Første steget mot nål og tråd på Follobunaden

Kunsten å kunne utsette ting har virkelig blitt perfeksjonert i sommer. Ikke minst at man lærer seg evnen til å lage seg unnskyldninger på hvorfor man ikke har gjort det man skulle ha påbegynt. Men selv om jeg ikke har helt de store resultatene å vise til etter denne sommeren så har det jo skjedd noe...

Den første utfordringen, eller unnskyldningen var at man starter med det som visstnok kalles grunnsting. Jeg har aldri lært grunnstingene, og jeg hadde hvert fall ikke hørt om det. Så da var det å sette i gang med å Google etter tips og triks på hvordan man faktisk sydde disse grunnstingene. Det første grunnstingene jeg skulle begynne med er et slags rutenett med korssting over.

Det virket jo greit det, men du verden så lite informasjon det ligger på internett hvordan man gjorde dette. Mulig det er noen hemmelige søkeord. Bunadsfolket har i hvert fall gjort sitt for at man ikke skal finne en lett måte å lære teknikkene. Antagelig lurt fordi man da kan selge mer. Litt dumt for de som faktisk vil lære og beholde kunnskapen om hvordan man gjør disse stingene. Kniplingssømmen, det andre grunnstinget, må jeg komme tilbake til da det er enda verre å finne på internett og sosiale medier.

I frykt for å ødelegge stoffet når jeg skal sette i gang med å sy fant jeg en gammel stoffbit og tok meg noen prøverunder. Planen er å gjøre dette på begge grunnstingene før jeg begynner å brodere på stoffet.

Den andre utfordringen, eller unnskyldningen, hvorfor jeg ikke har fått gjort så mye er at stakken er vevd i ull. Ull og sommer i Norge blir varmt. I år har det i tillegg vært tidenes varmeste sommer på lang tid så det å sitte med store stoffbiter med ull på fanget har ærlig talt ikke virket så forlokkende. Da er det lettere med mindre stoffbiter i Hardangersøm. Og jeg fikk jo noen prosjekter i sommer som jeg måtte gjøre unna i en fei så da var det enda mer greit å benytte seg av denne unnskyldningen.

 

Den siste utfordringen, eller unnskyldningen, jeg har å komme med på hvorfor det har skjedd fint lite er at jeg har blitt litt skremt. Jeg har jo flere støttepersoner som heier på og spør hvordan det går og fremgangen i prosjektet. Jeg ble i sommer tipset om å sjekke vevingen på stoffet da det var noen som hadde opplevd å få stoff med hull i. Dette hadde ikke blitt oppdaget før man var halvveis. Så for å lære av andres feil sjekket jeg i dag stakket. Og jammen meg fant jeg denne knuten på baksiden av stoffet. Jeg fikk litt hetta og har hørt med nære og kjære. Takk og lov for facebook grupper som kan gi hjelp og bistand til en nybegynner. Ikke minst butikken der vi kjøpte materialene kunne berolige meg med at dette kunne forekomme i skjøten av vevingen og at det ikke var noe å bekymre seg for. Man ser det ikke på fremsiden og festingen virker god.

 I dag har jeg altså gått gjennom stoffene og sett etter feil og mangler uten å funnet noe. Nå ligger bunaden pent sortert i en plastboks, og jeg er nærmere enn noen gang til å ta min nål og tråd så jeg kan gyve løs på bunadsstakken. Jeg begynner i hvert fall å gå tom for grunner til å utsette syingen. Og jeg vet jeg burde begynne med en gang for tiden  tikker og går...