Starten på det store mesterstykket: Brodering av Follobunad

I storfamilien har vi lenge snakket om bunadsbrodering. Tanteungene blir jo eldre og eldre for hvert år og konfirmasjonstiden nærmer seg. Det er enda ett par år igjen da den eldste er snart 13 år gammel. Det har vært snakket om brodering, kursgåing, falske og ekte bunader, fargevalg. Meningene er mange og varierte. Vi kunne fortsatt å prate om det, men når det kommer til stykket er det vel bare å sette i gang. Skal man bli ferdig til konfirmasjonen er det jo fint å ha god tid så man slipper å sitte og stresse med dette de siste ukene før konfirmasjonen. 17.mai i år ble det avtalt at Husfrua, Storestorebror med kone og Konfirmanten skulle møte opp den 26.05.18 klokka 11.00 hos den lokale husflidbutikken for å bestille og kjøpe materialpakke til Follobunaden.

Fargevalgene er flere i Follobunaden. I lang tid har dette vært et samtaletema og valgene har endret seg fra hver samtale. Det er jo ett plagg man skal benytte resten av sitt liv både til hverdags og til fest. Okei, kanskje ikke så mye til hverdags, men så ofte anledningen byr seg. Det er jo liten vits i å lage en bunad der man er misfornøyd over fargevalgene slik at den bare henger i et skap sammen med møllen. Derfor var det greit at Konfirmanten selv fikk velge kombinasjonen selv. Da vi plutselig var i butikken sa hun at den kombinasjonen hun ønsket seg er den hun har pratet minst om.

 

For å få et godt grunnlag fortalte butikkpersonalet om den røde og den grønne stakken. Den røde er laget av damask og ryktene skal ha det til at denne er vanskeligere å brodere. Dette er visst fordi denne er av damask og at den har mindre påtegnet mønster. Dermed må man fikse noen av blomstene i mønsteret på egenhånd. Den grønne stakken er av ull, og den har mer påtegnet mønster i blomstene. Konfirmanten ble som alle andre ville ha blitt i veldig tvil om hva man skulle velge. Dermed så alle i butikken på meg (som om jeg har noen preferanser eller peiling om bunadsbroderi). Jeg vil jo at Konfirmanten skulle bli fornøyd så jeg sa at hun ikke må basere sitt valg ut fra hva som blir enklest for meg, men at hun velger en kombinasjon hun blir fornøyd med.
Dermed ble det grønn stakk og rødt liv. Dermed jublet jeg innvendig og ble litt lettet over at jeg får brodere den "enkle" pakka.

 

Det ble informert at de som har bunadsbrodering som jobb bruker rundt en 14 dager. Dette tilsvarer rundt 70 timer med brodering. Jeg har dermed laget meg en liten oversikt så jeg kan notere meg hvor mange timer jeg har brukt frem til 70 timer. Da får vi se hvor langt jeg har kommet når tidsskjemaet er utfylt. Jeg har jo noe broderierfaring, men det er jo hardangersøm og korssting. Jeg har ikke bedrevet så mye annen type broderi så her får man nye utfordringer i dette ukesoppdraget. Eller ukesoppdrag er vel å være alt for optimistisk, vi får heller kalle det mesterstykke eller "svenneprøve".

 

Jeg hentet materialpakken den 09.06.18, og da jeg pakket opp og så på alt som fulgte med av nåler, broderirammer, broderi og monterings cd fikk jeg akutt startvansker. Jeg vet jeg må bare begynne, men jeg må bare finne ut om jeg skal begynne på det vanskeligste først eller om jeg kan utsette det litt til. Egentlig kan jeg ikke utsette det alt for lenge for broderiet må bli ferdig slik at vi kan sende bunaden til montering. Det er vel bare å bite tennene sammen og sette i gang med prosjektet.

 

Første gang er gratis...

.... og deretter går ting til helvete!

Vi har vel alle møtt dem i en eller annen form. Selgere av typen slesk, aggressiv og ikke lyttende. Jeg er ikke så veldig glad i slike selgere, i hvertfall ikke når det skal dyttes på ting man ikke trenger eller ønsker. Skulle jeg ønske noe så oppsøker jeg det selv, og skulle jeg ikke klare det selv så kan jeg da virkelig spørre om hjelp. Og skulle jeg ønske medlemskap av noe så søker jeg meg da inn selv, jeg trenger ingen aggressiv selger til å prakke ting på meg!

I dag stod jeg i kassakø på en klesbutikk. Jeg var heldigvis nummer to i køen, så det var ikke så stress med ventetiden. Siden det er kjedelig å stå i kø var det bra jeg ikke var lenger bak. Da hadde jeg nok sukket tungt, lempet fra meg varene og gått ut av butikken. Kunden som sto foran meg hadde selvsagt et berg av varer som sirlig ble slått inn på kassaapparatet. Hun avleverte medlemskortet sitt, og i det hun ga dette over fikk hun informasjon om noen fantastisk fine t-skjorter som var satt ned til røverpris rett ved kassa. Disse revolusjonerende t-skjortene verken krympet eller ville bli redusert i farge. Det var et punkt der superselgeren nesten krabbet over berget av varer og over kassa for å vise frem disse genserne i håp om å presse et par ned i posen på kunden. Hun kom seg unna mersalget og gikk. Siden jeg var nummer to i køen, viste det seg at jeg var neste i køen. Jeg hadde allerede da stått og speidet etter den andre ansatte i håp om at jeg kunne bli betjent av noen andre enn mersalgsguden. Det skjedde ikke….

Jeg tenker at dette kan gå smertefritt og at jeg kan faktisk komme meg unna uten å bli prakket på mye annet jeg verken trenger eller ønsker. Jeg legger på varene mine og superselgeren begynner å så dette inn på kassa. Det lover godt, jeg kan komme meg unna i en fei. Så begynner forhøret. Det første spørsmålet er om jeg er medlem, og om jeg ikke kan overlevere medlemskortet mitt slik at jeg kan få rabatt på kjøpet. Jeg svarer at jeg ikke er medlem. Da kommer jo selvsagt spørsmålet om jeg ikke kunne tenke meg å bli medlem? Nei takk, jeg vil ikke bli medlem. Da kommer jo spørsmålet om jeg er helt sikker på at jeg ikke er medlem? Ja, jeg er helt sikker på det, jeg vil bare betale og gå. Men da kommer den geniale ideen om at det kan sjekkes om jeg er medlem om jeg oppga telefonnummeret mitt. Da kunne det nemlig sjekkes i datasystemet. Her begynner jeg å bli passe irritert. Greit at jeg blir spurt om jeg er medlem og siden jeg ikke er det at jeg får tilbud om å bli med i «klubben». Samtidig begynner jeg å bli irritert for at superselgeren ikke gir seg, og godtar nei. Men nå er superselgeren i slaget og ser det som sin plikt og dele sitt glade budskap om denne eksklusive klubben.

Medlemsklubben gir eksklusive tilbud og spennende medlemsfordeler direkte på mobil og epost. Det er selvsagt helt gratis å være medlem og ikke bare blir du pepret av reklame på telefon og epost, men man vil også få de siste motenyhetene og tipsene på eposten. Og best av alt 5% bonus på alt man kjøper! Om jeg meldte meg inn i dag ville jeg få rabatt på dette kjøpet, samt at jeg kunne kjøpe disse fantastiske t-skjortene som verken krympet eller ble redusert i farge, og som jeg absolutt ikke trengte. Jeg takket høflig nei, og sier at jeg hadde allerede funnet det jeg ville kjøpe og at jeg nå gjerne ville gjennomføre kjøpet mitt slik at jeg kunne gå videre.

Mersalgsguden gir seg ikke. Helt sjokkert over at jeg ikke ville bli medlem av denne fantastiske avtalen. Direkte rystet over at jeg takker nei til rabatt på kjøpet. Jeg kunne jo spare så mye på å være medlem. Siden selgeren tenkte at jeg ikke kunne tenke selv så fikk jeg faktisk oppleve at det ble regnet ut hvor mye jeg konkret ville spare på dette kjøpet om jeg hadde rabatten. Nå måtte jeg faktisk heve stemmen og gjenta igjen at jeg ikke ønsket å være medlem, at jeg gjerne ville kjøpe varene og gå. Superselgeren innså vel her at nå kunne ikke jeg omvendes, så det ble foreslått at jeg skulle få dagens tilbud allikevel og at jeg kunne tenke på det. Nå er jeg ganske tom for tålmodighet så det smeller tilbake fra meg at det vil ikke være nødvendig, da jeg faktisk har tilstrekkelig med penger til å kunne gjennomføre dette kjøpet.

Jeg får omsider stukket bankkortet inn i betalingsterminalen, fikk raskt trykket koden og er klar for å sprinte ut av butikken. I det mersalgsguden stikker kvitteringen i posen med et fårete smil og et sleskt blunk får man et hint i avskjeden at nå var jeg heldig. Da jeg endelig var ute av butikken sjekker jeg kvitteringen og ser at superselgeren fikk siste stikket. Jeg fikk redusert pris! Om jeg ikke var irritert fra før, var jeg ikke mindre irritert nå. Jeg hadde lyst til å marsjere inn og si at det var skjedd en feil med kvitteringen. Tanken på en ny runde med mersalgsguden fikk meg til å anse rabatten som betaling for å holde ut med en slik selger.

Neste gang har jeg funnet to alternativer på å avslutte en slik selger.

Alternativ 1: bare gå.

Alternativ 2: Spørre når selgeren går for dagen og si at da kommer jeg tilbake når du har dratt.

Like greit å forberede seg på alternativene, for det er vel garantert at man treffer på en slik selger igjen. Spørsmålet jeg sitter igjen med nå er om det er innafor å sende klage til butikken på at man får en rabatt man ikke ønsket?

en aldri så liten skattejakt...

Det er moro å være på skattejakt. I går var jeg på skattejakt blant havarerte varer. Jeg fant blant annet disse to kjedelige små flaskene til kr 10 og kr 5. Jeg tenkte de kunne være fine til pynt og at de kunne brukes til en liten vase for små blomster.  Jeg tok en kjapp tur ut i boden, og et dypdykk i syskrinet for pynt og blonder.

Festet på en nøkkel og en lås som ble kjøpt inn på panduro hobby en gang de hadde skammelig godt tilbud i fjor sommer. Jeg brukte to forskjellige blonder på de to ulike flaskene.

 

Når man først var i gang med å dandere lysfatet fant jeg ut at jeg kunne plassere husfreden oppi muggen som man fant på loppemarked for noen år siden. Man trenger ikke å bruke så mange penger for å få det koselig. Lyset og flaskene er fra havaristen. Fatet er et bruktkjøp det samme er muggen og begge fikk man til under femtilappen hos en brukthandler og ett loppemarked.

 

Loppemarked, jakten på gammelt nytt!

Årets første loppemarked er gjennomført, det er alltid stas med sesong start! I dag var det to markeder som skulle besøkes og lommeboka var fylt med kronasjer. Frk. Blå skulle egentlig blitt med meg i dag, men jeg fikk beskjed på morgningen at det var vanskelig å komme seg ut av senga.
Da ble det kickoff alene i dag. Man treffer uansett kjentfolk på markedene! Er det ikke blant kundene, så kjenner man jo en del av selgerne som har de faste ansvarsområdene sine.

Dette er mitt første funn og her følte jeg at jeg virkelig tenkte langsiktig! Jeg fant nemlig de ultimate julegardinene! fire gardin lengder i original forpakning fra Kid. Jeg har lenge tenkt at det kunne være fint å ha slike gardiner til jul. De har en lengde på 220 og kostet 20 kroner pr stk. Jeg sparte kr 836 på å gjøre innkjøpet på loppemarkedet enn å gjøre det i butikken.

Jeg fant også denne raffe lille duken i rødt og blått. Den kostet like mye som gardinene men siden den er håndbrodert så er det jo greit nok! Jeg kjøpte også to duker til og et rødstripete stoff som jeg skal sy en innerpute til hardangersømprosjektet mitt. Dette ligger til vask da den ene duken hadde flekker, men vi tar et forsøk med vanish først før vi finner ut andre alternativer på hvordan man kan bruke duken. Enten blir det en ute duk til terrassen og lever en sesong, ellers finner man på noe med broderiene om man ikke farger hele duken da... Mange muligheter!

Denne lille krukken fikk også bli med meg hjem. Det morsomme er at jeg visste at jeg hadde en som lignet hjemme. Men når jeg kom hjem og fikk sjekket viste det seg at det faktisk er samme serienummer. Så jeg lurer på om settet egentlig har blitt splittet opp så man kjøpte en i fjor eller året før der og den andre i år...

Så kommer det ultimate funnet! Føler jeg vant dette fine emalje settet til sand, soda og salt. Det er merke under alle delene. Da jeg hadde betalt 20 kroner for krukken ovenfor så jeg opp og dette settet lyste mot meg. Jeg gikk fort og bestemt gjennom mengden, full albueutdeling, og grep tak i en del og nærmeste selger og spurte om prisen var 50 for hele settet eller pr del. Det var 50 pr del så jeg godtok det og ga penger til selgeren.
Når jeg står og betaler kommer det en dame og begynner å grafse delene til seg. Jeg spør pent om jeg kan få delene tilbake da jeg har kjøpt det, hvor damen svarer at jeg kan da ikke kjøpe settet når hun ser på det...
Jeg må jo da svare at, jo det kan jeg da jeg faktisk hadde avtalt pris og betalt før hun i det heletatt var der og så på det. Greit man kan være litt frekk og se hvor langt man kommer, men å være så frekk det blir for drøyt...

Jeg har forsøkt å søke opp merkene for å finne produsenten til emaljesettet for å sjekke prisen. Det nærmeste jeg har kommet var ett blått sett der det kostet 250 pr del. Skal fortsette å lete og se om jeg finner ut om jeg har gjort et godt kjøp. Uansett har jeg plan for hva jeg skal benytte disse vegghengte emalje karene til...
 

Et tomt lerret...

Jeg har gått og hatt en liten plan om å piffe opp litt i gangen min en god stund nå. I går formiddag var jeg en tur på Havaristen. Der var det to forskjellige lerretsstørrelser som jeg stod og vurderte, til jeg så dette lerretet. Målene viste 70X100 og nærmest ropte at det ville bli med meg hjem. Så jeg var ikke vond og be og tok det med meg.

Så i dag var det bare å finne frem staffeli, akrylmaling, skru på musikk og kle på seg varme klær. Med sol og varme måtte man jo stelle seg ute med litt god musikk. Etter første strøk ser det ut som vist ovenfor. Men vi gir oss ikke med det og fortsetter...

Det begynner å dryppe litt, men det gjør da ingenting...
En stund siden sist man har malt nå, men det er jo moro å få klæsjet på farge på ett blankt lerret og når jeg først var i gang med kluter,pensler,maling fant jeg ut at jeg kunne sprite det opp med litt metall også. Det kommer ikke så lett frem på bildene så da slenger jeg inn et bilde fra da lerretet soler og tørker seg i sola, da skinner jo gullet og kobberet i sola...

 

Så må det inn i gangen for å se om teori kan settes ut i praksis.

 

 

Fargene endrer seg litt etter hvor man står i rommet og lyset faller på lerretet. Lerretet får plass på skatollet. Så jeg får jo bare vise hvordan det var før:

 

 

Det var før, og dette er nå:

 

Så da er det bare å begynne den kjedelige jobben, nemlig å rydde på plass alt det man har dratt frem...

Andre ferieuke: Dag en

Så startet den andre ferieuken i sommer. Den første uken var ganske så behagelig og uvant at man ikke har planlagt ferien. Hjemme ferie er ikke så ille som man skulle tro, for man gjør jo helt andre ting enn det man pleier å gjøre. Behøver tydeligvis ikke å reise så langt for å få en fin uke!

Søndag reiste jeg og hentet sommergjesten for gårdsfolket. Kofferten var pakket og puta var med.
Dagen gikk med til å leke ute på gresset, både liten og stor var med. Et år for lenge siden kjøpte jeg utendørstwister. Denne har blitt plukket frem fra glemselen og tatt i bruk i år.

 

Da spillereglene aldri har blitt tatt frem og lest fungerer spillet i praksis som sisten, lett form for bryting med en liten twist av stol-leken. Det er med andre ord et ganske underholdende og aktiviserende lek for både små og store.Å lese regelboka er teite greier og det er jo mye mer spennende å finne på egne regler basert på alder og nivå til de man leker med!
Da vi var ferdige med Twister gikk det fra lek til treningsleir. Jeg fikk i hvert fall øvd opp mine talent på badminton spilling. I alle år har min lille storebror vært temmelig oppgitt over mine manglende talent i dette spillet. Har fått opp nivået eller så blir jeg snart forbigått av det kommende badmintontalentet. Vi klarte maksimalt fem pasninger.
Når lekingen var ferdig kom vi frem til at det var en kjempe god ide å reise av sted for å se på sirkus. Storbonden ville ikke være med så det ble husfrua og sommergjesten som ble med. Vi fant frem til riktig vei, til tross for at husfrua villedet frk. Hardanger noe ekstremt.  Godt man har vært ute på en kjøretur før så man ikke lot seg lure!

 

Forestillingen var fantastisk bra og totalt annerledes enn hva den var for to år siden. Jeg liker sirkus med dyr og ble helt sjarmert av kamel nummer to. Den hadde tenna på tørk så det virket som den smilte, med pukkelen på snei var det lett å finne den i showet. Vi kastet oss på sirkusets griskhet og betalte for å se dyrene etterpå. Sommergjesten, husfrua og jeg gikk bak og tittet på alle de flinke dyrene som kunne mange fine triks. Da vi kom til kamelene kom den løpende mot meg for å henge sammen med oss.

 

Utrolig sjarmerende og litt skummel, men jeg klappet den og hadde det fint i pausen sammen. Var litt engstelig da den var så høy og den var så nærme. Men ble så sjarmert at jeg nesten hadde litt lyst til å ta den med meg hjem.
Savnet klassiske sirkusnummer som løvetemmeren, verdens sterkeste mann og damen med skjegg. Men retrosirkus er vel ikke akkurat politisk korrekt og jeg er vel på gyngende grunn når man sier at man liker sirkus med dyr, for det er heller ikke politisk korrekt. Da forestillingen var over dro vi tilbake til gården og spiste middag før man gikk og tok kveldsbad. Vannet var usedvanlig freskt, men man klarte å svømme noen meter før sommergjesten ble tvunget til å svømme noen tak. Det fristet lite å ligge i telt i hagen så jeg dro hjem og sov hos meg selv. Det ble i stedet avtalt at jeg skulle komme ned og spise frost på dag en av uke to med ferie.


På dag en av andre ferieuken angret jeg litt på at man hadde avtalt å komme klokken ni. Lå desperat og forsøkte å våkne, og til alt hell klarte jeg å komme meg ut av senga og reiste ned for en skive og chai.

 

Etter å spist i en og en halv time ble det funnet frem ulike bokser som ble utdelt. Disse skulle fylles med markjordbær. Jeg gikk på med stort mot og skulle fylle boksene til randen. Typisk min flaks fikk jeg de to største begrene.

Etter å kjempet gjennom kratt og tornebusker samt at jeg var en levende buffet for myggen var frustrasjonen stor. Jeg merket konkurranseinstinktet våknet da sommergjesten kom hakk i hæl og stjal alle bærene jeg hadde tenkt å plukke. Konkurranse og trassen og sutringen som en tre åring våknet i meg da det virket som at beholderne mine aldri ville bli fulle.

Jeg fikk til slutt fylt en og en halv boks. Den ene ligger trygt bevart, og den andre halve delen ble slukt sammen med vaniljeis. Vi gikk i skogen i nærmere to timer. Etter skogsturen ble jeg sjekket for flått og andre u-lumskheter for så å reise hjem for å dusje og skifte.

Da man kom ned til gården igjen var det lunch, sommergjesten hadde bestilt akkurat det pålegget jeg ønsket meg og gleden var stor. Etter på reiste vi på en liten shoppingtur mens storbonden ble igjen hjemme alene. Der man hadde litt alenetid. Jeg slapp meg løs i garnavdelingen da det virket rimelig og bra. Valget falt på ullteppegarn i fire ulike farger. Lilla, musegrå, rosa og hvitt.

 

Resten av kvelden satt jeg og lagde bestemor ruter som skal bli ett pledd. Koselig å sitte i solveggen som var fylt med varm kveldssol med hekletøyet. Det ble laget totalt åtte ruter da jeg knotet litt med oppskriften til å begynne med. Fant ikke boka mi som jeg brukte forrige gang jeg lagde pledd så da får man vel lete litt i kriker og kroker, om man ikke har lånt den bort da. Flere lapper skal det bli og trådene skal festes litt etter litt.

Mine skatter!

Loppemarked er jo en årlig tradisjon. Å reise fra skole til skole for å finne små og store skatter for en rimelig penge. Samtidig prutes det oppover slik at skolekorpsene får penger i kassa. Det skal jo tross alt drives korps med noter, dirigent og instrumenter. Slikt liker man! Det man ikke liker er de som setter skyhøye priser på forhånd. Halve moroa er å finne en pris man begge kan like også begynner forhandlingen. Det er flere som overpriser og da går man glipp av kjøp... men de vet vel kanskje ikke at om man begynner lavere kan man få solgt mer og kanskje en grei pris for varene...
Her er i hvertfall noen av skattene jeg har kommet hjem med i år!

En liten hjemmelaget ølkasse ble min for 15 kroner. Den rommer nok en 6 pack, men jeg drikker da ikke øl. Dermed rommer den olivenolje, salt og sursøt saus. Hadde jeg gått for en større kasse ville jo halve benkeplassen vært fylt opp, med en litt mindre kasse får jeg mer benkeplass samt at alle flaskene er samlet på ett sted.

Aksjonsresultat: Ett trau 100 kroner, et lite album med kort til kr 20 Vaskebrett til kr 260.
Vi kom frem når auksjonen var i gang så ingen av tingene var sett på forhånd. Det eneste jeg så av interesse var vaskebrettet. Egentlig ett helt annet vaskebrett som jeg hadde sett meg ut da dette var gjemt unna. Men når man så hvor mye penere dette brettet var så måtte man jo kjempe om å vinne noe. Så kom trauet. Her lå budkrigen på 40 kroner klassen så jeg tenkte jeg skulle dra opp prisen slik at korpset fikk mer penger og skrek ut 100 kroner, og da var man  plutselig eier at et trau. Det manglet fire skruer men det skal man alltids klare å fikse!
Da jeg kom tilbake etter å gjort opp for meg så ropte de at det var et lite album med kort og Jesusbilder. Plutselig tar jeg meg selv i å rope 20 kroner. Hva gjør man ikke for å starte en budkrig?! Men det var bare jeg som ville gi penger for albumet så da vant jeg en samling med gamle kort!

Vaskebrettet fikk en omgang med grønnsåpe så nå står det klart til bruk på "vaskerommet".

Mugga var et loppisfunn i fjor. Duken var ett av årets funn. En stor kvadratisk duk, en litt mindre kvadratisk duk og en løper . Siden det var roser på begge delene var det en fin unnskyldning for å gå for et ukes tilbud på Coop OBS! og kjøpe en bukett roser som nå pynter opp på stua.

Ellers har jeg funnet seks mojito krus som ble mine for 100 kroner. Prutet dem opp fra 80 kroner da jeg ikke hadde mindre enn en 500 lapp. Lettere urutinert av meg da hadde vært i minibanken og glemte å veksle dem inn før loppemarkedet.

2 slike nattbord til kr 150 kroner. De var overraskende fine i finishen, men da jeg syntes de var litt kjedelige så ble det kjøpt inn maling slik at nattbordene skal pusses opp. Du har jo allerede sett i dette innlegget hvordan de ble seende ut!

Gleder meg allerede til høstens loppemarkeder! Tror kanskje jeg selv skal ta en opprydding og gi noen lopper i år før jeg skaffer meg noen nye! Regelen er jo egentlig at går noe inn skal tilsvarende mengde ut...
 

Første ferieuke: Dag fem

På dag nummer fem spratt man opp av senga allerede kvart over syv. På null komma niks var male klærne på, klar for at Jordan skulle vise hvordan. Tommel opp for det! Det var jo dukket opp maling til skilleveggene og første strøket tok jeg på dag fire av ferien. Jeg satte i gang å male og det tok vel nesten en og en halv time å male herligheten. Når man starter så tidlig var det helt grei temperatur og det var stille og rolig. Veggene ble bare penere og penere jo mer ferdig man ble.

Da klokka var ni var jeg ferdig pakket. Jeg dro ned på gården for å spise frokost på verandaen. Trivelig å spise frokost borte med all den underholdningen dette medfører.
Etter frokost bar turen opp til kjøpesenteret der det ble handlet inn sammen med husfrua og storbonden. Når man kom hjem med varene hjalp jeg til med å sette varene på plass før jeg dro hjem til meg selv. Fikk ordnet litt ting hos meg selv før jeg fikk på badetøy og dro avgårde til stranda der man kunne grille seg selv i følge med en bok. Etter å ligget en time i grilling dukket husfrua opp for en dukkert. Jeg ble litt lenger og steika meg litt til. Da jeg ble bitt av uidentifisert insekt fant jeg ut at det var på tide å dra for å spise fredagsreker. Når man da kom til gården ble det ringt til storbonden om at store storebror trengte litt bistand til å få ned turnapparatet ved husveggen som benyttes til å male veggen. Det ble da også invitert til grillings så da kjørte man avgårde.

Mens vi satt og så på at store storebror malte veggen ringte den snart utladede telefonen min. I andre enden var det sofaen min til verandaen som ringte og sa at den var klar for henting. Jeg spurte om det passet å hente den på lørdagen, men da var det visst så voldsomt travelt at det ble anbefalt å komme med engang. Jeg satt jo likevel å så på at noen andre jobbet. Så jeg og storbonden tente opp i grillen før vi dro avgårde med bilen.  Vi reiste hjem i hui og hast for å bytte bil. Da vi rundet svingen så vi en skole bil langt opp i veien. Så vi kjørte inn på gårdsveien. Spent på hva sjåføren ville gjøre, han valgte da å kjøre mot meg i håp om at jeg skulle rygge. Så feil kan man ta. Jeg ristet på hodet og gjorde tegn på at han måtte rygge opp en svingete hekk. Skal man øvelseskjøre så skal man få øvelse i å rygge på kronglete steder også. Fikk han opp i gården der det var plass til å kjøre forbi. Han var vel lettere stressa og letta over å være ferdig med slik grusom rygging. Jeg og storbonden fikk byttet bil. Som en vill hestejente på vei til å hente drømmehesten kom vi i full fart med lastebilen.
Denne øvelseskjøreren med skole bil var ikke kommet videre og stod nå helt nederst i veien og sperret utkjørselen. Så da presset man litt på så han måtte kjøre videre. Var litt engstelig for dårlig karma, men det er jo greit at man får kjørt seg litt når man skal øve seg på å kjøre i trafikken.

Jeg kom meg inn i hagebutikken, på vei inn var det røykepause blant de ansatte. Jeg gikk til kassa og blomstret og ventet til det endelig kom en liten stakkar. Han kunne ikke hjelpe meg da han bare jobbet med vareutlevering. Men han var snill og hentet noen av de røykende ansatte og tvang en av dem til å jobbe. Jeg skulle da gjøre opp for meg. Når jeg sa hvem bestillingen stod på svarte jeg jo på dette. Hvor ekspeditøren sier: "å, det er du som har sendt mail ja....". Jeg har jo da vært i butikken, sendt mail, ringt og blitt oppringt. Tror jeg er i gang med å bli en kravstor kunde. Storbonden fikk lastet på den største pakken jeg noen gang har kjøpt. Det morsomste var ansiktsuttrykkene til de på lageret og en dame som ventet på sin pakke når jeg og storbonden byttet plass og jeg kjørte lastebilen avgårde. Vi fikk kjørt varene til gården, byttet bil, også dro vi rett opp til store storebror for grillmat.

Når vi kom frem var bordet ferdig dekket og maten var nesten ferdig grillet. perfekt timing!
Etter middagen var spist og hjelpen var utført dro vi tilbake til gården. Storbonden og husfrua ble da hjem til meg og hjalp til med å bære inn og montere vidunderet av et hagemøbel. Nå gjenstår det bare litt rydding så blir det fint og flott! Men noe må man ha å gjøre i helgen også!

Første ferieuke: dag fire

På feriedag nummer fire våknet jeg ved ni tiden, eller det var vel kanskje nærmere ti da. I det jeg strakk meg kom jeg borti boka mi. Eller det er jo bare en bok jeg låner, det er jo biblioteket som faktisk eier den. Uansett, jeg kom borti den og fant ut at er det ferie så kan man da lese på senga når man vil. Så jeg leste helt til telefonen min begynte å ringe. Jeg ville jo ikke være helt overlegen og ikke ta telefonen heller. Hvert fall når den endelig fungerte.
På andre siden var gårdsfrua som kunne fortelle at nå var den store pakken jeg ventet så spent på kommet med en lastebil. De flyttet den store pakken fra en stor hvit lastebil over på en liten gul lastebil som bor fast på gården. Dette var synet som stod på gårdsplassen.

Når jeg er ute og kjører lastebil føler jeg meg som en hestejente, eller slik jeg antar at det føles å være hestejente. Og i dag hadde jeg med en hjelpemann på ferden. På pakka stod det at den veide 200 kilo, så spenningen var stor når man skulle løfte den av planet hjemme hos meg selv. Vi var jo bare to som kunne bære denne lille pakka. Men å forberede seg på det verste kan av og til være temmelig greit. Da blir det liksom ikke så ille, for det var da mye lettere enn 200 kilo! Vet ikke hvor tung den var, men jeg og hjelpemannen klarte da å bære den ned alle trappene til leiligheten. Vel inne kunne vi pakke opp esken og da åpenbarte denne spisestue sofaen seg:

Er den ikke pen? Jeg har brukt lang tid på å finne ut hvilken spisestuesofa jeg ville ha, og da jeg endelig fant den var de tomme i butikken og hos leverandøren. Butikken hadde faktisk solgt den siste sofaen 20 minutter før jeg kom inn og fant den! Nedturen var stor og butikken ga svar til meg når jeg spurte men ikke de svarene jeg ville ha. Så da fant man ut hvem leverandøren var og tok direkte kontakt. Noen ganger må man få fikset det slik at man får det som man vil! Jeg er i hvert fall strålende fornøyd med sofaen min!

På vei tilbake med bilen fant jeg ut at det kunne være lenge til jeg kom meg hjem og at jeg mest sannsynlig havnet på stranda i løpet av dagen i dag. Jeg fikk dermed pakket med meg badetøy og diverse andre ting som kunne være greit for en dag på stranda.

Når man kom ned til gården var det ei med et brennende ønske om å komme seg på tur til Enebakk. Ikke bare var ønsket om å reise til Enebakk, men i tillegg YTRE! Det eneste stedet man frivillig reiser inn til denne delen av Follo er for å besøke Havaristen. Som alltid var det masse fine ting der til en billig penge. I tillegg er det jo ALT mulig! Jeg endte opp med ganske så mange ting man bare måtte ha! Blant annet harelår til 40 kroner og en liten sag til å benytte i skogen...  Favoritten var imidlertid de tyske ankelsokkene som var priset til tre euro! Tenke seg til å kunne reise til ytre Enebakk for å kjøpe seg tyske ankelsokker, blir ikke mer eksotisk enn det!

Når vi kom hjem så fikk gårdsfrua og storbonden satt i gang med å lage middag mens jeg dro hjem og fikk slengt de matvarene som skulle i fryseren, nettopp der... I fryseren. Mens jeg stod og pakket ut varer nede i garasjen så jeg en skygge fare forbi. Det var sykkelfantomet. Jeg har lest mye om troll og skrømt i det siste siden jeg leser om norrøn mytologi for tiden, og jeg ble litt engstelig for hva jeg virkelig hadde sett. Når jeg skulle til å gå mot trappeoppgangen min møtte jeg sykkelfantomet på vei tilbake i fullt firsprang med et hvitt spann i sin hånd. Jeg hilste pent og fortsatte med mitt. Når jeg hadde fått ordnet mine ting på plass så jeg at det var hengt opp lapp om at det var nå mulig å hente maling fra sameiet til å male skilleveggene på terrassen. Så da skjønte jeg jo at det var maling han hadde hentet. Så jeg kunne jo ikke være noe dårligere og jeg hentet meg ett spann jeg også før jeg dro til gården og spiste middag.

Etter middagen byttet man klær og tok seg en tur på stranda. Bad er obligatorisk enda så drittkaldt det er! Det som er digg er å sole seg tørr og lese bok. Når man var tørr kunne man gå hjem. Da jeg var kommet hjem satte jeg i gang med å male skilleveggene. Det blir nok to strøk da det har vært stygge merker på veggene. Det var i hvert fall det jeg og hundedamen som bor i nabolaget enige om. Jeg fikk tipset om hvor malingen stod, og vi var begge fornøyde med grå fargen. Alt er i grunnen bedre enn en spraglete betongvegg!
 

første ferieuke: dag tre

Da jeg skulle legge meg til å sove i går viste telefonen at jeg kun hadde anledning til å ringe nødnummer. Når jeg tenkte over det i dag tidlig så viste telefonen nettopp denne beskjeden ved åtte tiden i går også. Jeg har dermed vært uten telefon hele natta. Da man aldri vet helt når det er behov for en kan det jo være greit med en telefon som fungerer!
Jeg lå da altså i senga i dag tidlig og jobbet med å reparere telefonen min. Jeg skrudde den av, jeg skrudde den på. Jeg skrudde den opp og jeg skrudde den igjen. Ingen ny beskjed kom, enn den jeg allerede hadde fått, om at telefonen var uten nettverk.
Da jeg har to varebestillinger jeg går og venter på, samt at man som sagt aldri vet om det er behov for en rundt omkring så er det jo temmelig greit å være tilgjengelig på telefon.
Jeg fikk tømt alle bilder over på pc før jeg gikk for å oppsøke profesjonell hjelp, man vet jo aldri, det kunne jo vært at man måtte sende den på sykehus eller alt måtte slettes.

Da jeg hadde opplevelsen av at det var gruelig kaldt ute så hadde jeg tatt på med jeans og t skjorte. Da jeg kom ut på andre siden av huset (les den siden uten skygge) så var det slettes ikke kaldt i det hele tatt. Da jeg ikke gadd å gå ned for å skrifte igjen tenkte jeg ja ja får la det stå til og gå slik man var kledd. Da jeg hadde kommet ned til veien kapitulerte jeg i forholdt til tanken om å gå hele veien til senteret, så jeg ventet på bussen. Da kom den lille storebroren min og holdt meg med selskap. Bussjåføren ble veldig skuffa når han ikke skulle være med, han hadde til og med kjørt slik at det skulle være lettere å få inn barnevogna.

Når jeg kom inn på senteret har det jo kommet tre steder man kan henvende seg for telefoniske problemer. Jeg valgte den som het Telenor, mest på grunn av at jeg har Telenor og når jeg har et problem mener jeg de burde være mest egnet til å fikse det for meg.
Jeg ventet og ventet og ventet til det endelig ble min tur.

Jeg: Hei, jeg har ett problem... Telefonen min sier jeg ikke har noe nettverk og at jeg kun får ringe nødsamtaler.
Ekspeditøren: Okei, du må nok ha nytt sim kort,har du pinkoden?
Jeg: Neeei den husker jeg ikke, må jeg ha den? Bruker ikke pin til vanlig...
Ekspeditøren: Har du den hjemme?
Jeg: jaaaa jeg har den jo ett eller annet sted hjemme, men jeg har flytta så jeg vet ikke helt hvor den er...
Ekspeditøren: Du kan få ny pin men det koster to hundre kroner, eller gå hjem å finne ut hva pin koden er.... Uten den kan jeg ikke hjelpe deg!
Han står og ser nå bekymret på batteriet som han ikke tør å fjerne i frykt for at jeg ikke har pinkoden.
Jeg: eeeeh, du kan godt ta batteriet ut for jeg har skrudd av pinkoden...
Ekspeditøren: bruker du ikke pinkode???
Ser han nå er dypt sjokkert over at det er mulig å bruke en telefon uten pinkode. Ekspeditøren tar av batteriet.
Ekspeditøren: OI!!! Dette var et skikkelig gammelt simkort, jeg har aldri sett et slikt ett i hele mitt liv jeg. Det må jo være skikkelig gammelt. Neimenn ikke rart dette virker. De som finnes i dag er hvite skjønner du...
Jeg: å ja, nei du det er vel kanskje litt gammelt, men det har jo fungert greit til nå da så.... det simkortet er vel nesten litt forhistorisk..
Ekspeditøren: ja, nei det var vel på tide å bytte ut dette!
Jeg fikk utlevert en konvolutt med nytt simkort og betaler for meg. Da jeg ikke har funnet ut hvordan jeg får kopiert alle kontaktene, for jeg har da lagret alle på simkort og ikke på telefonen, må jeg be pent om at han kan fikse det for meg. Ekspeditøren himer litt med øynene men han gjør da som han blir bedt om. Når jeg gikk ut av butikken gikk jeg ut med en følelse av å være skikkelig gammel...
Har jo ikke akkurat lyst til å innse det når man i år avslutter ett tiår og begynner på ett nytt. Nei det beste er vel å fortrenge det faktumet og fortsette som før!

Da telefonen endelig virket kunne jeg få hørt på telefonsvareren. jeg ble kalt ut på oppdrag om å kjøpe med en agurk, og noen tomater samt vg, Når jeg kom hjem på gården skulle jeg da låne bilen og hente pappa hos store storebror. Da jeg var på fult firsprang ut butikken hørte jeg at jeg var overlegen. Jeg snur meg og der er jammen meg Sigrun, ble jo nesten et lite bloggtreff på butikken! Lillebonden skulle hjem fra ferie så jeg fikk tilbudet om å bli kjørt hjem til gården. Frekk som jeg var så takket jeg ja til det tilbudet.

Etter å kjørt pappa hjem fikk jeg pakket med meg ett par tunge ting man ikke har drasset med seg hjem når man skulle. Jeg fikk da lånt bilen opp så jeg slapp å slepe med meg den tunge posen opp bakken i solsteiken. Jeg fikk da også dratt på tur og gjort innkjøp av en sammenleggbar solseng som nå står på min terrasse, samt at jeg fikk tak i verdens kuleste brett.

Jeg har lenge vært på jakt etter et brett til å bære ting i, frem og tilbake fra kjøkkenet. Jeg har fulgt med på fragmenter en liten stund nå. Hun har startet opp (nett)butikken Alle tiders hjem
som ligger i Ås. På nettsiden så jeg at hun hadde brett med "Thums up". Det vekket minner fra India turen jeg var på for noen år siden. Jeg tok meg selv i å lære bort fakta om denne brusen til hun som driver butikken og en tilfeldig kunde. Men da lærte jo de noe nytt i hvert fall! Virket som at hun var litt overrasket over at det var en brus.

 

Da jeg kom hjem igjen var det skifte av klær og en tur på tredemølle og sykkel så jeg fikk lagt igjen ett par kilometer, eller litt over en mil som det også kan kalles. Når treninga var unnagjort var det bare å fyre opp grillen og spre deilige lukter av kylling fylt med feta og vårløk i nabolaget.
Til å ha gjort egentlig ganske lite i dag, ble det i grunnen en ganske begivenhetsrik dag allikevel. Alltid moro med ferie der ingen dag er planlagt for man vet aldri helt hva dagen vil bringe!