Follo bunadsslips til bunadsnekteren.

I februar fylte storbonden år. Det var vrient å finne noe som en på 68 år ikke har fra før så da gjelder det å tenke kreativt. I år er det konfirmasjon i familien og Husfrua, konfirmanten og jeg har alle gått til anskaffelse av bunad. Storbonden derimot viser seg å være en ihuga motstander og stritter i mot konseptet bunad. Så da kom jeg frem til at han skal jo ha dress og dermed skal han også ha et slips. Hva med å anskaffe et bunadsslips. Så jeg satte i gang å lete og fant ingenting. Jeg var innom den lokale bunads "langeren" min. Jeg fikk vite at det hadde vært et uoffisielt slips en gang i tiden. Dette hadde barte-mønsteret på langs, men da det ikke ble noen stor suksess ble slipseventyret avsluttet.

Så da ble det ikke noe slipspakke på meg, men jeg fikk noen oppmuntrende ord om at dersom jeg forsøkte så ville jeg nok klare å lage et slips. Da man ikke kan si nei til en utfordring som det så er det jo bare å sette i gang og finne ut av mønsteret. 

Jeg fant en norsk side som hadde mønster og forklaring. Willy hadde peiling! Så jeg lot meg inspirere!

Så jeg dro til rainbow fashion i Oslo og kjøpte svart ullstoff. For innerforet fikk jeg tips om at stoff vevd av hestehår ville fungere godt for å stive av og holde formen. I foret på baksiden av tuppene hadde jeg et mørkegrått bomullsstoff som jeg kjøpte som rest fra stoff og stil en gang i tiden.

SÅ startet moroa! Heldigvis hadde jeg jo mønsteret fra broderingen av follobunaden slik at jeg fikk tegnet mønsteret som jeg syntes passet best til slipset. Når man først skal opprøre bunadspolitiet så går man for den ikoniske blomsten i follobunaden og en liten del av barten. I ettertid ser jeg at jeg kunne ha løst nedre del av motivet litt annerledes da jeg bommet litt på monteringen av "snippen" på slipset. 

Så dersom jeg skal gjøre meg selv så vondt å lage flere så bør jeg lage en test på snippen og hvordan hjørnet syes slik at man vet hvor langt inn broderiet skal plasseres... 

Da jeg ikke er så veldig flink på frihånsbroderi måtte jeg finne en måte å overføre broderiet.

Jeg tok en plastlomme og prikket ut motivet som skulle overføres. Deretter skaffet jeg hvit tekstilmaling. Det fungerte heller dårlig på ullstoffet, da det bare fløt ut og ble en heftig form for batikk.

Så da ble mitt andre alternativ å overføre motivet med hvit akrylmaling hvilket fungerte mye bedre. Jeg brukte da svamp til å trykke malingen ned i hullene. Det er da lurt å jobbe systematisk og med samme trykk slik at motivet blir jevnt fordelt. Samtidig er det greit å ikke bruke for mye trykk slik at man får for mye maling. En lur løsning er å ha en prøvelapp og prøve seg fram først.

Mye av dette prosjektet har gått til å lete og sy, men også å bruke utrolig mye tid til å bare grue seg til å faktisk gjøre monteringen. Selve det å lage slipset tok ikke så lang tid, men å grue seg til å sy dette sammen og gjøre det pent nok var veldig tidkrevende. Jeg fikk øvd meg på å sy hjørner, hvilket jeg må trene mer på for det ble ikke helt perfekt, og jeg fikk øvd meg på å sy "usynelig" baksøm hvilket jeg aldri har gjort før. Men det ble et slips og det ble slik at det kan brukes. Jeg merket også da jeg prøvde slipset at jeg kunne vært mer gnien med sømrommet da jeg synes det ble litt kort, men det rakk til beltespenna på meg. Hadde det ikke vært for at jeg var litt ivrig i monteringen (når jeg først kom over skrekken med å prøve nye ting) så hadde jeg tatt det opp og gjort det på nytt så det ble feilfritt.

Men jeg får leve med at det var første forsøket, det er håndarbeid og man får legge det i erfaringsbasert læring kassa. Det var i hvertfall moro å forsøke, feile og få til å lage noe man aldri har forsøkt før. Så får man se hvordan bunadspolitiet mottar dette prosjektet, og om man får den bunadsnektende storbonden til å bruke slipset i det hele tatt.

Kunsten å være negativ

Konfirmasjonsgave:livsvisdom

"Når du står til halsen i dritt 

er det lurt 

å ikke henge med hodet"

Kan man gi et bedre visdomsord til en konfirmant?

Så får man bare håpe mottakeren er fornøyd når den tid kommer i april/mai.

Snurr i snurr

Jeg hadde satt meg mål om å klare å brodere alle bartene i den nederste borden innen 2018. Det tok meg hele 52 timer å brodere borden, og jeg ble ferdig med borden på lille nyttårsaften.
 Jeg ser nå at det skal godt gjøres å gjøre ferdig hele bunadsbroderingen innen 70 timer. Riktignok så ser jeg at jeg bruker lengst tid på den første delen av stakken. Når man har kjørt noen repetisjoner og blitt sikrere på stingene går det fortere på stakkedel nummer to.
 

 

 

 

Jeg har forsøkt å følge oppskriften etter punkt og prikke i frykt for at Bunadspolitiet skulle ta helt av når de ser bunaden. Men i stingene som binder sammen bartene har jeg gjort en individuell vurdering.

Det stod nemlig at det skulle være 1 DMC tråd i moulinegarn. Da jeg prøvde det syntes det påtegnede mønsteret veldig godt under det jeg broderte. Men når jeg hadde 2 DMC moulinegarn dekket dette det påtegnede motivet bedre. Så da ble det to tråder i stedet for en. Skulle Bunadspolitiet dukke opp og kommentere på det får man vel gi til svar at denne storbonden hadde råd til to tråder i stedet for en!

Det som kanskje har vært mest overraskede med å brodere denne bunaden er at de tingene jeg hadde en forventning om var lett viste seg å være vanskelig, og motsatt. Jeg har i noen tilfeller vært i tvil om det var gjort pent nok, men jeg har vist det både til husfrua på gården og konfirmanten som skal gå med plagget og begge har godkjent utføringen av oppdraget.

 





Stas å kunne starte det nye året med nye utfordringer på de store blomstene.

Hovedmålet er å være ferdig til sommeren med hele stakken og veska, så vi får se hvordan det går.

Det kommer i hvert fall nytt innlegg som viser hvor langt man har kommet når jeg har nådd 70 timer med brodering som var husfrua sitt oppdrag, deretter følger 75 timer som storbonden satte som mål. så får vi se da hvor lang tid en nybegynner uten kursing bruker på å brodere denne bunaden.

 

Vognteppe "Caspian"

Tiden flyr!

Jeg synes ikke det var lenge siden jeg lagde bryllupsgave til "kokken og bakeren".

Som en naturlig del av kontraktsinngåelsen mellom "kokken og bakeren" har det kommet en liten lærling. "Han nye" kom i februar så det har allerede gått en stund siden han fikk sin aller første bursdagsgave!

"han nye" måtte jo også få et dynetrekk i hardangersøm. Jeg har her brukt hvit sultan med hvitt perlegarn nummer 8 og nummer 5. Mønsteret ble til underveis. Det var også ekstra spenning knyttet til om jeg fikk dette ferdig når "han nye "skulle komme da jeg klarte å gå tom for tråd rett før ferdigstillelsen.



 

Når man gir hjemmelagede gaver er det jo alltid spennende om gaven faktisk blir brukt eller ikke. fordelen med disse vognteppene i Hardanger er jo at man kan bruke eller sy en litt stor innepute og bruke det som pyntepute dersom man skulle feige ut. Det var derfor ekstra koselig å se at gaven har vært i bruk både hjemme til hverdags og til fest.

 

  

Han nye i gjengen er ganske så sjarmerende og blid kar. Det mest utrolige er at han allerede har rukket å være med i to tv serier og han er ikke ett år engang. Det lover bra for fremtiden og ikke minst pensjonspoengene han måtte opparbeide seg i en lang yrkeskarriere!

 

 

 

Jeg starter med snurrebarter!

Da er de aller første stingene i follobunaden tatt! Jeg starter med bartene også får vi ta det gradvis derfra.

Jeg brukte litt tid på å psyke meg opp før de første stingene, men det er godt å ha gode og støttende nettverk. Både blant venner og kjente, og ikke minst vilt fremmede på Facebook.

Det stod nemlig at man skulle ha 1 dmc tråd. Det var nok til å vippe meg av pinnen. Jeg har stort sett brodert med perlegarn og ikke mouline garn. De gangene jeg har brukt online har det vært ut fra eget hode og ikke oppskrift. Mentorer mine både privat og Facebook lærte meg at en tråd er en tråd trukket ut av de seks trådene. Syntes det hørtes og så veldig spinkelt ut. Men når det kom ned på stoffet ser det riktig ut.

Jeg synes jeg fikk det passe greit til og baksiden det ikke alt for ikke ut den heller. Brukte en time på denne barten så hei hvor det går. Blir spennende å se hvor jeg er etter 70 timer. 

Første steget mot nål og tråd på Follobunaden

Kunsten å kunne utsette ting har virkelig blitt perfeksjonert i sommer. Ikke minst at man lærer seg evnen til å lage seg unnskyldninger på hvorfor man ikke har gjort det man skulle ha påbegynt. Men selv om jeg ikke har helt de store resultatene å vise til etter denne sommeren så har det jo skjedd noe...

Den første utfordringen, eller unnskyldningen var at man starter med det som visstnok kalles grunnsting. Jeg har aldri lært grunnstingene, og jeg hadde hvert fall ikke hørt om det. Så da var det å sette i gang med å Google etter tips og triks på hvordan man faktisk sydde disse grunnstingene. Det første grunnstingene jeg skulle begynne med er et slags rutenett med korssting over.

Det virket jo greit det, men du verden så lite informasjon det ligger på internett hvordan man gjorde dette. Mulig det er noen hemmelige søkeord. Bunadsfolket har i hvert fall gjort sitt for at man ikke skal finne en lett måte å lære teknikkene. Antagelig lurt fordi man da kan selge mer. Litt dumt for de som faktisk vil lære og beholde kunnskapen om hvordan man gjør disse stingene. Kniplingssømmen, det andre grunnstinget, må jeg komme tilbake til da det er enda verre å finne på internett og sosiale medier.

I frykt for å ødelegge stoffet når jeg skal sette i gang med å sy fant jeg en gammel stoffbit og tok meg noen prøverunder. Planen er å gjøre dette på begge grunnstingene før jeg begynner å brodere på stoffet.

Den andre utfordringen, eller unnskyldningen, hvorfor jeg ikke har fått gjort så mye er at stakken er vevd i ull. Ull og sommer i Norge blir varmt. I år har det i tillegg vært tidenes varmeste sommer på lang tid så det å sitte med store stoffbiter med ull på fanget har ærlig talt ikke virket så forlokkende. Da er det lettere med mindre stoffbiter i Hardangersøm. Og jeg fikk jo noen prosjekter i sommer som jeg måtte gjøre unna i en fei så da var det enda mer greit å benytte seg av denne unnskyldningen.

 

Den siste utfordringen, eller unnskyldningen, jeg har å komme med på hvorfor det har skjedd fint lite er at jeg har blitt litt skremt. Jeg har jo flere støttepersoner som heier på og spør hvordan det går og fremgangen i prosjektet. Jeg ble i sommer tipset om å sjekke vevingen på stoffet da det var noen som hadde opplevd å få stoff med hull i. Dette hadde ikke blitt oppdaget før man var halvveis. Så for å lære av andres feil sjekket jeg i dag stakket. Og jammen meg fant jeg denne knuten på baksiden av stoffet. Jeg fikk litt hetta og har hørt med nære og kjære. Takk og lov for facebook grupper som kan gi hjelp og bistand til en nybegynner. Ikke minst butikken der vi kjøpte materialene kunne berolige meg med at dette kunne forekomme i skjøten av vevingen og at det ikke var noe å bekymre seg for. Man ser det ikke på fremsiden og festingen virker god.

 I dag har jeg altså gått gjennom stoffene og sett etter feil og mangler uten å funnet noe. Nå ligger bunaden pent sortert i en plastboks, og jeg er nærmere enn noen gang til å ta min nål og tråd så jeg kan gyve løs på bunadsstakken. Jeg begynner i hvert fall å gå tom for grunner til å utsette syingen. Og jeg vet jeg burde begynne med en gang for tiden  tikker og går...

Starten på det store mesterstykket: Brodering av Follobunad

I storfamilien har vi lenge snakket om bunadsbrodering. Tanteungene blir jo eldre og eldre for hvert år og konfirmasjonstiden nærmer seg. Det er enda ett par år igjen da den eldste er snart 13 år gammel. Det har vært snakket om brodering, kursgåing, falske og ekte bunader, fargevalg. Meningene er mange og varierte. Vi kunne fortsatt å prate om det, men når det kommer til stykket er det vel bare å sette i gang. Skal man bli ferdig til konfirmasjonen er det jo fint å ha god tid så man slipper å sitte og stresse med dette de siste ukene før konfirmasjonen. 17.mai i år ble det avtalt at Husfrua, Storestorebror med kone og Konfirmanten skulle møte opp den 26.05.18 klokka 11.00 hos den lokale husflidbutikken for å bestille og kjøpe materialpakke til Follobunaden.

Fargevalgene er flere i Follobunaden. I lang tid har dette vært et samtaletema og valgene har endret seg fra hver samtale. Det er jo ett plagg man skal benytte resten av sitt liv både til hverdags og til fest. Okei, kanskje ikke så mye til hverdags, men så ofte anledningen byr seg. Det er jo liten vits i å lage en bunad der man er misfornøyd over fargevalgene slik at den bare henger i et skap sammen med møllen. Derfor var det greit at Konfirmanten selv fikk velge kombinasjonen selv. Da vi plutselig var i butikken sa hun at den kombinasjonen hun ønsket seg er den hun har pratet minst om.

 

For å få et godt grunnlag fortalte butikkpersonalet om den røde og den grønne stakken. Den røde er laget av damask og ryktene skal ha det til at denne er vanskeligere å brodere. Dette er visst fordi denne er av damask og at den har mindre påtegnet mønster. Dermed må man fikse noen av blomstene i mønsteret på egenhånd. Den grønne stakken er av ull, og den har mer påtegnet mønster i blomstene. Konfirmanten ble som alle andre ville ha blitt i veldig tvil om hva man skulle velge. Dermed så alle i butikken på meg (som om jeg har noen preferanser eller peiling om bunadsbroderi). Jeg vil jo at Konfirmanten skulle bli fornøyd så jeg sa at hun ikke må basere sitt valg ut fra hva som blir enklest for meg, men at hun velger en kombinasjon hun blir fornøyd med.
Dermed ble det grønn stakk og rødt liv. Dermed jublet jeg innvendig og ble litt lettet over at jeg får brodere den "enkle" pakka.

 

Det ble informert at de som har bunadsbrodering som jobb bruker rundt en 14 dager. Dette tilsvarer rundt 70 timer med brodering. Jeg har dermed laget meg en liten oversikt så jeg kan notere meg hvor mange timer jeg har brukt frem til 70 timer. Da får vi se hvor langt jeg har kommet når tidsskjemaet er utfylt. Jeg har jo noe broderierfaring, men det er jo hardangersøm og korssting. Jeg har ikke bedrevet så mye annen type broderi så her får man nye utfordringer i dette ukesoppdraget. Eller ukesoppdrag er vel å være alt for optimistisk, vi får heller kalle det mesterstykke eller "svenneprøve".

 

Jeg hentet materialpakken den 09.06.18, og da jeg pakket opp og så på alt som fulgte med av nåler, broderirammer, broderi og monterings cd fikk jeg akutt startvansker. Jeg vet jeg må bare begynne, men jeg må bare finne ut om jeg skal begynne på det vanskeligste først eller om jeg kan utsette det litt til. Egentlig kan jeg ikke utsette det alt for lenge for broderiet må bli ferdig slik at vi kan sende bunaden til montering. Det er vel bare å bite tennene sammen og sette i gang med prosjektet.

 

pynteputen "Åhhh åååå Nå nå"

 

For flere år siden pusset min bror opp soverommet til min eldste niese. I den anledning så malte jeg ett veggmaleri. Bak meg hadde jeg to elleville barn som hoppet i senga. Jeg stod altså med ryggen til og malte på veggen. I det jeg snur meg er minstemann i fritt fall mot gulvet.

jeg rekker bare å rope ut "åhhhh åååååå nå nå" i det jeg grabber tak i han og redder han fra å slå seg gul og blå. Siden den gangen har jeg og han hatt en felles greie med at vi sier "åhhhh åååååå nå nå".

Noen ganger slenger vi på flere og flere nåer etter hva som passer seg. Det kan sies i streng, snill og morsom måte. Med andre ord et allsidig uttrykk. Understrekes som oftest med vill vifting av pekefinger for å understreke alvoret i uttrykket...

 

I anledning nevøens niårs bursdag spurte jeg hva han ønsket seg. Da var svaret at han ønsket seg en pute som jeg hadde laget til han.

Det var alt jeg hadde av informasjon.

 

Det er ikke så ofte man får et ønske om myke hjemmelagede gaver, og hvertfall ikke fra en gutt som blir ny år. Så her må man jo benytte sjansen for den kommer sikkert ikke igjen!

Jeg hadde lilla Sultan liggende i skapet og tenkte at det var en grei farge for en gutt.

 Hvitt på hvitt holder seg ikke i den nyansen over tid, og hvertfall ikke på et gutterom.

Jeg gikk likevel for hvit tråd da mønsteret kom tydeligere frem. Jeg har brukt perlegarn nummer 5,8 og 12. Derfor ser hodeskallene som er laget i korssting litt mer lilla ut enn det andre broderiet.

 Mønsteret ble som vanlig til underveis. Denne gangen var det Pinterest som bidro sterkt med inspirasjon. Jeg ville at den skulle være litt tøff og gikk for hodeskalle og knokler slik jeg gjorde på dette prosjektet : visdomsord til en spellemann

 Det er alltid spennende å gi fra seg hjemmelagede gaver. Man har jo brukt tid og energi på å lage noe som man ikke helt vet om noen i det hele tatt synes er pent. Man gir jo en liten del av seg selv når man har laget gaven og mønsteret underveis. Denne puten brukte jeg en måned på.

Denne mottakeren godkjente hvert fall puta da det ble vill jubel i stua. Det kan jo skyldes at han også fikk noen penger sånn i tilfelle puta var totalt skivebom. Men det hender at han nå nevner at han har den og bruker den på rommet sitt.

 

Vognteppet "Oscar"

Alle burde ha en Oscar i livet sitt en eller annen gang.

Jeg er ganske heldig for jeg har hatt opptil flere.

Først ut var Farfar som hadde det som mellomnavn.

Deretter stiftet jeg bekjentskap med verdens tregeste saksbehandlingsverktøy.

Så kom verdens fineste hund, cocker spanielen Oscar Nilen.

Og nå har altså en blid og fin fyr med navn Oscar kommet til verden. Han kom til verden i august 2017 så det er ganske tydelig at jeg ikke er verdens raskeste til å legge ut det jeg har laget.

 

Vi starter med å vise baksiden av vognteppet. Det er jo greit å kunne ha pynt på både fremsiden og baksiden så kan man jo ha litt variasjon og lure folk til å tro at man har to forskjellige vogn tepper 

 Når baksiden var gjennomført kan man gå videre til fremsiden.

 

 Jeg har brodert på hvit sultan med hvitt perlegarn i nummer 5 og 8. Mønsteret ble til underveis og jeg gjorde så godt jeg kunne for å komme innenfor målene til en babydyne. Man kan også finne eller lage pute som matcher målene og bruke det som pyntepute dersom man feiger ut. På sommeren kan man også bruke den bare som et tynt pledd uten vinterdyne. Mulighetene er mange.

 

Kjøkkengardin i hardangersøm

 

Dette prosjektet skulle egentlig blitt en julegave, men endte opp som en bursdagsgave i stedet. Det er jo ikke alltid at man tidsmessig rekker de fristene man har satt seg for når det man skal lage blir ferdig. Mamma hadde lenge sagt at hun ønsker seg kjøkkengardiner i hardangersøm. Da er det jo morsomt å overraske med en hjemmelaget gardin. På dette prosjektet er det kun løpekanten som er laget med maskin. Alt annet er håndsydd.

 

Fargevalget ble selvsagt blått. Det kan trygt sies å være mamma sin favoritt farge og det er jo vanlig å ha blåfarge på kjøkkenet på norske gårder. Jeg endte opp med en melert tråd med innfarging nr 93 fra DMC. Stoffet som er brukt er sultan. For å få målene til å passe til vinduet passet jeg på å låse meg inn i huset, finne frem tommestokk og ark og notere flittig ned rette mål mens gårdsfolket var på ferie.

Mønsteret ble i det store og det hele til underveis da jeg liker å bruke ulike bøker for inspirasjon også tilpasses det underveis. I dette prosjektet valgte jeg å bruke oppskrift til kurven med blomstene fra Thuve stua. De har ofte gode bøker og lett forståelige diagrammer. Det er alltid moro å se hvor annerledes mønstrene blir når man forsøker andre farger.

Det er også morsomt å kombinere både hardangersøm og korssting. Øvelse gjør mester sies det, og jeg synes selv at korsstingene har blitt jevnere etter en god del øvelse. Ikke umulig at det blir noen nye prosjekter med både hardangersøm og korssting etter hvert!

Det var ikke så lett å få tatt bilde av hele gardinen der mønsteret kommer tydelig frem, men dette gir jo et visst inntrykk hvordan det ser ut både flatt og når gardinen er hengt opp. Ulempen nå er at jeg har laget en gardin som mamma ikke våger å vaske. Selv slang jeg den inn i vaskemaskinen før jeg presset den og pakket den inn, så det skulle fungere godt å vaske den! Går det i stykker har man jo bare en anledning til å lage en til.

  

A+M=Sant!

 

Fredag den 10 juni 2016 ga «Bakeren og Kokken» sitt ja!  I den anledning dukket det opp et fantastisk fin og fancy konvolutt i postkassa som inviterte med på feiring av deres dag og starten på resten av deres liv sammen. Når man inviteres i bryllup er det jo ganske vanlig å ha med gaver, så tankespinnet om hva man skulle finne på å gi gikk i gang nesten før konvolutten lå i kassa!

 

Vanligvis slår jeg ett slag for pai spader i anledning bryllupsgave. Det er jo en genial oppfinnelse, og mer anvendelig enn den ordinære kakespaden. Det er få som vet forskjellen på en pai spade da det er mange butikker som skriver at en pai spade er en kakespade. Det er vel en naturlig del av evolusjonen. Da jeg hadde en mistanke om at dette hjemmet var godt utrustet med slike hjelpemidler måtte man finne et alternativ til den ultimate bryllupsgaven.

 

¨

   



              

















Jeg valgte å gå for noe hjemmelaget, noe man med tid og energi har laget som kan pynte opp bordet til hverdags og fest. «Bakeren og Kokken» har rektangulære bord både inne og ute. Tanken var da å lage en løper som kan passe dimensjoneringen på bordene. Det er ikke alltid så lett å være sikker på om man har truffet riktig da mål gjøres på ren gjetning. Det ville jo være litt avslørende om man skulle dra frem målebåndet når man er på besøk. Jeg gikk for den klassiske kombinasjonen av hvitt på hvitt. Stoffet jeg brukte var «sultan» og tråden er perlegarn fra DMC. Tidsmessig brukte jeg rundt tre måneder på løperen. Mønsteret ble som vanlig til underveis.

 

I de bryllupene jeg har vært til frem til nå har jeg hatt gleden av å ha oppgaver som å pakke opp gaver, dele ut program/lese i kirken eller kjøre brudeparet. Som langvarig «støttekontakttjeneste» sammen med frk.Blå fikk vi æren å utføre jobben som skålemestere (eller toastmaster som andre kaller det). Jeg er ikke så glad i å prate høyt i forsamlinger, men det er utrolig hva man gjør for nære og kjære! Når min «brotha from anatha motha» spør om man vil stille opp sier man ikke nei! Det hjalp mye å ha en backup plan dersom alt gikk galt. Jeg så meg tidlig ut ett par hester jeg kunne rømme avgårde med dersom motet skulle svikte.

Med erfaring fra jobben med å pakke opp gaver og skrive ned hva og hvem man har fått gaver fra fant jeg ut at jeg ville være snill mot de som skulle ha denne jobben. Jeg gikk derfor for en innpakning som var lett å pakke opp. Samtidig fikk man en oppbevaringsmulighet av løperen videre inn i fremtiden. Jeg gikk da for en innpakning som matchet kjolen. Vet ikke om det er vanlig å sørge for at man matcher gavene man gir bort? Om ikke så kan man jo forsøke å gjøre det til en trend?