeg var så takket jeg ja til det tilbudet.
Etter å kjørt pappa hjem fikk jeg pakket med meg ett par tunge ting man ikke har drasset med seg hjem når man skulle. Jeg fikk da lånt bilen opp så jeg slapp å slepe med meg den tunge posen opp bakken i solsteiken. Jeg fikk da også dratt på tur og gjort innkjøp av en sammenleggbar solseng som nå står på min terrasse, samt at jeg fikk tak i verdens kuleste brett.
Jeg har lenge vært på jakt etter et brett til å bære ting i, frem og tilbake fra kjøkkenet. Jeg har fulgt med på fragmenter en liten stund nå. Hun har startet opp (nett)butikken Alle tiders hjem
som ligger i Ås. På nettsiden så jeg at hun hadde brett med "Thums up". Det vekket minner fra India turen jeg var på for noen år siden. Jeg tok meg selv i å lære bort fakta om denne brusen til hun som driver butikken og en tilfeldig kunde. Men da lærte jo de noe nytt i hvert fall! Virket som at hun var litt overrasket over at det var en brus.
Da jeg kom hjem igjen var det skifte av klær og en tur på tredemølle og sykkel så jeg fikk lagt igjen ett par kilometer, eller litt over en mil som det også kan kalles. Når treninga var unnagjort var det bare å fyre opp grillen og spre deilige lukter av kylling fylt med feta og vårløk i nabolaget.
Til å ha gjort egentlig ganske lite i dag, ble det i grunnen en ganske begivenhetsrik dag allikevel. Alltid moro med ferie der ingen dag er planlagt for man vet aldri helt hva dagen vil bringe!
Jeg lå da altså i senga i dag tidlig og jobbet med å reparere telefonen min. Jeg skrudde den av, jeg skrudde den på. Jeg skrudde den opp og jeg skrudde den igjen. Ingen ny beskjed kom, enn den jeg allerede hadde fått, om at telefonen var uten nettverk.
Da jeg har to varebestillinger jeg går og venter på, samt at man som sagt aldri vet om det er behov for en rundt omkring så er det jo temmelig greit å være tilgjengelig på telefon.
Jeg fikk tømt alle bilder over på pc før jeg gikk for å oppsøke profesjonell hjelp, man vet jo aldri, det kunne jo vært at man måtte sende den på sykehus eller alt måtte slettes.
Da jeg hadde opplevelsen av at det var gruelig kaldt ute så hadde jeg tatt på med jeans og t skjorte. Da jeg kom ut på andre siden av huset (les den siden uten skygge) så var det slettes ikke kaldt i det hele tatt. Da jeg ikke gadd å gå ned for å skrifte igjen tenkte jeg ja ja får la det stå til og gå slik man var kledd. Da jeg hadde kommet ned til veien kapitulerte jeg i forholdt til tanken om å gå hele veien til senteret, så jeg ventet på bussen. Da kom den lille storebroren min og holdt meg med selskap. Bussjåføren ble veldig skuffa når han ikke skulle være med, han hadde til og med kjørt slik at det skulle være lettere å få inn barnevogna.
Når jeg kom inn på senteret har det jo kommet tre steder man kan henvende seg for telefoniske problemer. Jeg valgte den som het Telenor, mest på grunn av at jeg har Telenor og når jeg har et problem mener jeg de burde være mest egnet til å fikse det for meg.
Jeg ventet og ventet og ventet til det endelig ble min tur.
Jeg: Hei, jeg har ett problem... Telefonen min sier jeg ikke har noe nettverk og at jeg kun får ringe nødsamtaler.
Ekspeditøren: Okei, du må nok ha nytt sim kort,har du pinkoden?
Jeg: Neeei den husker jeg ikke, må jeg ha den? Bruker ikke pin til vanlig...
Ekspeditøren: Har du den hjemme?
Jeg: jaaaa jeg har den jo ett eller annet sted hjemme, men jeg har flytta så jeg vet ikke helt hvor den er...
Ekspeditøren: Du kan få ny pin men det koster to hundre kroner, eller gå hjem å finne ut hva pin koden er.... Uten den kan jeg ikke hjelpe deg!
Han står og ser nå bekymret på batteriet som han ikke tør å fjerne i frykt for at jeg ikke har pinkoden.
Jeg: eeeeh, du kan godt ta batteriet ut for jeg har skrudd av pinkoden...
Ekspeditøren: bruker du ikke pinkode???
Ser han nå er dypt sjokkert over at det er mulig å bruke en telefon uten pinkode. Ekspeditøren tar av batteriet.
Ekspeditøren: OI!!! Dette var et skikkelig gammelt simkort, jeg har aldri sett et slikt ett i hele mitt liv jeg. Det må jo være skikkelig gammelt. Neimenn ikke rart dette virker. De som finnes i dag er hvite skjønner du...
Jeg: å ja, nei du det er vel kanskje litt gammelt, men det har jo fungert greit til nå da så.... det simkortet er vel nesten litt forhistorisk..
Ekspeditøren: ja, nei det var vel på tide å bytte ut dette!
Jeg fikk utlevert en konvolutt med nytt simkort og betaler for meg. Da jeg ikke har funnet ut hvordan jeg får kopiert alle kontaktene, for jeg har da lagret alle på simkort og ikke på telefonen, må jeg be pent om at han kan fikse det for meg. Ekspeditøren himer litt med øynene men han gjør da som han blir bedt om. Når jeg gikk ut av butikken gikk jeg ut med en følelse av å være skikkelig gammel...
Har jo ikke akkurat lyst til å innse det når man i år avslutter ett tiår og begynner på ett nytt. Nei det beste er vel å fortrenge det faktumet og fortsette som før!
Da telefonen endelig virket kunne jeg få hørt på telefonsvareren. jeg ble kalt ut på oppdrag om å kjøpe med en agurk, og noen tomater samt vg, Når jeg kom hjem på gården skulle jeg da låne bilen og hente pappa hos store storebror. Da jeg var på fult firsprang ut butikken hørte jeg at jeg var overlegen. Jeg snur meg og der er jammen meg Sigrun, ble jo nesten et lite bloggtreff på butikken! Lillebonden skulle hjem fra ferie så jeg fikk tilbudet om å bli kjørt hjem til gården. Frekk som jeg var så takket jeg ja til det tilbudet.
Etter å kjørt pappa hjem fikk jeg pakket med meg ett par tunge ting man ikke har drasset med seg hjem når man skulle. Jeg fikk da lånt bilen opp så jeg slapp å slepe med meg den tunge posen opp bakken i solsteiken. Jeg fikk da også dratt på tur og gjort innkjøp av en sammenleggbar solseng som nå står på min terrasse, samt at jeg fikk tak i verdens kuleste brett.
som ligger i Ås. På nettsiden så jeg at hun hadde brett med "Thums up". Det vekket minner fra India turen jeg var på for noen år siden. Jeg tok meg selv i å lære bort fakta om denne brusen til hun som driver butikken og en tilfeldig kunde. Men da lærte jo de noe nytt i hvert fall! Virket som at hun var litt overrasket over at det var en brus.
Til å ha gjort egentlig ganske lite i dag, ble det i grunnen en ganske begivenhetsrik dag allikevel. Alltid moro med ferie der ingen dag er planlagt for man vet aldri helt hva dagen vil bringe!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar