Bilputen "Blåmann"

Jeg har lenge hatt planer om å gå til anskaffelse av min egen bil. Jeg har i flere år vært så heldig å kunne ha gode gamle "silkesvarten" på beite. Det er jo hyggelig å kunne ha hestekrefter på lån, men det er jo enda mer stas å kunne disponere sin egen bil. Etter lang og tro tjeneste viste "silkesvarten" flere og flere tegn på at det var på tide å la han gå over til den andre siden. Den Volvo stasjonsvognen endte ikke opp som lim slik vanlige hester gjør, men jeg liker å tenke på at det ikke er umulig at han gikk over til å bli spiker.
For tidenes mest ubesluttsomme menneske er det greit å legge litt press på seg selv. Jeg ga meg selv en frist på at jeg måtte gjøre tidenes innkjøp i god tid før ferieturen. "Villmarkens ukjente datter" skulle jo på fjelltur i år og jeg fikk beskjed om at det var andre som skulle sitte på med meg. Dermed hadde jeg ikke noe annet valg enn å gjøre tidenes innkjøp til å kunne gjennomføre en fjelltur. Her står det ikke på innsats og dedikasjon i hvert fall!

Da jeg begynte å lete tok jeg kontakt med Verksmesteren for å få litt tips og triks på hvilke biler man skulle skygge unna og hvilke man kunne gå for. Jeg fikk litt tips og triks før jeg tok turen til et adopsjonsfirma som har vært i bransjen lenge og som virker ganske seriøse og greie. Jeg fant en snerten liten sak som jeg tok med på prøve kjøring. Verksmesteren var super grei og stilte opp for en rask helsesjekk. Det er jo en kjent sak at når man skal kjøpe seg hest må man sjekke tennene på dyret. Så her tok vi en titt på ytre og indre organer. På vei tilbake til adopsjonsfirmaet følte jeg at jeg og denne blå bilen alltid hadde hørt sammen. Man kan vel si at det var kjærlighet ved første blikk!
Burde nok sett på flere biler, men noen ganger må man bare satse. Så da ble det meg og lille blå!
Selvfølgelig må jo bilen ha ett navn og det var tydelig for meg og andre at det måtte bli "Blåmann".

Blåmann og jeg har hatt en super fin sommer. Vi har hatt første prøveturen med husfrua på shopping. Deretter var det naturlig å reise til mine besteforeldre for å "vise frem bilen". Mine besteforeldre er jo gravlagt så det ble egentlig mer å dra for å besøke gravstedene deres. Men om de hadde vært her hadde det vært naturlig å vise frem vidunderet til dem. Og når man var flink å besøke dem når de var her bør man jo fortsette å se til at de har fine blomster på gravstedene.
Ellers har vi vært på harry handel, fjelltur, besøkt familie og venner på hytter i Sverige og Norge og det er stas å reise og handle mat på butikken.
Blåmann er lett på foten og rask på bremsen. Han er drøy i kosten og han er akkurat passe stor.

Da jeg vokste opp hadde nesten alle biler grelle pynteputer. Jeg aner ikke hvorfor man hadde det i bilene og jeg vet heller ikke hvorfor man sluttet med det. Mystisk! Jeg fant derfor ut at når jeg endelig har fått min aller første bil måtte jeg ha bilpute som kunne pynte opp i baksetet. Da ville det også bli lett for gjester å vite hva bilen heter. Dermed var det bare å finne en pute og brodere et putetrekk i hardangersøm. Jeg har også ordnet gjestebok/reisedagbok slik at langturene kan noteres ned. Også sist men ikke minst må man ha quizbok i tilfelle gjestene i baksetet kjeder seg og føler seg for å underholde sjåføren og øvrige passasjerer....