søndag, september 10, 2017

A+M=Sant!

 
Fredag den 10 juni 2016 ga «Bakeren og Kokken» sitt ja!  I den anledning dukket det opp et fantastisk fin og fancy konvolutt i postkassa som inviterte med på feiring av deres dag og starten på resten av deres liv sammen. Når man inviteres i bryllup er det jo ganske vanlig å ha med gaver, så tankespinnet om hva man skulle finne på å gi gikk i gang nesten før konvolutten lå i kassa!
 
Vanligvis slår jeg ett slag for pai spader i anledning bryllupsgave. Det er jo en genial oppfinnelse, og mer anvendelig enn den ordinære kakespaden. Det er få som vet forskjellen på en pai spade da det er mange butikker som skriver at en pai spade er en kakespade. Det er vel en naturlig del av evolusjonen. Da jeg hadde en mistanke om at dette hjemmet var godt utrustet med slike hjelpemidler måtte man finne et alternativ til den ultimate bryllupsgaven.
 

¨


   



              

















Jeg valgte å gå for noe hjemmelaget, noe man med tid og energi har laget som kan pynte opp bordet til hverdags og fest. «Bakeren og Kokken» har rektangulære bord både inne og ute. Tanken var da å lage en løper som kan passe dimensjoneringen på bordene. Det er ikke alltid så lett å være sikker på om man har truffet riktig da mål gjøres på ren gjetning. Det ville jo være litt avslørende om man skulle dra frem målebåndet når man er på besøk. Jeg gikk for den klassiske kombinasjonen av hvitt på hvitt. Stoffet jeg brukte var «sultan» og tråden er perlegarn fra DMC. Tidsmessig brukte jeg rundt tre måneder på løperen. Mønsteret ble som vanlig til underveis.



 
I de bryllupene jeg har vært til frem til nå har jeg hatt gleden av å ha oppgaver som å pakke opp gaver, dele ut program/lese i kirken eller kjøre brudeparet. Som langvarig «støttekontakttjeneste» sammen med frk.Blå fikk vi æren å utføre jobben som skålemestere (eller toastmaster som andre kaller det). Jeg er ikke så glad i å prate høyt i forsamlinger, men det er utrolig hva man gjør for nære og kjære! Når min «brotha from anatha motha» spør om man vil stille opp sier man ikke nei! Det hjalp mye å ha en backup plan dersom alt gikk galt. Jeg så meg tidlig ut ett par hester jeg kunne rømme avgårde med dersom motet skulle svikte.

Med erfaring fra jobben med å pakke opp gaver og skrive ned hva og hvem man har fått gaver fra fant jeg ut at jeg ville være snill mot de som skulle ha denne jobben. Jeg gikk derfor for en innpakning som var lett å pakke opp. Samtidig fikk man en oppbevaringsmulighet av løperen videre inn i fremtiden. Jeg gikk da for en innpakning som matchet kjolen. Vet ikke om det er vanlig å sørge for at man matcher gavene man gir bort? Om ikke så kan man jo forsøke å gjøre det til en trend?

 
 

søndag, august 27, 2017

Lyslykten "Wenche"


 
Lyslykten "Wenche" ble ferdig til å bli overlevert den 12.februar 2017.
Den andre søndagen i februar er det hedersdagen for verdens beste mor!
 
Årets gave ble hjemmelaget.
 
Jeg lagde med mest mulig huller slik at lyset fra lysslyngen slipper ut i rommet.
Det som er ganske koselig er at lykten stadig er på vandring rundt i huset.
Det er jo alltid koselig å se at tingene man lager faktisk blir brukt.
Det er jo liten vits i å ha ting dersom de bare ligger i et skap og venter på å bli brukt. Skulle det gå i stykker er det jo ikke verre at man forsøker å reparere eller lager noe nytt.
 
 


 

søndag, august 20, 2017

"Nora"




 
Hun brukte litt tid på å gjøre seg ferdig, men i vinter flyttet Pynteputen "Nora" inn i en koselig leilighet i Indre Østfold.  Før hun dro hadde vi en liten fotoshoot.
 

tirsdag, februar 21, 2017

Lyslykten "Uilza"



 
Det startet som det ofte gjør, en liten rest man ikke helt vet hva man skal gjøre med .Så da Sultan stoffet var funnet frem gikk turen til syskrinet der man fant frem nål og tråd, også startet man med å fylle stoffet sting for sting. Etter litt prøving og feiling ble til slutt biten fylt opp med hardangersøm. Deretter tok jeg en tur i boden og fant en passe stor krukke slik at dette ble en ny lys lykt.
 
 
Som alltid ble det nytt mønster da alle lyslyktene man har laget blir til underveis.
Det er alltid noen nye sting, fremgangsmåter eller kombinasjoner man har lyst til å teste ut.
Som alle mennesker er forskjellige er hver oppskrift forskjellige...
 



På jobben har vi en juletradisjon med å kjøpe inn kalendergaver også har vi trekning hver dag i adventstiden. Dette ble mitt ene bidrag, og forrige innlegg viser det andre bidraget mitt.
 

 
Det var litt spennende å få vite hva denne lyslykten skulle hete og i desember ble det trukket ut en lapp med  "Uilza".
 
 
 
 
 


 
 




fredag, desember 30, 2016

Enten går det bra eller så går det over!


Jula er en tid for familiesammenkomster. Man deler gladelig overraskelser med familie og venner. Noen ganger er disse overraskelsene forkjølelse eller influensa. Jeg har heldigvis gått klar for smitten i år *bank i bordet*. Vil ønske alle som har gått ned for telling god bedring. Ord til motivasjon kan jo være denne kalendergaven jeg lagde til jobben. "Enten går det bra, eller så går det over". Optimist som alltid så håper man jo på at det går bra!

 
 
 

torsdag, august 04, 2016

Visdomsord til en spellemann



Hva gir man til en som nettopp har blitt 30 år, og som nettopp har kunnet flytte inn sitt nye gamle småbruk?
Det er jo mange som har totalt avsmak fra smarte sitater og livslærdom. Samtidig kan man jo dra nytte av livserfaringen. Siden spellemannen har blitt 30 har han vel nå opparbeidet seg mye livsvisdom på egenhånd, samtidig er et greit å få en påminnelse i ny og ne.
Jeg har jo lenge vært imponert og entusiastisk over oppdateringer på instagram og fjesboka som viser progresjonen til oppussingen. Å se et gammelt hus få nytt liv med et nytt og entusiastisk par er jo morsomt. Siden huset er gammelt, fant jeg ut at det burde jo kle å ha litt hardangersøm. Det ville likevel bli litt for pent og pyntelig med bare hardangersøm så da slang man inn et visdomsord.


Jeg foretok noen meningsundersøkelser til folk i alle aldre om det var noen innspill på om dette var innafor å gi i gave. Av og til kan det jo være greit å få noen innspill så man ikke kjører på med alt for drøye prosjekter. Jeg endte tidlig opp med visdomsordet "Når du står til halsen i dritt er et lurt å ikke henge med hodet". Jeg fant hodeskallene og fikk postet det på instagram, og heldigvis fikk jeg en like fra spellemannen. Etter litt prøving og feiling ble de svarte, og ikke hvite som jeg opprinnelig hadde tenkt. Hardangerborden rundt tok man etter innfall, og hva man hadde plass til innenfor den svarte rammen som måler 30X40.


Jeg brukte bortimot to uker på det, og har nå lært at når man syr så kan ting både strekke seg og krympe litt. Det kan derfor være greit å beregne litt mer stoff enn man tror når man skal ramme inn visdommen. I dette tilfellet gikk det akkurat. Jeg ble jo akkurat ferdig da siste sting ble gjort på morgen kvisten for dagen med overlevering. Jeg fikk presset og tørket og montert det et par timer før det skulle overrekkes. Med andre ord var det super god planlegging. "Bildet" er brodert på Sultan.

onsdag, juni 22, 2016

Lyslykten "Agnete"

 
Det er en stund siden jeg har fått blogget noe hardangersøm. Det siste året har vært hektisk med å lage gaver til nære og kjære. Siden det er gaver har det jo vært vanskelig å kunne blogge om det før gavene ble overlevert.Vi starter med en ny lyslykt "Agnete".


 Etter to litt større prosjekter var det morsomt å lage noe som ble "fort ferdig" om det går an å si det om hardangersøm. Jeg har tidligere laget flere hardangerlykter, men som alltid så er det noen spennende sting og mønster kombinasjoner som må testes ut.
 
 
Man kan også bytte sløyfene til annen farge, men jeg syntes det ble finest med hvitt på hvitt.

 
Man kan putte kubbelys eller t lys oppi lykten, men jeg foretrekker lyslenker. Da blir det mindre søl og behov for vasking. Man kan også bruke dette som en vase, men da må man mest sannsynlig ta av hardangersømmen for vasking, med mindre man ikke søler gammelt vasevann rundt omkring.
Uansett kan man ta av hele hardangersømmen og vaske den siden det hele er festet med silkebånd.
 

lørdag, september 26, 2015

Første gang er gratis...

.... og deretter går ting til helvete!

Vi har vel alle møtt dem i en eller annen form. Selgere av typen slesk, aggressiv og ikke lyttende. Jeg er ikke så veldig glad i slike selgere, i hvertfall ikke når det skal dyttes på ting man ikke trenger eller ønsker. Skulle jeg ønske noe så oppsøker jeg det selv, og skulle jeg ikke klare det selv så kan jeg da virkelig spørre om hjelp. Og skulle jeg ønske medlemskap av noe så søker jeg meg da inn selv, jeg trenger ingen aggressiv selger til å prakke ting på meg!

I dag stod jeg i kassakø på en klesbutikk. Jeg var heldigvis nummer to i køen, så det var ikke så stress med ventetiden. Siden det er kjedelig å stå i kø var det bra jeg ikke var lenger bak. Da hadde jeg nok sukket tungt, lempet fra meg varene og gått ut av butikken. Kunden som sto foran meg hadde selvsagt et berg av varer som sirlig ble slått inn på kassaapparatet. Hun avleverte medlemskortet sitt, og i det hun ga dette over fikk hun informasjon om noen fantastisk fine t-skjorter som var satt ned til røverpris rett ved kassa. Disse revolusjonerende t-skjortene verken krympet eller ville bli redusert i farge. Det var et punkt der superselgeren nesten krabbet over berget av varer og over kassa for å vise frem disse genserne i håp om å presse et par ned i posen på kunden. Hun kom seg unna mersalget og gikk. Siden jeg var nummer to i køen, viste det seg at jeg var neste i køen. Jeg hadde allerede da stått og speidet etter den andre ansatte i håp om at jeg kunne bli betjent av noen andre enn mersalgsguden. Det skjedde ikke….

Jeg tenker at dette kan gå smertefritt og at jeg kan faktisk komme meg unna uten å bli prakket på mye annet jeg verken trenger eller ønsker. Jeg legger på varene mine og superselgeren begynner å så dette inn på kassa. Det lover godt, jeg kan komme meg unna i en fei. Så begynner forhøret. Det første spørsmålet er om jeg er medlem, og om jeg ikke kan overlevere medlemskortet mitt slik at jeg kan få rabatt på kjøpet. Jeg svarer at jeg ikke er medlem. Da kommer jo selvsagt spørsmålet om jeg ikke kunne tenke meg å bli medlem? Nei takk, jeg vil ikke bli medlem. Da kommer jo spørsmålet om jeg er helt sikker på at jeg ikke er medlem? Ja, jeg er helt sikker på det, jeg vil bare betale og gå. Men da kommer den geniale ideen om at det kan sjekkes om jeg er medlem om jeg oppga telefonnummeret mitt. Da kunne det nemlig sjekkes i datasystemet. Her begynner jeg å bli passe irritert. Greit at jeg blir spurt om jeg er medlem og siden jeg ikke er det at jeg får tilbud om å bli med i «klubben». Samtidig begynner jeg å bli irritert for at superselgeren ikke gir seg, og godtar nei. Men nå er superselgeren i slaget og ser det som sin plikt og dele sitt glade budskap om denne eksklusive klubben.

Medlemsklubben gir eksklusive tilbud og spennende medlemsfordeler direkte på mobil og epost. Det er selvsagt helt gratis å være medlem og ikke bare blir du pepret av reklame på telefon og epost, men man vil også få de siste motenyhetene og tipsene på eposten. Og best av alt 5% bonus på alt man kjøper! Om jeg meldte meg inn i dag ville jeg få rabatt på dette kjøpet, samt at jeg kunne kjøpe disse fantastiske t-skjortene som verken krympet eller ble redusert i farge, og som jeg absolutt ikke trengte. Jeg takket høflig nei, og sier at jeg hadde allerede funnet det jeg ville kjøpe og at jeg nå gjerne ville gjennomføre kjøpet mitt slik at jeg kunne gå videre.

Mersalgsguden gir seg ikke. Helt sjokkert over at jeg ikke ville bli medlem av denne fantastiske avtalen. Direkte rystet over at jeg takker nei til rabatt på kjøpet. Jeg kunne jo spare så mye på å være medlem. Siden selgeren tenkte at jeg ikke kunne tenke selv så fikk jeg faktisk oppleve at det ble regnet ut hvor mye jeg konkret ville spare på dette kjøpet om jeg hadde rabatten. Nå måtte jeg faktisk heve stemmen og gjenta igjen at jeg ikke ønsket å være medlem, at jeg gjerne ville kjøpe varene og gå. Superselgeren innså vel her at nå kunne ikke jeg omvendes, så det ble foreslått at jeg skulle få dagens tilbud allikevel og at jeg kunne tenke på det. Nå er jeg ganske tom for tålmodighet så det smeller tilbake fra meg at det vil ikke være nødvendig, da jeg faktisk har tilstrekkelig med penger til å kunne gjennomføre dette kjøpet.

Jeg får omsider stukket bankkortet inn i betalingsterminalen, fikk raskt trykket koden og er klar for å sprinte ut av butikken. I det mersalgsguden stikker kvitteringen i posen med et fårete smil og et sleskt blunk får man et hint i avskjeden at nå var jeg heldig. Da jeg endelig var ute av butikken sjekker jeg kvitteringen og ser at superselgeren fikk siste stikket. Jeg fikk redusert pris! Om jeg ikke var irritert fra før, var jeg ikke mindre irritert nå. Jeg hadde lyst til å marsjere inn og si at det var skjedd en feil med kvitteringen. Tanken på en ny runde med mersalgsguden fikk meg til å anse rabatten som betaling for å holde ut med en slik selger.

Neste gang har jeg funnet to alternativer på å avslutte en slik selger.
Alternativ 1: bare gå.
Alternativ 2: Spørre når selgeren går for dagen og si at da kommer jeg tilbake når du har dratt.

Like greit å forberede seg på alternativene, for det er vel garantert at man treffer på en slik selger igjen. Spørsmålet jeg sitter igjen med nå er om det er innafor å sende klage til butikken på at man får en rabatt man ikke ønsket?

søndag, januar 25, 2015

Hardangerløperen "Line"


Så var det på tide med årets første blogginnlegg. Nytt år og nye muligheter! Nyttårsforsetter har man ikke så mange av, men det skader jo ikke å innbille seg at man kan bli ett nytt og bedre menneske.
Så kanskje man skal innbille seg at man klarer flere blogginnlegg i år enn det man klarte i fjor?
Tviler på at det lar seg gjennomføre, men man kan jo fortsette selvbedraget i år også!


Nytt år og nye muligheter medfører jo at man får nye muligheter for å prøve ut nye ting å lage. Altså er det enda fler som må slite med kjipe hjemmelagede gaver! Alle husker vel skrekken av å få en kjip myk pakke til enten bursdag eller jul. Tradisjoner er til for å holdes så da produserer man kjipe hjemmelagede gaver. I denne omgang ble det en løper.


Produksjonen av løperen "Line" ble til da jeg rett før jul fikk en invitasjon via fjesboka. Invitasjonen fortalte at jeg skulle på tredveårslag. Så da var det bare å sette i gang. Jeg fant en bit sultan, og dro frem litt DMC Perlegarn og begynte å sy. Mønsteret ble til underveis, med endel inspirasjon i bøker, hefter og kopier og satt sammen underveis. Alt er som alltid håndsydd.
 

"Line" ble overlevert forrige lørdag. Løperen ble vasket og presset og pakket inn i akkurat passe tid til å komme seg avgårde, og møte deler av den gamle Lillehammergjengen igjen. Moro når man møter venner etter flere år og man lett kan plukke opp tråden der man slapp den sist...
 

torsdag, desember 25, 2014

Lyslykten "Cecilie"




Så var Julaften plutselig over,og man kan vise frem den siste julegaven man lagde i 2014.
Lykta ble til mens jeg ventet på en trådleveranse, og har vært med på tur til Marrakech i Marokko.
Siden bildene ble tatt i advent måtte man jo ha lilla lys, men med gaven fulgte det med en lyslenke som ga vanlig hvitt lys. Kan jo varieres i det uendelige med ulike farger på lyset. Mønsteret har som vanlig blitt til underveis.




 






søndag, desember 07, 2014

Hakke(t) klut,men nå har jeg åtte....


Så ble man selv bitt av basillen! Tidligere har man registrert at det var noe som kaltes strikkealonger på både sokker og kluter. Man får da en oppskrift som man skal lage også legger man da ut sine resultater. I sommer hadde Tove Fevang en "Hakkealong". Jeg hadde egentlig meldt meg på til å delta, men det rakk man da slettes ikke, så da ble det en "storproduksjon" av kjøkkenkluter.

 
Jeg begynte jo på Tove Fevang sin oppskrifter, men ga jo temmelig fort opp med å følge denne. Så jeg fant ut at denne oppskriften fungerte for meg:
Man legger opp 52 masker på hakkepinnen.
Farge nr 1 hakkes 10 omganger
Farge nr 2 hakkes 2 omganger
Farge nr 1 hakkes 1 omgang
Farge nr 2 hakkes 1 omgang
Farge nr 1 hakkes 1 omgang
Farge nr 2 hakkes 2 omganger
Farge nr 1 hakkes 13 omganger og da er man på midten og deretter kan man snu oppskriften, og starte med tretten omganger i farge nr 1. De flerfargede klutene har jeg laget litt variasjoner ut i fra hvor mye garn man hadde til å kunne lage en hel klut. Husk at når du bytter farge mange ganger, betyr dette at man også må feste mange tråder...

 
Det praktiske med en så enkel oppskrift er at man kan sitte på bussen og hakke i vei. Det har jo forekommet at man har blitt spurt om man strikker eller hva i all verden man holder på med. Men det er jo greit å bruke tiden på bussen til å lage noe man har bruk for.

Ulempen med vinteren er jo at man blir klar over hvor dårlig leselys det er på bussen. Alle disse svake sparepærene gjør man jo ting i blinde. Har jo hodelykt i veska, men det tar seg vel ikke ut å sitte på bussen med hodelykta på hodet? Man er jo rar nok som sitter og "strikker" med en nål.



Hakking kan beskrives som en blanding av hekling og strikking. Hakking kalles også tunisisk hekling, og mange mener å kunne spore opprinnelsen til Nord-Afrika. Det er en gammel og enkel håndarbeidsteknikk, og for meg som liker å både være sær og ikke kan strikke så passer det jo ganske bra. Teknikken, som også kalles tunisisk hekling gir et fast resultat og har en tydelig rett og vrangside. Når man skal hakke, trenger man en egen nål til dette. Det ligner en unormalt lang heklenål med krok i begge ender. Nåla kan lages av bein, plast, metall eller tre. Jeg har tre nåler i tre i forskjellige tykkelser. Til små prosjekter går det fint med en liten heklenål, men skal du ha mange masker er det lurt med lengre nål! Solvor er en "guru" på dette området.


Å hakke er ganske så enkelt, man starter å legge opp luftmasker, også henter man tråden gjennom maskene. Når man har gjort dette hele veien så ser det ut som det er strikkemasker på hakkenålen. På neste rad fullfører man ved å trekke tråden gjennom. Dette gjentar man til arbeidet er så stort som man ønsker.