"H A V" a Vognteppe

Noen ganger jobber man best under press...

Det er jo ikke akkurat som en baby kommer brått på, man har jo sett at magen til en av sine beste venninner har vokst og vokst. Også har man lurt litt da, skal man kjøpe eller lage, lage eller kjøpe.

Beslutningen ble en kombinasjon, dagen jeg fikk vite at min nye bestevenn ble født bestilte jeg stoff som kom i posten. Deretter startet ukesoppdraget nemlig å brodere et vognteppe, eller dynetrekk om du vil, i hardangersøm. Jeg gikk ut i fra målene på det minste dynetrekket som er 65X80.

Broderte hvitt på hvitt, og som ellers har mønsteret blitt til underveis.

Jeg hadde nesten gjort ferdig en del, klippet litt feil og dermed ble det å ta opp alt man hadde gjort og finne på noe nytt som kunne fungere ut fra klippefeilen. Da slipper man i hvert fall å gå og lure på om alt går i fra hverandre. Er jo en fordel å ha det så gaven er anvendelig og er det noe man har skjønt er at småbarnsforeldre er glade i vaskemaskinene sine!

 

Når ikke man er baby lenger er det jo mulig lage seg en innerpute så man kan bruke det som en pyntepute senere. Jeg ble ferdig kvelden før gaven skulle overrekkes, fikk vasket det og hengt det til tørk. Strykejernet var varmt klokka syv om morgningen og man tok en ekstra tur hjem for å hente og pakke inn gaven før man dro på første besøket, som var en utrolig koselig kveld!

 

Gleder meg hvert fall til å bli kjent med den lille sjarmøren til Tuttakanutta og Gemalen!

 

 

En solskinnsdag uten telefjernhet

Denne duken har vært ferdig en god stund, men noen ting havner i glemmeboka i det man holder på å ferdigstille jobbingen før sommer og ferie. Tradisjonen tro gikk klokka av armen og man kunne for tre uker stolt si at nå har jeg ferie!
I vill entusiasme over muligheten for å reise på tur med familie kaster man det man har i hendene, pakker sekken og tar livet som det faller seg. Denne sommeren har vært fylt med mange, lange og varme solskinnsdager. Når det imidlertid ikke har vært solskinn har man blitt utfordret med torden. Begge værtypene medfører i hvertfall usedvanlig lite blogging, det kan man jo heller benytte sensommeren til.

Det viktigste med sommerferien er jo ikke alltid hva man gjør sammen, men at man er tilstede og nærværende med familie og venner. Det er moro å sammen legge bort alt det kjedelige, normale og hverdagslige og heller være glade, sprø og utforskende sammen. Slikt blir det ferieminner av.
I år ha jeg aktivt gått inn på å holde min telefjernhet på et minimum. Jeg var ikke på avvenning, så jeg har nok tatt en titt på telefonen min og sjekket facebook en gang i mellom, men ikke så mye som jeg ville gjort vanligvis.
Sommeren har blitt delt med andre og gått til å gjøre koselige ting som å reise sammen på lange og korte bilturer, strandbesøk med bading, grilling, lesing av bøler og små håndarbeidsprosjekter. Det er også godt å ha litt alenetid sammen. 

Det har gått overraskende greit å ikke hele tiden sjekke hva alle andre driver med og la telefonen ligge i bunnen av en sekk, om man i det hele tatt tok den med. Det var faktisk ganske fint å ikke være limt fast til en elektronisk duppedings som medfører at man mobavviser de som faktisk vil tilbringe tiden sammen med deg. Det føltes litt 1980-1990 å gjøre avtaler om hvilket klokkeslett man skulle møtes og at alle faktisk holdt avtalen uten at det ble brukt telefon. Det var moro å lene seg tilbake og følge flyten, finne de gode historiene og sommer minnene uten å konstant oppdatere seg på hva alle andre drev på med. I år visste jeg jo ikke helt når eller hvor jeg skulle på ferie da det meste var ordnet, og man "bare skulle" bli med. Det er moro å være spontan og ta livet som det faller seg....

Etter disse telefonene ble smartere og smartere er det ikke relativt sjelden at man plutselig føler at man sitter på et gammeldags sms party. Man kan oppleve at alle rundt deg sitter  ikke lenger deltar i samtalen men heller sitter og knaster på duppedingsene enten det er for å tekste noen som ikke er der, sjekke face, se på videosnutter eller sende bildechatter til noen som sitter på andre siden av bordet.  Jeg må innrømme at jeg har gjort det selv, og jeg kan fint være telefjern og telefornærmende selv jeg. Men sommerferien har vært en ypperlig tid for å stoppe opp og gjøre meg selv bevisst på avhengigheten min. Det går fint å ta en pause og se at livet fortsetter ganske så fint uten wifi og konstante oppdateringer.

Sommerferien er over for i år, ett år til nestegang. Det er litt trist å si farvel til en sommer som har vært så fin og minnerik. Det er  mørkere om kveldene og høsten nærmer seg siden jeg ikke lenger kan sove med laken, men har måttet innse at kveldene er kaldere og dyna er det som hjelper. Det er på tide å forbrede seg å få på plass hverdagen og nye utfordringer og se frem mot neste sommer og håpe den blir like bra, om ikke bedre. Denne duken kan minne om en varm, lang sommerkveld med familie og venner. Jeg håper i hvertfall at jeg kan øve meg sammen familie og venner på å se fjesene til hverandre uten at de blir lyst opp av en liten firkantet dings.

Tilsynet for høg moral!

Det er vel ikke helt stuereint å innrømme sine "guilty pleasures" ? Det er jo mye musikk, bøker og filmer som man er flau over å like. Jeg har jo flere ganger presentert denne sangen som en slager, til andres overraskelse, forskrekkelse og forargelse.
I den siste tiden har jeg hatt utrolig "dilla" på å høre på "Fru. Johnsen" på spotify og youtube. Det hersker jo ingen tvil her om at jeg er blitt grundig påvirket og hjernevasket av den rå og frekke popmusikken som mine foreldre har hørt på. Storbonden og husfrua har jo slengt inn slagere som "Fru.Johnsen", "hva har du under blusen Ruth " og "fuglen Svein" på spillelista over sære slagere.

Dette har jo jeg regnet som helt vanlig musikk, helt til man er sammen med andre som ikke er vant med slike episke og stemningsskapende sanger. Det er da det kommer frem at det er jeg som er litt rar som hører på disse norske sangene. Jeg vil vel heller si at det er andre familier som har sviktet, at de ikke har overlevert slike skatter i generasjon etter generasjon.  Jeg vet ikke hvem som er rarest, jeg som står frem med mine guilty pleasures eller alle andre som forsøker febrilsk å skjule dem.  En dag kommer nok fasaden til å slå sprekker, og hykleriet kommer frem i dagens lys. Like greit å være ærlig med en gang.

I dag virker det som at det er få som tilbyr norskspråklige og fortellende sanger med snært og humor, men Bare Egil Band og Gartnerlosjen har jo ført dette videre. For å hylle min guilty pleasure fikk jeg en ide som måtte testes ut. Denne gangen ble det et "bilde" i korssting og hardangersøm. Jeg gikk for grått og hvitt med svart bakgrunn da dette passer til det meste. Aller mest passet det til rammen jeg hadde liggende klar for et slikt prosjekt.

 

Nå har jeg i alle år trodd at "Fru. Johnsen" var et særnorsk fenomen, det var det altså ikke! Jeg burde jo ant bedre da sangen kom fra en tid der man virkelig satte pris på å oversette utenlandske sanger og lage norske versjoner. Ved en sen Youtube kveld kom jeg nemlig over en fremførelse av Jeanne C.Reiley som sang "Harper Valley PTA". Det kommer jo frem at sangen er skrevet av Tom T.Hall i 1968, og at Jeanne C.Reiley  klarte å toppe både Billboard´s hått hundre og U.S country singel´s kartet med denne sangen.

 

Etter hva jeg har sett på the world wide web er jo at Norge har gjort særdeles lite ut av denne sangen. I Norge har det liksom holdt med at Inger Lise Rypdal fremførte den. I Uniten derimot ble teamaet i sangen filmatisert i 1978 og i 1981 ble det laget tv serie av "Fru.Johnsen" sitt liv.

Det er jo tydelig at en sang om dobbeltmoral og hykleri var mye mer kontroversielt i Norge, enn i USA. I Norge ble sangen oppfattet som blasfemisk, og indremisjonen skal ha krevd forbud. Sangen ble også debattert i Stortinget! I Untiten lagde de i tillegg en oppfølger på sangen. jeg har aldri hørt noen norsk versjon. Det ville vel vært alt for opprivende for indre misjonen, og Stortinget har jo ikke debattert norske pop sanger på lang tid så de ville jo vært ute av trening på dette feltet!

Det hadde vært utrolig morsomt om Inger Lise Rypdal lagde en versjon av denne, på norsk selvfølgelig! Da kunne hun jo tatt seg en pause fra salget av kosttilskuddet. Kanskje hun kunne stilt på "på grensen til allsang" med en ny slæger også!

I alle tider har man hentet inspirasjon fra tidligere musikksjangre. Så nå venter jeg spent på den neste "oversettelsesbølgen". Jeg håper jo at det denne gangen også vil komme sanger med snært og humor, med et lite snev av alvor. I vente tiden har man jo bloggere som oversetter utenlandske sanger til norsk, men det blir ikke det samme å lese det som å høre det fremført. Om musikk Norge mangler ideer på hvordan man kan oversette sangene kan de jo ta en titt på bloggen Sanger på norsk for inspirasjon. Det er jo liten forskjell på generasjonene og alle er så liberale for tiden så man kan jo bare håpe på en ny musikalsk løsrivelse. Det er lenge siden sist norsk popmusikk har skapt store reaksjoner og konflikter slik at det havner på stortinget for debatt, kanskje på tide med en ny runde?

 

Ingen fart uten bart, i Trønderbataljonen!

 

For en stund siden var jeg og Frk.Blå på besøk hos Tuttakanutta og gemalen på middag. Da fikk jeg en skikkelig fin serviett. På den stod det at det ikke ble fart uten bart.

Og ganske så riktig, siden vi alle hadde fått barteservietter ble det både mye futt og fart rundt bordet den kvelden! På vei hjem fra det trivelige laget hos Tuttakanutta fant jeg ut at jeg kunne jo lage noe ut av denne glimrende Trønderloven. Inspirert av denne servietten som var tynget med trøndersk livsvisdom, gikk jeg i gang med hvitt stoff og tråd, også brukte jeg litt grå tråd for å brodere lov nummer tre på stoffet. Resultatet ble som vist nedenfor.

Trønderen er overalt. Noen har emigrert fra Trønderlag til andre deler av landet for å "spre det glade budskap". Andre blir i Trønderlag for å rendyrke kulturen og språket. Noen flytter tilbake når savnet blir for stort. I samspillet med trøndern dukker det opp noe som kalles "skaptrønder". De finnes mer eller mindre overalt der trønderen befinner seg. Man merker deres tilstedeværelse ved at de har slekt fra trønderlag, de bruker skinnvest, mokkasiner med hvite sokker i, bart og når trønderens tilstedeværelse er stor kan de begynne å herme etter dialekten.

 

Det finnes noen som har gått offentlig i media og erkjent at de er skaptrøndere. Terje Strømdal, "Glam" fra Wig Wam og sist men ikke minst Kong Harald har gått ut og innrømmet at de er trøndere innerst inne i hjerterota.

 

Det er nok neppe tilfeldig at de har gått ut offentlig og innrømmet en slik sjokkerende nyhet. De har vel funnet ut at det var bedre å innrømme dette selv før media fikk ferten i slike nyheter. Ved å ta kontroll over situasjonen har de sluppet mange uheldige pressesaker. Den dagen Terje Strømdal bestemmer seg for å anlegge bart, Glam fra WigWam kommer med en dunk med hjemmebrent og Kong Harald kommer med lisseslips og full trønderbunad på neste norgesturne!

Slottets media konsulenter så vel for seg sjokkerende nyheter i media om Kong Harald gikk ut og sa at Vålerenga er et drittlag, og at Rosenborg er best! Da er det tryggere å ta en mer forsiktig fremgangsmåte ved å la han gå ut offentlig og si "jeg er skaptrønder og jeg er stolt av det!". På den måten slipper vi å bli republikk med det første. Ganske trygt og godt for hvem ville hatt en BlåBlå president?!

Det er vel ikke gjort i en fei å finne ut at man innerst inne føler seg, og er, en trønder. Det starter nok med en grundig selvransakelse, eller kanskje rett og slett en åpenbaring som kommer plutselig.
Jeg er, eller skulle ha vært en trønder! Det er jo lett å tro at man kan fjerne den "indre" trønderen og dermed fornekter sine følelser ved enten moralske eller religiøse grunner. Det kan jo heller ikke være lett for den nærmeste familie at man plutselig har en trønder i familien uten at man har verken slekt eller lyst til å være trønder. Dessuten er det jo flere vanskelige valg som dukker opp; føler man seg som Nord eller Sør trønder, liker man karsk og sodd? hva gjør jeg nå som 50 øringen er gått ut av myntsamlingen, og må jeg gå språkkurs for å beherske dialekten?

 

 

Det trønderske språket er jo en kunstart. Tonefallet, uttalelsen og ikke minst holde styr på alle betydningene av ordene som brukes. Om man sier at man er klar, så betyr jo det at du er sliten. Om man forteller at man er klar i føtern, ja da sier man jo at man er sliten i benet og ikke i foten. Og om du da skriker så betyr jo ikke det nødvendigvis at man skriker, men at man gråter. Er det rart man blir forvirra? Men det er jo de forskjellene som gjør det ekstra moro å omgås trøndere! Man vet aldri helt hva de mener med de ordene de bruker. Ved en tilfeldighet kom jeg over denne geniale bloggen som kan gi deg tips på enkelte ord og uttrykk på trøndersk.

 

 



Lyckliga gatan viste oss alle i 1999 hvordan urbane oslofolk kunne gå i trening for å bli medlem i Trønderbataljonen. Jeg antar at Trønderlovene var en viktig del av grunnopplæringen der. Jeg har aldri gått på slik opplæring, men så lærer man mye med "Learning by doing"!

Ved å omgås trøndere støtt og stadig både på jobb og privat kan man øve på sære ord, humor og all kunnskap som innehas. Man kan lett bli mistenkt får å være trønder selv om man ikke har antydning til dialekt. Det avgjørende punktet for å avsløre om man er ekte eller skaptrønder er vel om man har inngående kjennskap til hjemmebrenning eller ikke, selv om ingen driver med det i dag! Jeg har til og med hørt at trøndere ikke kan bli fyllesyke. Bare det er jo et godt argument for å lære seg trønderloven og emigrere! Link om opplæringen ligger her hos Trønderbataljonen .Er det kanskje noe for deg?

Jeg lurte på hva som er det beste med å være trønder, så jeg spurte en, og fikk til svar at det beste med å være trønder er at man elskes over alt! Om dette stemmer kan jeg ikke skjønne at ikke flere blir trøndere og/eller skaptrøndere. Det ville jo garantert gitt deg flere likes!

 

 

 

Den ensomme rytter!

Da er årets første sykkeltur gjennomført. Den startet litt vaklende, kanskje ikke så rart med tanke på at man syklet hjem fra årets første sommerkalas. Å finne balansen etter en trivelig kveld med en koselig gjeng er ikke like lett. Men verken jeg eller de stillestående bilene ble skadet i det første forsøket på å rulle ned bakken, så man kan jo si seg fornøyd bare med det.

Når man skal ut på tur er det jo viktig å være forberedt. Man kan blant annet følge fjellvettreglene...

 1. Legg ikke ut på lang tur uten trening.

Litt usikker på om jeg har overholdt dette punktet om å ikke legge ut på langtur uten trening. Jeg har jo tatt denne turen før, nærmere bestemt i fjor. Med tanke på at dette var årets første sykkeltur, så sier det kanskje seg selv, at jeg ikke har syklet turen frem og tilbake uker før jeg nå skulle sette meg på sykkelen og tråkke hjemover. Jeg har jo trening med tanke på at det ikke er første gangen jeg har satt meg på en sykkel, samtidig er man kanskje ute av trening siden det er et år siden sist man slang seg på "silke svarten". Da det er ett år siden sist er det vanskelig å si om turens lengde skulle være tilpasset min fysiske og psykiske formen, men jeg føler at erfaringen og utstyret jeg hadde med var noenlunde tilpasset. Vær og føreforhold var man særdeles lite oppdatert på, men man lever bare en gang. Eller YOLO som kidsa ville sagt det!

2. Meld fra hvor du går.

Dette punktet har jeg gjort grundig reserch på fra tidligere turerfaringer. Jeg har fulgt opp dette så nå meldte jeg om mine planer til den nærmeste familie som bistod med å frakte forpakningen med sykkel, hjelm og veske til startpunktet. Jeg meldte også fra om mine planer til øvrige gjester og verten på hvordan min plan for å komme seg hjem, samt at jeg i ett vilt øyeblikk sendte en sms til frk.blå om at frk. hardanger satt på brelett sykkelen hjem.

Jeg vet ikke om regelverket på å bruke telefonen og skrive tekstmeldinger mens man sykler er like akseptert som om man skulle kjørt bil. Siden jeg ikke har hørt at det ikke er lov føler jeg at jeg har holdt meg innenfor lovverket på det punktet! Jeg vet i hvert fall at jeg startet å sykle ca 00.58. (Med det tidspunktet så virket vel ikke det så omtrentlig, men virker litt nøyaktig. Samtidig er det litt omtrentlig da jeg allerede hadde begynt å sykle når jeg sendte det.)

Trikset med å melde fra om hvor du går er at man skal kunne finne deg om man skulle få ett uhell. Det er lett å la seg distrahere over små og store sightser og ufattelige gode ideer når man er på vei hjemover. Det kan dermed lett oppstå at man tar en eller flere avstikkere på veien. Jeg tok imidlertid ansvar og meldte fra på face at jeg var kommet hjem slik at man slapp unna unødige leteaksjoner. Dessuten var man lur så man gjorde en avtale med storbonden og husfrua o m at jeg skal ned på gården i løpet av dagen i dag.

Det kunne imidlertid tatt en omvei da jeg støtt og stadig får gode ideer på avstikkere på veien. men da jeg postet på face at jeg var kommet hjem slapp jeg jo at det igangsettes unødige leteaksjoner. Dessuten hadde jeg jo vært ekstra lur og gjort avtale med storbonden og husfrua om at jeg skulle komme ned til gården i løpet av dagen i dag.

3. Vis respekt for været og værmeldingen

Her tok jeg en skikkelig rå sjanse. En gammel regel, antagelig fra en gammel høvding eller sjøulk eller noe lignende, sier at man alltid skal respektere en dårlig værmelding, men ikke ubetinget stole på godværsmeldinger. Uansett værmelding bør man være rustet mot været. Jeg hadde jo da ikke fått med meg noen værmeldig så jeg var jo kanskje særdeles uforbredt på om det kunne regne. Kan vel si at jeg rett og slett hadde litt flaks og at været var med meg!

4. Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som kreves.

 

Jeg hadde nok ingen ryggsekk, men jeg hadde faktisk en veske som kunne romme flaske/r med vin, musikk, nøkler, lommebok og mobil. Denne er plassert trygt opp i sykkelkurven. Basis utstyret for enhver langtur. Jeg hadde imidlertid ikke med kniv eller spade. Heller ikke regntøy eller lue, men jeg hadde faktisk med vanter. Jeg har i hvert fall fulgt rådet som kommer fra husfrua om at man bør alltid ha en veske som kan romme en vinflaske eller to, alternativt en spritflaske, alt etter dagsformen. Det fører jo videre til neste punktet.

5. Lytt til erfarne turfolk.

Tidligere råd fra storbonden, husfrua, bjørnefamilien og øvrige har jo gjort at man har lært en ting eller ti. Jeg snakket også med min lokale medlemsforening denne kvelden og diskuterte viktige spørsmål som for eksempel veivalg, forholdene på veien, tidsbruk og lignende. Hadde jeg møtt noen i løypa kunne jeg jo spurt dem for oppdaterte forhold videre fremover. Men siden folk flest ikke går eller sykler lenger, med mindre de kan kalle seg supermosjonister, så var det særdeles få å spørre. Nå hadde jeg jo flaks slik at jeg er jo så og si lokalkjent, samtidig så kan jo forholdene endre seg stort på ett år. Kanskje spesielt med tanke på de områdene som er under veiarbeid.

Man trenger ikke å drive med ekstremsport for å føle at man lever. Når kommunene spinker og sparer fører det til at reparasjoner av gangveien ikke prioriteres. Sprekker,hull,humper og mørkelagte gangveier fører til en spenning man ikke visste fantes. Man vet aldri hva slags underlag som venter en og om man i det hele tatt sitter igjen med tenner etter en sykkeltur.  Den manglende oppfølgingen av gangveier kan forøvrig ha sammenheng med at folk flest ikke lenger går eller sykler langs veien, men man kjører overalt.

6. Bruk kart og kompass.

Man rådes til å alltid ha med kart og kompass på turene og ikke minst at man lærer seg å bruke det. Det sies at man lærer av erfaring, og det er vel en smule sent å lære seg dette for en nattlig sykkeltur. Jeg ser også en utfordring med å i det hele tatt klare å lese dette kartet og fikle med et kompass når man skal hjem fra et kalas. Jeg valgte heller å følge fuglene sitt eksempel og dro hjemover ved å følge veien som er temmelig retningsgivende, samt mitt indre kompass...

7. Gå ikke alene.

Turen hadde sikkert blitt hyggelig med turfølge som kunne tatt ansvar for meg om uhellet var ute. Likevel gikk det jo rimelig bra å dra hjemover alene. Da slapp man nemlig faremomentet ved å krasje med hverandre. Turen var nok ikke like morsom og hyggelig som det fremstår på favoritt programmet "på hjul med Dag Otto".  Jeg hadde jo musikk i veska i tilfelle jeg fikk behov for å fjerne lyden av alle fuglene som "sang". Maken til kaklete gjeng midt på natta skal man lete lenge etter.

8.Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Det var jo ingen vits i å vende da jeg hadde flaks med været, jeg slapp jo å slå ut hele gebisset, eller skrape opp halve kroppen med å kræsje med sykkel.

 

9. Spar på kreftene og grav deg ned om nødvendig.

Jeg føler jeg holdt et jevnt tempo, de som kjørte forbi i taxi kan jo ha en annen opplevelse. Jeg gikk faktisk ikke av sykkelen før jeg kom til brua, der måtte jeg gå ett par lange steg før jeg kom på toppen og kunne suse nedover igjen. For lite mat og drikke kan gjøre deg slapp, og du kan miste motet. Da jeg allerede hadde vært på kalas var dette behovet allerede dekket. Jeg sparte på kreftene med å se på sightser og nyte turen. Jeg fikk jo sett tre kirker, et grendehus med fest, en skole og mange mange hus. Ikke så mange folk, men jo færre som var ute og gikk jo færre var det å sykle ned.

Man må ikke vente med å grave seg ned til man er utslitt.  HUSK: Den vanskelige fasen i en nødsituasjon er å ta beslutningen om nødly tidlig nok, mens du ennå har krefter til å grave en hule. Men du skal være godt forberedt, så tren på å grave nødly før du kommer i en vanskelig situasjon. Lær deg også å se etter egnet "tomt" mens du sykler. Nå hadde ikke jeg behov for å grave meg ned eller finne nødly. Men jeg har en følelse av at jeg imponerte stort for den som gikk forbi meg i det jeg lå med rumpa i været for å knipse bilde av sykkel i solnedgang, før jeg suste videre nedover bakken med musikken fra et Kim Larsen Nachspiel.

Det er netter som dette som gir deg smaken av sommer!

Det skjer så mangt på Hovedøen....

.... men i går skjedde det fint lite!

Når man først har en feriedag kan man jo finne på noe å gjøre. Frk. Blå foreslo en tur til hovedøya kunne være en passelig tur. Av og til behøver man ikke å reise så innmari langt for å få feriefølelsen. Jeg fikk feriefølelsen i dag da man la seg til på berget med denne utsikten.

Lukten av sjø, solsteik, vind, sol, lyden av mennesker som bader, båter som tøffet langsomt forbi, skravlings på høyt nivå, kan det bli bedre enn dette? Kan hvert fall si at sommerfølelsen var på plass nå som Mai måned snart er over.

Ett par kjøtt "betar" og noen ostepølser ble slengt på engangsgrillen. Sammen med litt brokkoli salat og potetgull har man en utrolig god middag ute i det fri. Det var utrolig godt å bare kunne legge seg ned og slappe av i sola en hel dag.  Jeg ville jo ta siste båt hjem, men det var litt i overkant optimistisk kanskje, og kanskje like greit når bussene gikk såpass sjelden i dag.

Dersom bussene hadde vært litt mer samarbeidsvillige i dag ville man rukket høymesse i klosterruinene i stekende solskinn. Men da vi ikke rakk inn til hovedøya så fort vi hadde tenkt så slapp vi jo det. Siden Frk. Blå er hedning var hun vel glad til. Da kunne man heller kose seg med Kjøtt "betan" som lå på grillen...

Får heller forsøke å tenke på den muligheten til neste år.
Det er jo fler jeg kjenner som ikke har vært på hovedøya enda...

en aldri så liten skattejakt...

Det er moro å være på skattejakt. I går var jeg på skattejakt blant havarerte varer. Jeg fant blant annet disse to kjedelige små flaskene til kr 10 og kr 5. Jeg tenkte de kunne være fine til pynt og at de kunne brukes til en liten vase for små blomster.  Jeg tok en kjapp tur ut i boden, og et dypdykk i syskrinet for pynt og blonder.

Festet på en nøkkel og en lås som ble kjøpt inn på panduro hobby en gang de hadde skammelig godt tilbud i fjor sommer. Jeg brukte to forskjellige blonder på de to ulike flaskene.

 

Når man først var i gang med å dandere lysfatet fant jeg ut at jeg kunne plassere husfreden oppi muggen som man fant på loppemarked for noen år siden. Man trenger ikke å bruke så mange penger for å få det koselig. Lyset og flaskene er fra havaristen. Fatet er et bruktkjøp det samme er muggen og begge fikk man til under femtilappen hos en brukthandler og ett loppemarked.

 

Kanelsnurrede boller!

ca 12 store boller (eller 20 mindre boller).

150 g smør
5 dl melk
1 egg
50 g fersk gjær
150 g sukker
1 kg hvetemel
1 ts malt kardemomme
1 ts salt

fyll
2 ss malt kanel
5 ss brunt sukker
150 g smør

1 egg til pensling
perlesukker

smelt smøret i en liten kjele, hell i melken. Melken skal da være lunken. Det er bedre at det er for kaldt enn at det er for varmt. Løs opp gjæren i melken.
Ha alle ingrediensene i eltebollen og hell i melkeblandingen. Eltes i 5-10 minutter. Deigen skal være glatt og smidig. Er klar når den ikke klistrer seg til bakebollen. Form den ferdig eltede deigen til en stor bolle, strø litt mel over og dekk til med et håndkle. Settes til heving i 40 minutter.

Rør sammen sukker, smør og kanel.

Når deigen er ferdig hevet kjevles den ut i en avlang firkantet form, kan vel også kalles avlangt...
ca 20X50 cm. Smør blandingen jevnt utover halve deigen, brett deretter den deigen som ikke har fått noe på seg så den dekker den delen som har fått på seg smørblandingen. Skjær leivene på tvers, du kan her velge om du vil ha 12 eller 20 strimler, avhengig av hvor store boller du ønsker.
Ta hvert emne og rull slik at du får en lang spiral, deretter lager du en liten knute som du legger på steke brettet. Du kan jo gå inn her og se hvordan Trine har gjort det.
Noen velger å pensle bollene med egg og slenge på litt perlesukker. Om du vil at bollene skal ha ekstra fin finish kan man blande egget med litt vann og slenge på perlesukker etter at bollene er stekt.


 Legg deigen til heving i 30-60 minutter. Stek bollene på 225 grader i 10-12 minutter.

spionvirksomhet førte til en melkefri sjokoladekake

Søndag våknet jeg av meg selv. Det er jo mer eller mindre obligatorisk på en søndag! Da jeg stod opp begynte jeg en omfattende spionvirksomhet da jeg registrerte at det stod en tyttebærfarget bil nede på gården til storbonden og husfrua. Så jeg la to og to sammen og satte i gang med Ellen sin sjokoladekake.

Nå kjenner ikke jeg Ellen, men hun var tydelig glad i store kaker uten melk! Perfekt da en av de som sitter i den tyttebærfargede bilen ikke kan få i seg melk uten å bli dårlig. Så jeg satte i gang med å slenge sammen røra til Ellen. Oppskriften er som følger:

Ellens sjokoladekake.
6 egg
6 dl sukker
3 dl vann
6 dl hvetemel
4 ts bakepulver
2 ss kakao

Egg og sukker piskes til en tykk eggedosis. Ha i vann og sammen siktet mel, bakepulver og kakao.
Arbeid røren raskt og lett sammen. helles i en godt smurt lang panne (30X40).
Stek kaken nederst i ovnen ved 200 grader i ca 30 minutter. Ta den ferdige kaken ut av ovnen.
La den stå litt i formen før du velver den på rist mens kaken ennå er lunken.
Deretter kan du smøre på glasur etter ønske.

Jeg dropper glasur denne gangen,siden man skal skynde seg ned på gården med kaka!   Måtte jo melde min ankomst til husfrua på gården at man kommer med kakebesøk for litt produkt testing! Det ble jo da avslørt at jeg har drevet med omfattende spionvirksomhet!

 

Det ble kun en tilbakemelding fra ett av bjørnebarna fra det blå huset. Lille bjørnejenta klarte å slenge i seg to biter av kaka og kom med en konkret tilbakemelding :"NAM!"
Kaka var veldig mild i smaken så den passer jo fint til barnebursdager. Kan jo alltids forsøke ut en ting eller tre for å få testet andre smakskombinasjoner. Kan jo hende at glasuren er det som gjør den store endringen.

Loppemarked, jakten på gammelt nytt!

Årets første loppemarked er gjennomført, det er alltid stas med sesong start! I dag var det to markeder som skulle besøkes og lommeboka var fylt med kronasjer. Frk. Blå skulle egentlig blitt med meg i dag, men jeg fikk beskjed på morgningen at det var vanskelig å komme seg ut av senga.
Da ble det kickoff alene i dag. Man treffer uansett kjentfolk på markedene! Er det ikke blant kundene, så kjenner man jo en del av selgerne som har de faste ansvarsområdene sine.

Dette er mitt første funn og her følte jeg at jeg virkelig tenkte langsiktig! Jeg fant nemlig de ultimate julegardinene! fire gardin lengder i original forpakning fra Kid. Jeg har lenge tenkt at det kunne være fint å ha slike gardiner til jul. De har en lengde på 220 og kostet 20 kroner pr stk. Jeg sparte kr 836 på å gjøre innkjøpet på loppemarkedet enn å gjøre det i butikken.

Jeg fant også denne raffe lille duken i rødt og blått. Den kostet like mye som gardinene men siden den er håndbrodert så er det jo greit nok! Jeg kjøpte også to duker til og et rødstripete stoff som jeg skal sy en innerpute til hardangersømprosjektet mitt. Dette ligger til vask da den ene duken hadde flekker, men vi tar et forsøk med vanish først før vi finner ut andre alternativer på hvordan man kan bruke duken. Enten blir det en ute duk til terrassen og lever en sesong, ellers finner man på noe med broderiene om man ikke farger hele duken da... Mange muligheter!

Denne lille krukken fikk også bli med meg hjem. Det morsomme er at jeg visste at jeg hadde en som lignet hjemme. Men når jeg kom hjem og fikk sjekket viste det seg at det faktisk er samme serienummer. Så jeg lurer på om settet egentlig har blitt splittet opp så man kjøpte en i fjor eller året før der og den andre i år...

Så kommer det ultimate funnet! Føler jeg vant dette fine emalje settet til sand, soda og salt. Det er merke under alle delene. Da jeg hadde betalt 20 kroner for krukken ovenfor så jeg opp og dette settet lyste mot meg. Jeg gikk fort og bestemt gjennom mengden, full albueutdeling, og grep tak i en del og nærmeste selger og spurte om prisen var 50 for hele settet eller pr del. Det var 50 pr del så jeg godtok det og ga penger til selgeren.
Når jeg står og betaler kommer det en dame og begynner å grafse delene til seg. Jeg spør pent om jeg kan få delene tilbake da jeg har kjøpt det, hvor damen svarer at jeg kan da ikke kjøpe settet når hun ser på det...
Jeg må jo da svare at, jo det kan jeg da jeg faktisk hadde avtalt pris og betalt før hun i det heletatt var der og så på det. Greit man kan være litt frekk og se hvor langt man kommer, men å være så frekk det blir for drøyt...

Jeg har forsøkt å søke opp merkene for å finne produsenten til emaljesettet for å sjekke prisen. Det nærmeste jeg har kommet var ett blått sett der det kostet 250 pr del. Skal fortsette å lete og se om jeg finner ut om jeg har gjort et godt kjøp. Uansett har jeg plan for hva jeg skal benytte disse vegghengte emalje karene til...
 

Et tomt lerret...

Jeg har gått og hatt en liten plan om å piffe opp litt i gangen min en god stund nå. I går formiddag var jeg en tur på Havaristen. Der var det to forskjellige lerretsstørrelser som jeg stod og vurderte, til jeg så dette lerretet. Målene viste 70X100 og nærmest ropte at det ville bli med meg hjem. Så jeg var ikke vond og be og tok det med meg.

Så i dag var det bare å finne frem staffeli, akrylmaling, skru på musikk og kle på seg varme klær. Med sol og varme måtte man jo stelle seg ute med litt god musikk. Etter første strøk ser det ut som vist ovenfor. Men vi gir oss ikke med det og fortsetter...

Det begynner å dryppe litt, men det gjør da ingenting...
En stund siden sist man har malt nå, men det er jo moro å få klæsjet på farge på ett blankt lerret og når jeg først var i gang med kluter,pensler,maling fant jeg ut at jeg kunne sprite det opp med litt metall også. Det kommer ikke så lett frem på bildene så da slenger jeg inn et bilde fra da lerretet soler og tørker seg i sola, da skinner jo gullet og kobberet i sola...

 

Så må det inn i gangen for å se om teori kan settes ut i praksis.

 

 

Fargene endrer seg litt etter hvor man står i rommet og lyset faller på lerretet. Lerretet får plass på skatollet. Så jeg får jo bare vise hvordan det var før:

 

 

Det var før, og dette er nå:

 

Så da er det bare å begynne den kjedelige jobben, nemlig å rydde på plass alt det man har dratt frem...

Inspirasjon på internett: Hakket ørevarmere med sløyfe

Internett er et genialt sted for å finne inspirasjon. Det finnes så mange fine nettsteder der man kan surfe rundt og finne ideer til nye ting man lage selv. Pinterest er jo en genial oppfinnelse, og man har jo Youtube der andre mennesker kan gi deg tips og triks til å lære helt nye ting trinn for trinn. Det er et hav av fine nettsteder der man kan titte rundt.
For en stund tilbake var jeg på hattekjøret, og i vill entusiasme over fine kreasjoner utrykte jeg min glede over Etsy. Jeg fant mange fine hatter som jeg gjerne skulle hatt og tenkte vel mer eller mindre på slike hodeplagg som dette:

Frk. Blå og Herr Partyfikser logget raskt inn på Etsy. Det gikk greit når Frk. Blå kom inn på nettsiden da hun kom rett inn på hatter og andre heklekreasjoner. Hun skjønte min entusiasme.
Det gikk derimot litt verre med Herr Partyfikser. Han ga fort tilbakemelding om at jeg var utrolig drøy som mente at man kunne gå offentlig med slike hodeplagg jeg refererte til. Frk. Blå og jeg forstod ikke helt problemet helt til han sendte link til det som møtte han når han hadde kommet seg inn på Etsy. Det viste seg at Herr Partyfikser sin reaksjon var velbegrunnet da han hadde havnet rett inn på hodeplagg av denne modellen:

Frk. Blå og jeg ble lettere sjokkert over at vi ble ledet til pene pyntelige kreasjoner mens Herr Partyfikser ble automatisk ledet til disse alternative hodeplaggene. Vi er nå litt overbevist at internettet søkte seg automatisk på dette da dette var et interessefelt som maskinen til Herr Partyfikser likte. Dette har blitt benektet på det sterkeste, forklaringer er midlertidig godtatt under tvil.
Vi hadde diskusjon om dette og har vel i grunnen kommet frem til en person som faktisk kunne/kan risikere å få en slik kreasjon i bursdag eller julegave. Vi har stort sett falt på at denne typen med lange musefletter ville vært det mest optimale.

Jeg ser nå at det jeg har laget faktisk blir litt kjedelig når man ser hvor mange alternative og kreative ting man kan lage. Mitt valg falt nemlig på ett par ørevarmere. Siden vinteren i år har vært mild og fin kan det jo plutselig dukke opp en snøstorm eller tre.
Jeg fant link på pinterest som gjorde at jeg kom inn på  all things bright and beautiful Crafts. Hun hadde laget fantastisk fine ørevarmere. Det viste seg at hun hadde vært inne på peoplewebs som viser trinn for trinn hvordan man kan gå frem for å lage ørevarmerne.

 

Øverst er originalen, og nederst er mitt prosjekt. Jeg valgte tunisisk hekling, eller hakking som det kalles på norsk.Tråd har man jo liggende og hakke kroken ligger jo lett tilgjengelig så etter noen kjappe omganger med hakking så ble dette resultatet. Så får vi se hvor kaldt det blir andre vintre for da får man jo heller vurdere mer heldekkende hekleprosjekter...