fredag, juli 12, 2013

Første ferieuke: dag fire

På feriedag nummer fire våknet jeg ved ni tiden, eller det var vel kanskje nærmere ti da. I det jeg strakk meg kom jeg borti boka mi. Eller det er jo bare en bok jeg låner, det er jo biblioteket som faktisk eier den. Uansett, jeg kom borti den og fant ut at er det ferie så kan man da lese på senga når man vil. Så jeg leste helt til telefonen min begynte å ringe. Jeg ville jo ikke være helt overlegen og ikke ta telefonen heller. Hvert fall når den endelig fungerte.
På andre siden var gårdsfrua som kunne fortelle at nå var den store pakken jeg ventet så spent på kommet med en lastebil. De flyttet den store pakken fra en stor hvit lastebil over på en liten gul lastebil som bor fast på gården. Dette var synet som stod på gårdsplassen.
Når jeg er ute og kjører lastebil føler jeg meg som en hestejente, eller slik jeg antar at det føles å være hestejente. Og i dag hadde jeg med en hjelpemann på ferden. På pakka stod det at den veide 200 kilo, så spenningen var stor når man skulle løfte den av planet hjemme hos meg selv. Vi var jo bare to som kunne bære denne lille pakka. Men å forberede seg på det verste kan av og til være temmelig greit. Da blir det liksom ikke så ille, for det var da mye lettere enn 200 kilo! Vet ikke hvor tung den var, men jeg og hjelpemannen klarte da å bære den ned alle trappene til leiligheten. Vel inne kunne vi pakke opp esken og da åpenbarte denne spisestue sofaen seg:
Er den ikke pen? Jeg har brukt lang tid på å finne ut hvilken spisestuesofa jeg ville ha, og da jeg endelig fant den var de tomme i butikken og hos leverandøren. Butikken hadde faktisk solgt den siste sofaen 20 minutter før jeg kom inn og fant den! Nedturen var stor og butikken ga svar til meg når jeg spurte men ikke de svarene jeg ville ha. Så da fant man ut hvem leverandøren var og tok direkte kontakt. Noen ganger må man få fikset det slik at man får det som man vil! Jeg er i hvert fall strålende fornøyd med sofaen min!
På vei tilbake med bilen fant jeg ut at det kunne være lenge til jeg kom meg hjem og at jeg mest sannsynlig havnet på stranda i løpet av dagen i dag. Jeg fikk dermed pakket med meg badetøy og diverse andre ting som kunne være greit for en dag på stranda.

Når man kom ned til gården var det ei med et brennende ønske om å komme seg på tur til Enebakk. Ikke bare var ønsket om å reise til Enebakk, men i tillegg YTRE! Det eneste stedet man frivillig reiser inn til denne delen av Follo er for å besøke Havaristen. Som alltid var det masse fine ting der til en billig penge. I tillegg er det jo ALT mulig! Jeg endte opp med ganske så mange ting man bare måtte ha! Blant annet harelår til 40 kroner og en liten sag til å benytte i skogen...  Favoritten var imidlertid de tyske ankelsokkene som var priset til tre euro! Tenke seg til å kunne reise til ytre Enebakk for å kjøpe seg tyske ankelsokker, blir ikke mer eksotisk enn det!

Når vi kom hjem så fikk gårdsfrua og storbonden satt i gang med å lage middag mens jeg dro hjem og fikk slengt de matvarene som skulle i fryseren, nettopp der... I fryseren. Mens jeg stod og pakket ut varer nede i garasjen så jeg en skygge fare forbi. Det var sykkelfantomet. Jeg har lest mye om troll og skrømt i det siste siden jeg leser om norrøn mytologi for tiden, og jeg ble litt engstelig for hva jeg virkelig hadde sett. Når jeg skulle til å gå mot trappeoppgangen min møtte jeg sykkelfantomet på vei tilbake i fullt firsprang med et hvitt spann i sin hånd. Jeg hilste pent og fortsatte med mitt. Når jeg hadde fått ordnet mine ting på plass så jeg at det var hengt opp lapp om at det var nå mulig å hente maling fra sameiet til å male skilleveggene på terrassen. Så da skjønte jeg jo at det var maling han hadde hentet. Så jeg kunne jo ikke være noe dårligere og jeg hentet meg ett spann jeg også før jeg dro til gården og spiste middag.

Etter middagen byttet man klær og tok seg en tur på stranda. Bad er obligatorisk enda så drittkaldt det er! Det som er digg er å sole seg tørr og lese bok. Når man var tørr kunne man gå hjem. Da jeg var kommet hjem satte jeg i gang med å male skilleveggene. Det blir nok to strøk da det har vært stygge merker på veggene. Det var i hvert fall det jeg og hundedamen som bor i nabolaget enige om. Jeg fikk tipset om hvor malingen stod, og vi var begge fornøyde med grå fargen. Alt er i grunnen bedre enn en spraglete betongvegg!
 

Ingen kommentarer: