Den ensomme rytter!

Da er årets første sykkeltur gjennomført. Den startet litt vaklende, kanskje ikke så rart med tanke på at man syklet hjem fra årets første sommerkalas. Å finne balansen etter en trivelig kveld med en koselig gjeng er ikke like lett. Men verken jeg eller de stillestående bilene ble skadet i det første forsøket på å rulle ned bakken, så man kan jo si seg fornøyd bare med det.

Når man skal ut på tur er det jo viktig å være forberedt. Man kan blant annet følge fjellvettreglene...

 1. Legg ikke ut på lang tur uten trening.

Litt usikker på om jeg har overholdt dette punktet om å ikke legge ut på langtur uten trening. Jeg har jo tatt denne turen før, nærmere bestemt i fjor. Med tanke på at dette var årets første sykkeltur, så sier det kanskje seg selv, at jeg ikke har syklet turen frem og tilbake uker før jeg nå skulle sette meg på sykkelen og tråkke hjemover. Jeg har jo trening med tanke på at det ikke er første gangen jeg har satt meg på en sykkel, samtidig er man kanskje ute av trening siden det er et år siden sist man slang seg på "silke svarten". Da det er ett år siden sist er det vanskelig å si om turens lengde skulle være tilpasset min fysiske og psykiske formen, men jeg føler at erfaringen og utstyret jeg hadde med var noenlunde tilpasset. Vær og føreforhold var man særdeles lite oppdatert på, men man lever bare en gang. Eller YOLO som kidsa ville sagt det!

2. Meld fra hvor du går.

Dette punktet har jeg gjort grundig reserch på fra tidligere turerfaringer. Jeg har fulgt opp dette så nå meldte jeg om mine planer til den nærmeste familie som bistod med å frakte forpakningen med sykkel, hjelm og veske til startpunktet. Jeg meldte også fra om mine planer til øvrige gjester og verten på hvordan min plan for å komme seg hjem, samt at jeg i ett vilt øyeblikk sendte en sms til frk.blå om at frk. hardanger satt på brelett sykkelen hjem.

Jeg vet ikke om regelverket på å bruke telefonen og skrive tekstmeldinger mens man sykler er like akseptert som om man skulle kjørt bil. Siden jeg ikke har hørt at det ikke er lov føler jeg at jeg har holdt meg innenfor lovverket på det punktet! Jeg vet i hvert fall at jeg startet å sykle ca 00.58. (Med det tidspunktet så virket vel ikke det så omtrentlig, men virker litt nøyaktig. Samtidig er det litt omtrentlig da jeg allerede hadde begynt å sykle når jeg sendte det.)

Trikset med å melde fra om hvor du går er at man skal kunne finne deg om man skulle få ett uhell. Det er lett å la seg distrahere over små og store sightser og ufattelige gode ideer når man er på vei hjemover. Det kan dermed lett oppstå at man tar en eller flere avstikkere på veien. Jeg tok imidlertid ansvar og meldte fra på face at jeg var kommet hjem slik at man slapp unna unødige leteaksjoner. Dessuten var man lur så man gjorde en avtale med storbonden og husfrua o m at jeg skal ned på gården i løpet av dagen i dag.

Det kunne imidlertid tatt en omvei da jeg støtt og stadig får gode ideer på avstikkere på veien. men da jeg postet på face at jeg var kommet hjem slapp jeg jo at det igangsettes unødige leteaksjoner. Dessuten hadde jeg jo vært ekstra lur og gjort avtale med storbonden og husfrua om at jeg skulle komme ned til gården i løpet av dagen i dag.

3. Vis respekt for været og værmeldingen

Her tok jeg en skikkelig rå sjanse. En gammel regel, antagelig fra en gammel høvding eller sjøulk eller noe lignende, sier at man alltid skal respektere en dårlig værmelding, men ikke ubetinget stole på godværsmeldinger. Uansett værmelding bør man være rustet mot været. Jeg hadde jo da ikke fått med meg noen værmeldig så jeg var jo kanskje særdeles uforbredt på om det kunne regne. Kan vel si at jeg rett og slett hadde litt flaks og at været var med meg!

4. Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som kreves.

 

Jeg hadde nok ingen ryggsekk, men jeg hadde faktisk en veske som kunne romme flaske/r med vin, musikk, nøkler, lommebok og mobil. Denne er plassert trygt opp i sykkelkurven. Basis utstyret for enhver langtur. Jeg hadde imidlertid ikke med kniv eller spade. Heller ikke regntøy eller lue, men jeg hadde faktisk med vanter. Jeg har i hvert fall fulgt rådet som kommer fra husfrua om at man bør alltid ha en veske som kan romme en vinflaske eller to, alternativt en spritflaske, alt etter dagsformen. Det fører jo videre til neste punktet.

5. Lytt til erfarne turfolk.

Tidligere råd fra storbonden, husfrua, bjørnefamilien og øvrige har jo gjort at man har lært en ting eller ti. Jeg snakket også med min lokale medlemsforening denne kvelden og diskuterte viktige spørsmål som for eksempel veivalg, forholdene på veien, tidsbruk og lignende. Hadde jeg møtt noen i løypa kunne jeg jo spurt dem for oppdaterte forhold videre fremover. Men siden folk flest ikke går eller sykler lenger, med mindre de kan kalle seg supermosjonister, så var det særdeles få å spørre. Nå hadde jeg jo flaks slik at jeg er jo så og si lokalkjent, samtidig så kan jo forholdene endre seg stort på ett år. Kanskje spesielt med tanke på de områdene som er under veiarbeid.

Man trenger ikke å drive med ekstremsport for å føle at man lever. Når kommunene spinker og sparer fører det til at reparasjoner av gangveien ikke prioriteres. Sprekker,hull,humper og mørkelagte gangveier fører til en spenning man ikke visste fantes. Man vet aldri hva slags underlag som venter en og om man i det hele tatt sitter igjen med tenner etter en sykkeltur.  Den manglende oppfølgingen av gangveier kan forøvrig ha sammenheng med at folk flest ikke lenger går eller sykler langs veien, men man kjører overalt.

6. Bruk kart og kompass.

Man rådes til å alltid ha med kart og kompass på turene og ikke minst at man lærer seg å bruke det. Det sies at man lærer av erfaring, og det er vel en smule sent å lære seg dette for en nattlig sykkeltur. Jeg ser også en utfordring med å i det hele tatt klare å lese dette kartet og fikle med et kompass når man skal hjem fra et kalas. Jeg valgte heller å følge fuglene sitt eksempel og dro hjemover ved å følge veien som er temmelig retningsgivende, samt mitt indre kompass...

7. Gå ikke alene.

Turen hadde sikkert blitt hyggelig med turfølge som kunne tatt ansvar for meg om uhellet var ute. Likevel gikk det jo rimelig bra å dra hjemover alene. Da slapp man nemlig faremomentet ved å krasje med hverandre. Turen var nok ikke like morsom og hyggelig som det fremstår på favoritt programmet "på hjul med Dag Otto".  Jeg hadde jo musikk i veska i tilfelle jeg fikk behov for å fjerne lyden av alle fuglene som "sang". Maken til kaklete gjeng midt på natta skal man lete lenge etter.

8.Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Det var jo ingen vits i å vende da jeg hadde flaks med været, jeg slapp jo å slå ut hele gebisset, eller skrape opp halve kroppen med å kræsje med sykkel.

 

9. Spar på kreftene og grav deg ned om nødvendig.

Jeg føler jeg holdt et jevnt tempo, de som kjørte forbi i taxi kan jo ha en annen opplevelse. Jeg gikk faktisk ikke av sykkelen før jeg kom til brua, der måtte jeg gå ett par lange steg før jeg kom på toppen og kunne suse nedover igjen. For lite mat og drikke kan gjøre deg slapp, og du kan miste motet. Da jeg allerede hadde vært på kalas var dette behovet allerede dekket. Jeg sparte på kreftene med å se på sightser og nyte turen. Jeg fikk jo sett tre kirker, et grendehus med fest, en skole og mange mange hus. Ikke så mange folk, men jo færre som var ute og gikk jo færre var det å sykle ned.

Man må ikke vente med å grave seg ned til man er utslitt.  HUSK: Den vanskelige fasen i en nødsituasjon er å ta beslutningen om nødly tidlig nok, mens du ennå har krefter til å grave en hule. Men du skal være godt forberedt, så tren på å grave nødly før du kommer i en vanskelig situasjon. Lær deg også å se etter egnet "tomt" mens du sykler. Nå hadde ikke jeg behov for å grave meg ned eller finne nødly. Men jeg har en følelse av at jeg imponerte stort for den som gikk forbi meg i det jeg lå med rumpa i været for å knipse bilde av sykkel i solnedgang, før jeg suste videre nedover bakken med musikken fra et Kim Larsen Nachspiel.

Det er netter som dette som gir deg smaken av sommer!

Det skjer så mangt på Hovedøen....

.... men i går skjedde det fint lite!

Når man først har en feriedag kan man jo finne på noe å gjøre. Frk. Blå foreslo en tur til hovedøya kunne være en passelig tur. Av og til behøver man ikke å reise så innmari langt for å få feriefølelsen. Jeg fikk feriefølelsen i dag da man la seg til på berget med denne utsikten.

Lukten av sjø, solsteik, vind, sol, lyden av mennesker som bader, båter som tøffet langsomt forbi, skravlings på høyt nivå, kan det bli bedre enn dette? Kan hvert fall si at sommerfølelsen var på plass nå som Mai måned snart er over.

Ett par kjøtt "betar" og noen ostepølser ble slengt på engangsgrillen. Sammen med litt brokkoli salat og potetgull har man en utrolig god middag ute i det fri. Det var utrolig godt å bare kunne legge seg ned og slappe av i sola en hel dag.  Jeg ville jo ta siste båt hjem, men det var litt i overkant optimistisk kanskje, og kanskje like greit når bussene gikk såpass sjelden i dag.

Dersom bussene hadde vært litt mer samarbeidsvillige i dag ville man rukket høymesse i klosterruinene i stekende solskinn. Men da vi ikke rakk inn til hovedøya så fort vi hadde tenkt så slapp vi jo det. Siden Frk. Blå er hedning var hun vel glad til. Da kunne man heller kose seg med Kjøtt "betan" som lå på grillen...

Får heller forsøke å tenke på den muligheten til neste år.
Det er jo fler jeg kjenner som ikke har vært på hovedøya enda...

Møt min nye BFF

Møt min nye BFF! Paris! Mangler foreløpig kurven foran, men det er på grunn av at den kom uten noe foran. Leverandøren hadde nemlig funnet ut at det var fint å levere sykkelen for seg og kurven  for seg selv. Jeg har imidlertid blitt lovet at den kommer i løpet av uka eller til neste uke så da kan man få montert den da! Man kan ikke ha sykkel uten kurv! Det skulle tatt seg ut! Hvor skal man ellers ha alt utstyret man trenger for å holde væskebalansen i orden?! Man vil jo ikke gå på en smell heller! 

 

Min forrige BFF ble nemlig skadet som følge av en dramatisk situasjon i fjor sommer. Den stod klar til reparasjon da den brutalt ble revet ned i en fei på grunn av at det skulle avklares med folk som tar seg til rette på andres eiendom hadde hørt om de hadde lov til det. Den forrige BFFen skal ha blitt brutalt kjørt over som følge av at den ble liggende på bakken. Jeg var ikke tilstede når dette skjedde og jeg får stole på den historien jeg har fått fortalt. Vi holdt sammen i flere år! Nesten ti år faktisk, den var med meg på jobb på Brio, til og fra høyskolen tur retur i alt slags vær, og den var med på ett par langturer og ikke minst fraktet den meg hjem etter mang en tur til Mojito festival og andre koselige samlinger med godt folk. Men nå har jeg fått tak i en NY BFF! Den vil aldri erstatte min forrige, men man kan jo få nye minner med Paris!

 

En ting man ikke kan forvente å se er frk. Hardanger og Paris på tur kledt som en supersyklist. Jeg har ikke funnet meg noen mc klubb for trå-syklister heller. Man kommer heller ikke til å se meg syklende offroad nedover islagte elvestryk eller svaberg, men det skal sykles noen turer i løpet av våren og sommeren i hvert fall.

Kanskje man klarer få lurt med noen man kjenner med på tur!?! Men det ser ut til at det kan bli en ny runde med "på hjul med..." Man får jo lyst til å dra ut på sykkeltur når man ser Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård på tur. Var jo relativt flink til å dokumentere sykkelrutene mine ett eller annet år. Og siden den gang har man fått tak i slik en smart telefon som har muligheter til å laste ned såkalte apper....

 

Firenze-Florence

I den tiden jeg har vært veldig stille her har jeg vært på tur til Firenze med Janne og Ingunn. Vi studerte sammen og har klart å holde kontakten de tre siste årene. Vi startet med å reise på tur sammen og har klart å gjøre dette en til to ganger i året. Kjempe koslig å møtes på den måten der :)

I år gikk turen til firenze:

En fantastisk tur! Masse å se, masse å snakke om, godt selskap,god mat, sentral plassering i byen! Italienere kan jo ikke engelsk fant vi jo fort ut. Men når vi snakket en blanding av norsk, engelsk og tulle italiensk så kom vi oss rundt omkring alikevel! Jeg skal nok tilbake til denne delen av Italia igjen...

Prag-Praha

Lørdag den 11. juni klokka grytidlig( les kl 04.00) satte jeg meg i bilen for å bli kjørt til Gardemoen. Jeg stod da opp en time etter de to som kom fra Lillehammer traktene og nedover. De hadde heldigvis tatt bilen selv siden togene viste seg å ikke være hundre prosent pålitelige grunnet flom...
Jeg stod klar på Gardemoen når de ankom. Det har gått nesten ett år siden sist jeg så disse to vidunderlige jentene som jeg studerte med! Det beste er at selv om det er nesten ett år siden sist, så går praten som at man så hverandre i går. Det har jo facebook litt av æren for, men tror det hadde vært slik uansett.

Vi var heldige og hadde godt vær, vi fikk shoppet masse. Da en av oss utbrøt at det skulle vært moro med en fornøyelsespark var man ikke sen med å fortelle at en syvetasjes skobutikk med alle slags herligheter slettes ikke er kjedelig, og det kan regnes som en fornøyelsespark. Jeg endte opp med å svi av noen penger der på skinnsko og skinnveske og jeg angrer slettes ikke på investeringen jeg gjorde!

 Praha er en fin by. Vi hadde godt vær, godt selskap,godt humør, god mat,god drikke og bra priser! Sengene kunne kanskje vært litt mykere. Men vi sovnet av utmattelse hver dag etter å ha travet rundt omkring i byen! Vi kjøpte 24 timers kort til trikk og annen kollektiv transport. Det var utrolig festlig når vi hoppet av og på og ikke ante hvor vi skulle, hva det het der eller hvor vi var.

Vi fikk sighset. Man fikk da ordnet et guidet tur med en tur på elva, og det var litt kjedlig, mest interessant og førte til at vi fikk med oss de essensielle tingene. Jeg rakk ikke å kjøpe krystall, men fikk med meg en marionette og litt muldvarp ting fra barne tv. Men som jeg tenkte, litt kan man ha tilgode!

Praha er en fantastisk fin by, med så mange morsomme og fine detaljer. Jeg skulle gjerne sett mer av den, men vi kan jo ikke rekke alt før man skulle tilbake den 14.juni. En ting er sikkert at jeg skal definitivt tilbake.

 Det er så utrolig hvor deilig ett lite avbrekk i hverdagen kan være, med gode venner man skulle sett oftere! Jeg håper at suksessen kan gjentas på nytt til en annen storby. I fjor dro vi til Budapest og det fungerte like bra til Praha! Så da kan man bare lure på hvor neste tur går! En ting er sikkert! Praha kan så definitivt anbefales å reise til! Mye å se, mye å oppleve og ikke er prisen så ille heller! Sist men ikke minst! De har gigantiske og knallgode mojitos!