A+M=Sant!

 

Fredag den 10 juni 2016 ga «Bakeren og Kokken» sitt ja!  I den anledning dukket det opp et fantastisk fin og fancy konvolutt i postkassa som inviterte med på feiring av deres dag og starten på resten av deres liv sammen. Når man inviteres i bryllup er det jo ganske vanlig å ha med gaver, så tankespinnet om hva man skulle finne på å gi gikk i gang nesten før konvolutten lå i kassa!

 

Vanligvis slår jeg ett slag for pai spader i anledning bryllupsgave. Det er jo en genial oppfinnelse, og mer anvendelig enn den ordinære kakespaden. Det er få som vet forskjellen på en pai spade da det er mange butikker som skriver at en pai spade er en kakespade. Det er vel en naturlig del av evolusjonen. Da jeg hadde en mistanke om at dette hjemmet var godt utrustet med slike hjelpemidler måtte man finne et alternativ til den ultimate bryllupsgaven.

 

¨

   



              

















Jeg valgte å gå for noe hjemmelaget, noe man med tid og energi har laget som kan pynte opp bordet til hverdags og fest. «Bakeren og Kokken» har rektangulære bord både inne og ute. Tanken var da å lage en løper som kan passe dimensjoneringen på bordene. Det er ikke alltid så lett å være sikker på om man har truffet riktig da mål gjøres på ren gjetning. Det ville jo være litt avslørende om man skulle dra frem målebåndet når man er på besøk. Jeg gikk for den klassiske kombinasjonen av hvitt på hvitt. Stoffet jeg brukte var «sultan» og tråden er perlegarn fra DMC. Tidsmessig brukte jeg rundt tre måneder på løperen. Mønsteret ble som vanlig til underveis.

 

I de bryllupene jeg har vært til frem til nå har jeg hatt gleden av å ha oppgaver som å pakke opp gaver, dele ut program/lese i kirken eller kjøre brudeparet. Som langvarig «støttekontakttjeneste» sammen med frk.Blå fikk vi æren å utføre jobben som skålemestere (eller toastmaster som andre kaller det). Jeg er ikke så glad i å prate høyt i forsamlinger, men det er utrolig hva man gjør for nære og kjære! Når min «brotha from anatha motha» spør om man vil stille opp sier man ikke nei! Det hjalp mye å ha en backup plan dersom alt gikk galt. Jeg så meg tidlig ut ett par hester jeg kunne rømme avgårde med dersom motet skulle svikte.

Med erfaring fra jobben med å pakke opp gaver og skrive ned hva og hvem man har fått gaver fra fant jeg ut at jeg ville være snill mot de som skulle ha denne jobben. Jeg gikk derfor for en innpakning som var lett å pakke opp. Samtidig fikk man en oppbevaringsmulighet av løperen videre inn i fremtiden. Jeg gikk da for en innpakning som matchet kjolen. Vet ikke om det er vanlig å sørge for at man matcher gavene man gir bort? Om ikke så kan man jo forsøke å gjøre det til en trend?