søndag, juni 24, 2018

Starten på det store mesterstykket: Brodering av Follobunad

I storfamilien har vi lenge snakket om bunadsbrodering. Tanteungene blir jo eldre og eldre for hvert år og konfirmasjonstiden nærmer seg. Det er enda ett par år igjen da den eldste er snart 13 år gammel. Det har vært snakket om brodering, kursgåing, falske og ekte bunader, fargevalg. Meningene er mange og varierte. Vi kunne fortsatt å prate om det, men når det kommer til stykket er det vel bare å sette i gang. Skal man bli ferdig til konfirmasjonen er det jo fint å ha god tid så man slipper å sitte og stresse med dette de siste ukene før konfirmasjonen. 17.mai i år ble det avtalt at Husfrua, Storestorebror med kone og Konfirmanten skulle møte opp den 26.05.18 klokka 11.00 hos den lokale husflidbutikken for å bestille og kjøpe materialpakke til Follobunaden.

Fargevalgene er flere i Follobunaden. I lang tid har dette vært et samtaletema og valgene har endret seg fra hver samtale. Det er jo ett plagg man skal benytte resten av sitt liv både til hverdags og til fest. Okei, kanskje ikke så mye til hverdags, men så ofte anledningen byr seg. Det er jo liten vits i å lage en bunad der man er misfornøyd over fargevalgene slik at den bare henger i et skap sammen med møllen. Derfor var det greit at Konfirmanten selv fikk velge kombinasjonen selv. Da vi plutselig var i butikken sa hun at den kombinasjonen hun ønsket seg er den hun har pratet minst om.
 
For å få et godt grunnlag fortalte butikkpersonalet om den røde og den grønne stakken. Den røde er laget av damask og ryktene skal ha det til at denne er vanskeligere å brodere. Dette er visst fordi denne er av damask og at den har mindre påtegnet mønster. Dermed må man fikse noen av blomstene i mønsteret på egenhånd. Den grønne stakken er av ull, og den har mer påtegnet mønster i blomstene. Konfirmanten ble som alle andre ville ha blitt i veldig tvil om hva man skulle velge. Dermed så alle i butikken på meg (som om jeg har noen preferanser eller peiling om bunadsbroderi). Jeg vil jo at Konfirmanten skulle bli fornøyd så jeg sa at hun ikke må basere sitt valg ut fra hva som blir enklest for meg, men at hun velger en kombinasjon hun blir fornøyd med.
Dermed ble det grønn stakk og rødt liv. Dermed jublet jeg innvendig og ble litt lettet over at jeg får brodere den "enkle" pakka.

 
Det ble informert at de som har bunadsbrodering som jobb bruker rundt en 14 dager. Dette tilsvarer rundt 70 timer med brodering. Jeg har dermed laget meg en liten oversikt så jeg kan notere meg hvor mange timer jeg har brukt frem til 70 timer. Da får vi se hvor langt jeg har kommet når tidsskjemaet er utfylt. Jeg har jo noe broderierfaring, men det er jo hardangersøm og korssting. Jeg har ikke bedrevet så mye annen type broderi så her får man nye utfordringer i dette ukesoppdraget. Eller ukesoppdrag er vel å være alt for optimistisk, vi får heller kalle det mesterstykke eller "svenneprøve".

 
Jeg hentet materialpakken den 09.06.18, og da jeg pakket opp og så på alt som fulgte med av nåler, broderirammer, broderi og monterings cd fikk jeg akutt startvansker. Jeg vet jeg må bare begynne, men jeg må bare finne ut om jeg skal begynne på det vanskeligste først eller om jeg kan utsette det litt til. Egentlig kan jeg ikke utsette det alt for lenge for broderiet må bli ferdig slik at vi kan sende bunaden til montering. Det er vel bare å bite tennene sammen og sette i gang med prosjektet.








 

søndag, mai 27, 2018

pynteputen "Åhhh åååå Nå nå"


 
For flere år siden pusset min bror opp soverommet til min eldste niese. I den anledning så malte jeg ett veggmaleri. Bak meg hadde jeg to elleville barn som hoppet i senga. Jeg stod altså med ryggen til og malte på veggen. I det jeg snur meg er minstemann i fritt fall mot gulvet.
jeg rekker bare å rope ut "åhhhh åååååå nå nå" i det jeg grabber tak i han og redder han fra å slå seg gul og blå. Siden den gangen har jeg og han hatt en felles greie med at vi sier "åhhhh åååååå nå nå".
Noen ganger slenger vi på flere og flere nåer etter hva som passer seg. Det kan sies i streng, snill og morsom måte. Med andre ord et allsidig uttrykk. Understrekes som oftest med vill vifting av pekefinger for å understreke alvoret i uttrykket...
 
I anledning nevøens niårs bursdag spurte jeg hva han ønsket seg. Da var svaret at han ønsket seg en pute som jeg hadde laget til han.
Det var alt jeg hadde av informasjon.
 



Det er ikke så ofte man får et ønske om myke hjemmelagede gaver, og hvertfall ikke fra en gutt som blir ny år. Så her må man jo benytte sjansen for den kommer sikkert ikke igjen!
Jeg hadde lilla Sultan liggende i skapet og tenkte at det var en grei farge for en gutt.
 Hvitt på hvitt holder seg ikke i den nyansen over tid, og hvertfall ikke på et gutterom.
Jeg gikk likevel for hvit tråd da mønsteret kom tydeligere frem. Jeg har brukt perlegarn nummer 5,8 og 12. Derfor ser hodeskallene som er laget i korssting litt mer lilla ut enn det andre broderiet.
 Mønsteret ble som vanlig til underveis. Denne gangen var det Pinterest som bidro sterkt med inspirasjon. Jeg ville at den skulle være litt tøff og gikk for hodeskalle og knokler slik jeg gjorde på dette prosjektet : visdomsord til en spellemann




 Det er alltid spennende å gi fra seg hjemmelagede gaver. Man har jo brukt tid og energi på å lage noe som man ikke helt vet om noen i det hele tatt synes er pent. Man gir jo en liten del av seg selv når man har laget gaven og mønsteret underveis. Denne puten brukte jeg en måned på.
Denne mottakeren godkjente hvert fall puta da det ble vill jubel i stua. Det kan jo skyldes at han også fikk noen penger sånn i tilfelle puta var totalt skivebom. Men det hender at han nå nevner at han har den og bruker den på rommet sitt.

 

torsdag, mai 24, 2018

Vognteppet "Oscar"




Alle burde ha en Oscar i livet sitt en eller annen gang.
Jeg er ganske heldig for jeg har hatt opptil flere.
Først ut var Farfar som hadde det som mellomnavn.
Deretter stiftet jeg bekjentskap med verdens tregeste saksbehandlingsverktøy.
Så kom verdens fineste hund, cocker spanielen Oscar Nilen.
Og nå har altså en blid og fin fyr med navn Oscar kommet til verden. Han kom til verden i august 2017 så det er ganske tydelig at jeg ikke er verdens raskeste til å legge ut det jeg har laget.
 
Vi starter med å vise baksiden av vognteppet. Det er jo greit å kunne ha pynt på både fremsiden og baksiden så kan man jo ha litt variasjon og lure folk til å tro at man har to forskjellige vogn tepper 




 Når baksiden var gjennomført kan man gå videre til fremsiden.
 


 Jeg har brodert på hvit sultan med hvitt perlegarn i nummer 5 og 8. Mønsteret ble til underveis og jeg gjorde så godt jeg kunne for å komme innenfor målene til en babydyne. Man kan også finne eller lage pute som matcher målene og bruke det som pyntepute dersom man feiger ut. På sommeren kan man også bruke den bare som et tynt pledd uten vinterdyne. Mulighetene er mange.







 

lørdag, januar 06, 2018

Julegave til verksmester R.Bruun

Som seg hør og bør er julen en tid for overraskelser og gaver. I 2017 ble det overlevert en overraskende julegave til Verksmester R.Bruun. Jeg antok at dette var en gave han ikke hadde maken til, eller at han visste at han ønsket seg fra før. Da jeg kom over denne fantastiske prislisten på face book fant jeg fort ut at denne måtte jeg forsøke å lage min versjon av. Den verste konsekvensen av denne prislisten er vel at verksmesteren kommer til å gå med økonomiske tap da den ikke følger konsumprisindeksen.
 
 
Utfordringen med slike bilder er å få til balanse i plassering av tekst og border i forhold til bilderammen. Jeg fant en skrifttype jeg syntes var passe til både ramme og tekst så var det bare å sette i gang med millimeterpapir og tegne ut mønster. Deretter fant jeg en bord jeg syntes passet og i stedet for det opprinnelige mønsteret fant jeg mønster på fastnøkler som jeg tilpasset til borden.
Når jeg først var i gang måtte jeg jo forsøke å brodere fastnøkler i hardangersøm også. Jeg måtte lage mønsteret selv da jeg merkelig nok ikke klarte å finne mønster på det på internett.
 
Da broderiet var vasket, presset og tørket var det på tide å montere det i ramme med kartong bak. Kartongen kan jo egentlig varieres i det uendelige alt etter hva man måtte ønske. Jeg var i jule-modus og gikk for julerødt. Jeg har i grunnen ikke funnet noen god måte å montere slike broderier på så jeg legger det på glasset, deretter pappen også forsøker jeg å brette det fint før papp platen legges på. Jeg har hørt at noen bruker lim, men jeg tør ikke å gjøre det i tilfelle det skulle oppstå misfarging/stygge merker på stoffet. til en eventuell neste gang vurderer jeg alternativt å lage et diskret korssting langs kantene og sy bildet og kartongen sammen.
 
Så da broderiet var pakket og klart satte jeg meg i bilen, fant adressen på googlemaps og kjørte avgårde for å "nisse" overraskelsen på plass utenfor døra. Klarte å gjennomføre uten å bli avslørt noe som alltid er spennende. Noe jeg kom på når jeg kjørte hjemover var at kanskje verksmesteren hadde tatt seg juleferie og rest vekk fra bilverkstedet sitt... Så for sikkerhetsskyld måtte jeg sende et pip på telefonen og få bekreftet at pakken var mottatt og klart under juletreet til julaften.
Det er alltid spennende når man skal overraske noen med hjemmelagede gaver. Spesielt for man vet jo aldri om man har truffet helt med motiv og idé og man kan jo lett virke litt psyko. Spesielt når man kommer med en overraskende gave på trappen. Jeg må innrømme at jeg skvatt litt da jeg plutselig fant bilde på verksmesterens instagramkonto. Det føltes nesten litt narsissistisk å like et bilde av noe man har laget selv. Nå var det heller det at jeg likte at verksmesteren likte gaven han hadde fått og det varmet nok like godt i hjerteroten min å få tilbakemelding på at en overraskende julegave falt i smak.

#hverdagslykke
 
 

søndag, oktober 01, 2017

Kjøkkengardin i hardangersøm


 
Dette prosjektet skulle egentlig blitt en julegave, men endte opp som en bursdagsgave i stedet. Det er jo ikke alltid at man tidsmessig rekker de fristene man har satt seg for når det man skal lage blir ferdig. Mamma hadde lenge sagt at hun ønsker seg kjøkkengardiner i hardangersøm. Da er det jo morsomt å overraske med en hjemmelaget gardin. På dette prosjektet er det kun løpekanten som er laget med maskin. Alt annet er håndsydd.
 

Fargevalget ble selvsagt blått. Det kan trygt sies å være mamma sin favoritt farge og det er jo vanlig å ha blåfarge på kjøkkenet på norske gårder. Jeg endte opp med en melert tråd med innfarging nr 93 fra DMC. Stoffet som er brukt er sultan. For å få målene til å passe til vinduet passet jeg på å låse meg inn i huset, finne frem tommestokk og ark og notere flittig ned rette mål mens gårdsfolket var på ferie.


Mønsteret ble i det store og det hele til underveis da jeg liker å bruke ulike bøker for inspirasjon også tilpasses det underveis. I dette prosjektet valgte jeg å bruke oppskrift til kurven med blomstene fra Thuve stua. De har ofte gode bøker og lett forståelige diagrammer. Det er alltid moro å se hvor annerledes mønstrene blir når man forsøker andre farger.


Det er også morsomt å kombinere både hardangersøm og korssting. Øvelse gjør mester sies det, og jeg synes selv at korsstingene har blitt jevnere etter en god del øvelse. Ikke umulig at det blir noen nye prosjekter med både hardangersøm og korssting etter hvert!


Det var ikke så lett å få tatt bilde av hele gardinen der mønsteret kommer tydelig frem, men dette gir jo et visst inntrykk hvordan det ser ut både flatt og når gardinen er hengt opp. Ulempen nå er at jeg har laget en gardin som mamma ikke våger å vaske. Selv slang jeg den inn i vaskemaskinen før jeg presset den og pakket den inn, så det skulle fungere godt å vaske den! Går det i stykker har man jo bare en anledning til å lage en til.

























søndag, september 10, 2017

A+M=Sant!

 
Fredag den 10 juni 2016 ga «Bakeren og Kokken» sitt ja!  I den anledning dukket det opp et fantastisk fin og fancy konvolutt i postkassa som inviterte med på feiring av deres dag og starten på resten av deres liv sammen. Når man inviteres i bryllup er det jo ganske vanlig å ha med gaver, så tankespinnet om hva man skulle finne på å gi gikk i gang nesten før konvolutten lå i kassa!
 
Vanligvis slår jeg ett slag for pai spader i anledning bryllupsgave. Det er jo en genial oppfinnelse, og mer anvendelig enn den ordinære kakespaden. Det er få som vet forskjellen på en pai spade da det er mange butikker som skriver at en pai spade er en kakespade. Det er vel en naturlig del av evolusjonen. Da jeg hadde en mistanke om at dette hjemmet var godt utrustet med slike hjelpemidler måtte man finne et alternativ til den ultimate bryllupsgaven.
 

¨


   



              

















Jeg valgte å gå for noe hjemmelaget, noe man med tid og energi har laget som kan pynte opp bordet til hverdags og fest. «Bakeren og Kokken» har rektangulære bord både inne og ute. Tanken var da å lage en løper som kan passe dimensjoneringen på bordene. Det er ikke alltid så lett å være sikker på om man har truffet riktig da mål gjøres på ren gjetning. Det ville jo være litt avslørende om man skulle dra frem målebåndet når man er på besøk. Jeg gikk for den klassiske kombinasjonen av hvitt på hvitt. Stoffet jeg brukte var «sultan» og tråden er perlegarn fra DMC. Tidsmessig brukte jeg rundt tre måneder på løperen. Mønsteret ble som vanlig til underveis.



 
I de bryllupene jeg har vært til frem til nå har jeg hatt gleden av å ha oppgaver som å pakke opp gaver, dele ut program/lese i kirken eller kjøre brudeparet. Som langvarig «støttekontakttjeneste» sammen med frk.Blå fikk vi æren å utføre jobben som skålemestere (eller toastmaster som andre kaller det). Jeg er ikke så glad i å prate høyt i forsamlinger, men det er utrolig hva man gjør for nære og kjære! Når min «brotha from anatha motha» spør om man vil stille opp sier man ikke nei! Det hjalp mye å ha en backup plan dersom alt gikk galt. Jeg så meg tidlig ut ett par hester jeg kunne rømme avgårde med dersom motet skulle svikte.

Med erfaring fra jobben med å pakke opp gaver og skrive ned hva og hvem man har fått gaver fra fant jeg ut at jeg ville være snill mot de som skulle ha denne jobben. Jeg gikk derfor for en innpakning som var lett å pakke opp. Samtidig fikk man en oppbevaringsmulighet av løperen videre inn i fremtiden. Jeg gikk da for en innpakning som matchet kjolen. Vet ikke om det er vanlig å sørge for at man matcher gavene man gir bort? Om ikke så kan man jo forsøke å gjøre det til en trend?

 
 

søndag, august 27, 2017

Lyslykten "Wenche"


 
Lyslykten "Wenche" ble ferdig til å bli overlevert den 12.februar 2017.
Den andre søndagen i februar er det hedersdagen for verdens beste mor!
 
Årets gave ble hjemmelaget.
 
Jeg lagde med mest mulig huller slik at lyset fra lysslyngen slipper ut i rommet.
Det som er ganske koselig er at lykten stadig er på vandring rundt i huset.
Det er jo alltid koselig å se at tingene man lager faktisk blir brukt.
Det er jo liten vits i å ha ting dersom de bare ligger i et skap og venter på å bli brukt. Skulle det gå i stykker er det jo ikke verre at man forsøker å reparere eller lager noe nytt.
 
 


 

søndag, august 20, 2017

"Nora"




 
Hun brukte litt tid på å gjøre seg ferdig, men i vinter flyttet Pynteputen "Nora" inn i en koselig leilighet i Indre Østfold.  Før hun dro hadde vi en liten fotoshoot.
 

tirsdag, februar 21, 2017

Lyslykten "Uilza"



 
Det startet som det ofte gjør, en liten rest man ikke helt vet hva man skal gjøre med .Så da Sultan stoffet var funnet frem gikk turen til syskrinet der man fant frem nål og tråd, også startet man med å fylle stoffet sting for sting. Etter litt prøving og feiling ble til slutt biten fylt opp med hardangersøm. Deretter tok jeg en tur i boden og fant en passe stor krukke slik at dette ble en ny lys lykt.
 
 
Som alltid ble det nytt mønster da alle lyslyktene man har laget blir til underveis.
Det er alltid noen nye sting, fremgangsmåter eller kombinasjoner man har lyst til å teste ut.
Som alle mennesker er forskjellige er hver oppskrift forskjellige...
 



På jobben har vi en juletradisjon med å kjøpe inn kalendergaver også har vi trekning hver dag i adventstiden. Dette ble mitt ene bidrag, og forrige innlegg viser det andre bidraget mitt.
 

 
Det var litt spennende å få vite hva denne lyslykten skulle hete og i desember ble det trukket ut en lapp med  "Uilza".