En solskinnsdag uten telefjernhet

Denne duken har vært ferdig en god stund, men noen ting havner i glemmeboka i det man holder på å ferdigstille jobbingen før sommer og ferie. Tradisjonen tro gikk klokka av armen og man kunne for tre uker stolt si at nå har jeg ferie!
I vill entusiasme over muligheten for å reise på tur med familie kaster man det man har i hendene, pakker sekken og tar livet som det faller seg. Denne sommeren har vært fylt med mange, lange og varme solskinnsdager. Når det imidlertid ikke har vært solskinn har man blitt utfordret med torden. Begge værtypene medfører i hvertfall usedvanlig lite blogging, det kan man jo heller benytte sensommeren til.

Det viktigste med sommerferien er jo ikke alltid hva man gjør sammen, men at man er tilstede og nærværende med familie og venner. Det er moro å sammen legge bort alt det kjedelige, normale og hverdagslige og heller være glade, sprø og utforskende sammen. Slikt blir det ferieminner av.
I år ha jeg aktivt gått inn på å holde min telefjernhet på et minimum. Jeg var ikke på avvenning, så jeg har nok tatt en titt på telefonen min og sjekket facebook en gang i mellom, men ikke så mye som jeg ville gjort vanligvis.
Sommeren har blitt delt med andre og gått til å gjøre koselige ting som å reise sammen på lange og korte bilturer, strandbesøk med bading, grilling, lesing av bøler og små håndarbeidsprosjekter. Det er også godt å ha litt alenetid sammen. 

Det har gått overraskende greit å ikke hele tiden sjekke hva alle andre driver med og la telefonen ligge i bunnen av en sekk, om man i det hele tatt tok den med. Det var faktisk ganske fint å ikke være limt fast til en elektronisk duppedings som medfører at man mobavviser de som faktisk vil tilbringe tiden sammen med deg. Det føltes litt 1980-1990 å gjøre avtaler om hvilket klokkeslett man skulle møtes og at alle faktisk holdt avtalen uten at det ble brukt telefon. Det var moro å lene seg tilbake og følge flyten, finne de gode historiene og sommer minnene uten å konstant oppdatere seg på hva alle andre drev på med. I år visste jeg jo ikke helt når eller hvor jeg skulle på ferie da det meste var ordnet, og man "bare skulle" bli med. Det er moro å være spontan og ta livet som det faller seg....

Etter disse telefonene ble smartere og smartere er det ikke relativt sjelden at man plutselig føler at man sitter på et gammeldags sms party. Man kan oppleve at alle rundt deg sitter  ikke lenger deltar i samtalen men heller sitter og knaster på duppedingsene enten det er for å tekste noen som ikke er der, sjekke face, se på videosnutter eller sende bildechatter til noen som sitter på andre siden av bordet.  Jeg må innrømme at jeg har gjort det selv, og jeg kan fint være telefjern og telefornærmende selv jeg. Men sommerferien har vært en ypperlig tid for å stoppe opp og gjøre meg selv bevisst på avhengigheten min. Det går fint å ta en pause og se at livet fortsetter ganske så fint uten wifi og konstante oppdateringer.

Sommerferien er over for i år, ett år til nestegang. Det er litt trist å si farvel til en sommer som har vært så fin og minnerik. Det er  mørkere om kveldene og høsten nærmer seg siden jeg ikke lenger kan sove med laken, men har måttet innse at kveldene er kaldere og dyna er det som hjelper. Det er på tide å forbrede seg å få på plass hverdagen og nye utfordringer og se frem mot neste sommer og håpe den blir like bra, om ikke bedre. Denne duken kan minne om en varm, lang sommerkveld med familie og venner. Jeg håper i hvertfall at jeg kan øve meg sammen familie og venner på å se fjesene til hverandre uten at de blir lyst opp av en liten firkantet dings.