Follo bunadsslips til bunadsnekteren.

I februar fylte storbonden år. Det var vrient å finne noe som en på 68 år ikke har fra før så da gjelder det å tenke kreativt. I år er det konfirmasjon i familien og Husfrua, konfirmanten og jeg har alle gått til anskaffelse av bunad. Storbonden derimot viser seg å være en ihuga motstander og stritter i mot konseptet bunad. Så da kom jeg frem til at han skal jo ha dress og dermed skal han også ha et slips. Hva med å anskaffe et bunadsslips. Så jeg satte i gang å lete og fant ingenting. Jeg var innom den lokale bunads "langeren" min. Jeg fikk vite at det hadde vært et uoffisielt slips en gang i tiden. Dette hadde barte-mønsteret på langs, men da det ikke ble noen stor suksess ble slipseventyret avsluttet.

Så da ble det ikke noe slipspakke på meg, men jeg fikk noen oppmuntrende ord om at dersom jeg forsøkte så ville jeg nok klare å lage et slips. Da man ikke kan si nei til en utfordring som det så er det jo bare å sette i gang og finne ut av mønsteret. 

Jeg fant en norsk side som hadde mønster og forklaring. Willy hadde peiling! Så jeg lot meg inspirere!

Så jeg dro til rainbow fashion i Oslo og kjøpte svart ullstoff. For innerforet fikk jeg tips om at stoff vevd av hestehår ville fungere godt for å stive av og holde formen. I foret på baksiden av tuppene hadde jeg et mørkegrått bomullsstoff som jeg kjøpte som rest fra stoff og stil en gang i tiden.

SÅ startet moroa! Heldigvis hadde jeg jo mønsteret fra broderingen av follobunaden slik at jeg fikk tegnet mønsteret som jeg syntes passet best til slipset. Når man først skal opprøre bunadspolitiet så går man for den ikoniske blomsten i follobunaden og en liten del av barten. I ettertid ser jeg at jeg kunne ha løst nedre del av motivet litt annerledes da jeg bommet litt på monteringen av "snippen" på slipset. 

Så dersom jeg skal gjøre meg selv så vondt å lage flere så bør jeg lage en test på snippen og hvordan hjørnet syes slik at man vet hvor langt inn broderiet skal plasseres... 

Da jeg ikke er så veldig flink på frihånsbroderi måtte jeg finne en måte å overføre broderiet.

Jeg tok en plastlomme og prikket ut motivet som skulle overføres. Deretter skaffet jeg hvit tekstilmaling. Det fungerte heller dårlig på ullstoffet, da det bare fløt ut og ble en heftig form for batikk.

Så da ble mitt andre alternativ å overføre motivet med hvit akrylmaling hvilket fungerte mye bedre. Jeg brukte da svamp til å trykke malingen ned i hullene. Det er da lurt å jobbe systematisk og med samme trykk slik at motivet blir jevnt fordelt. Samtidig er det greit å ikke bruke for mye trykk slik at man får for mye maling. En lur løsning er å ha en prøvelapp og prøve seg fram først.

Mye av dette prosjektet har gått til å lete og sy, men også å bruke utrolig mye tid til å bare grue seg til å faktisk gjøre monteringen. Selve det å lage slipset tok ikke så lang tid, men å grue seg til å sy dette sammen og gjøre det pent nok var veldig tidkrevende. Jeg fikk øvd meg på å sy hjørner, hvilket jeg må trene mer på for det ble ikke helt perfekt, og jeg fikk øvd meg på å sy "usynelig" baksøm hvilket jeg aldri har gjort før. Men det ble et slips og det ble slik at det kan brukes. Jeg merket også da jeg prøvde slipset at jeg kunne vært mer gnien med sømrommet da jeg synes det ble litt kort, men det rakk til beltespenna på meg. Hadde det ikke vært for at jeg var litt ivrig i monteringen (når jeg først kom over skrekken med å prøve nye ting) så hadde jeg tatt det opp og gjort det på nytt så det ble feilfritt.

Men jeg får leve med at det var første forsøket, det er håndarbeid og man får legge det i erfaringsbasert læring kassa. Det var i hvertfall moro å forsøke, feile og få til å lage noe man aldri har forsøkt før. Så får man se hvordan bunadspolitiet mottar dette prosjektet, og om man får den bunadsnektende storbonden til å bruke slipset i det hele tatt.