Follo bunadsslips til bunadsnekteren.

I februar fylte storbonden år. Det var vrient å finne noe som en på 68 år ikke har fra før så da gjelder det å tenke kreativt. I år er det konfirmasjon i familien og Husfrua, konfirmanten og jeg har alle gått til anskaffelse av bunad. Storbonden derimot viser seg å være en ihuga motstander og stritter i mot konseptet bunad. Så da kom jeg frem til at han skal jo ha dress og dermed skal han også ha et slips. Hva med å anskaffe et bunadsslips. Så jeg satte i gang å lete og fant ingenting. Jeg var innom den lokale bunads "langeren" min. Jeg fikk vite at det hadde vært et uoffisielt slips en gang i tiden. Dette hadde barte-mønsteret på langs, men da det ikke ble noen stor suksess ble slipseventyret avsluttet.

Så da ble det ikke noe slipspakke på meg, men jeg fikk noen oppmuntrende ord om at dersom jeg forsøkte så ville jeg nok klare å lage et slips. Da man ikke kan si nei til en utfordring som det så er det jo bare å sette i gang og finne ut av mønsteret. 

Jeg fant en norsk side som hadde mønster og forklaring. Willy hadde peiling! Så jeg lot meg inspirere!

Så jeg dro til rainbow fashion i Oslo og kjøpte svart ullstoff. For innerforet fikk jeg tips om at stoff vevd av hestehår ville fungere godt for å stive av og holde formen. I foret på baksiden av tuppene hadde jeg et mørkegrått bomullsstoff som jeg kjøpte som rest fra stoff og stil en gang i tiden.

SÅ startet moroa! Heldigvis hadde jeg jo mønsteret fra broderingen av follobunaden slik at jeg fikk tegnet mønsteret som jeg syntes passet best til slipset. Når man først skal opprøre bunadspolitiet så går man for den ikoniske blomsten i follobunaden og en liten del av barten. I ettertid ser jeg at jeg kunne ha løst nedre del av motivet litt annerledes da jeg bommet litt på monteringen av "snippen" på slipset. 

Så dersom jeg skal gjøre meg selv så vondt å lage flere så bør jeg lage en test på snippen og hvordan hjørnet syes slik at man vet hvor langt inn broderiet skal plasseres... 

Da jeg ikke er så veldig flink på frihånsbroderi måtte jeg finne en måte å overføre broderiet.

Jeg tok en plastlomme og prikket ut motivet som skulle overføres. Deretter skaffet jeg hvit tekstilmaling. Det fungerte heller dårlig på ullstoffet, da det bare fløt ut og ble en heftig form for batikk.

Så da ble mitt andre alternativ å overføre motivet med hvit akrylmaling hvilket fungerte mye bedre. Jeg brukte da svamp til å trykke malingen ned i hullene. Det er da lurt å jobbe systematisk og med samme trykk slik at motivet blir jevnt fordelt. Samtidig er det greit å ikke bruke for mye trykk slik at man får for mye maling. En lur løsning er å ha en prøvelapp og prøve seg fram først.

Mye av dette prosjektet har gått til å lete og sy, men også å bruke utrolig mye tid til å bare grue seg til å faktisk gjøre monteringen. Selve det å lage slipset tok ikke så lang tid, men å grue seg til å sy dette sammen og gjøre det pent nok var veldig tidkrevende. Jeg fikk øvd meg på å sy hjørner, hvilket jeg må trene mer på for det ble ikke helt perfekt, og jeg fikk øvd meg på å sy "usynelig" baksøm hvilket jeg aldri har gjort før. Men det ble et slips og det ble slik at det kan brukes. Jeg merket også da jeg prøvde slipset at jeg kunne vært mer gnien med sømrommet da jeg synes det ble litt kort, men det rakk til beltespenna på meg. Hadde det ikke vært for at jeg var litt ivrig i monteringen (når jeg først kom over skrekken med å prøve nye ting) så hadde jeg tatt det opp og gjort det på nytt så det ble feilfritt.

Men jeg får leve med at det var første forsøket, det er håndarbeid og man får legge det i erfaringsbasert læring kassa. Det var i hvertfall moro å forsøke, feile og få til å lage noe man aldri har forsøkt før. Så får man se hvordan bunadspolitiet mottar dette prosjektet, og om man får den bunadsnektende storbonden til å bruke slipset i det hele tatt.

Konfirmasjonsgave:livsvisdom

"Når du står til halsen i dritt 

er det lurt 

å ikke henge med hodet"

Kan man gi et bedre visdomsord til en konfirmant?

Så får man bare håpe mottakeren er fornøyd når den tid kommer i april/mai.

Vognteppe "Caspian"

Tiden flyr!

Jeg synes ikke det var lenge siden jeg lagde bryllupsgave til "kokken og bakeren".

Som en naturlig del av kontraktsinngåelsen mellom "kokken og bakeren" har det kommet en liten lærling. "Han nye" kom i februar så det har allerede gått en stund siden han fikk sin aller første bursdagsgave!

"han nye" måtte jo også få et dynetrekk i hardangersøm. Jeg har her brukt hvit sultan med hvitt perlegarn nummer 8 og nummer 5. Mønsteret ble til underveis. Det var også ekstra spenning knyttet til om jeg fikk dette ferdig når "han nye "skulle komme da jeg klarte å gå tom for tråd rett før ferdigstillelsen.



 

Når man gir hjemmelagede gaver er det jo alltid spennende om gaven faktisk blir brukt eller ikke. fordelen med disse vognteppene i Hardanger er jo at man kan bruke eller sy en litt stor innepute og bruke det som pyntepute dersom man skulle feige ut. Det var derfor ekstra koselig å se at gaven har vært i bruk både hjemme til hverdags og til fest.

 

  

Han nye i gjengen er ganske så sjarmerende og blid kar. Det mest utrolige er at han allerede har rukket å være med i to tv serier og han er ikke ett år engang. Det lover bra for fremtiden og ikke minst pensjonspoengene han måtte opparbeide seg i en lang yrkeskarriere!

 

 

 

pynteputen "Åhhh åååå Nå nå"

 

For flere år siden pusset min bror opp soverommet til min eldste niese. I den anledning så malte jeg ett veggmaleri. Bak meg hadde jeg to elleville barn som hoppet i senga. Jeg stod altså med ryggen til og malte på veggen. I det jeg snur meg er minstemann i fritt fall mot gulvet.

jeg rekker bare å rope ut "åhhhh åååååå nå nå" i det jeg grabber tak i han og redder han fra å slå seg gul og blå. Siden den gangen har jeg og han hatt en felles greie med at vi sier "åhhhh åååååå nå nå".

Noen ganger slenger vi på flere og flere nåer etter hva som passer seg. Det kan sies i streng, snill og morsom måte. Med andre ord et allsidig uttrykk. Understrekes som oftest med vill vifting av pekefinger for å understreke alvoret i uttrykket...

 

I anledning nevøens niårs bursdag spurte jeg hva han ønsket seg. Da var svaret at han ønsket seg en pute som jeg hadde laget til han.

Det var alt jeg hadde av informasjon.

 

Det er ikke så ofte man får et ønske om myke hjemmelagede gaver, og hvertfall ikke fra en gutt som blir ny år. Så her må man jo benytte sjansen for den kommer sikkert ikke igjen!

Jeg hadde lilla Sultan liggende i skapet og tenkte at det var en grei farge for en gutt.

 Hvitt på hvitt holder seg ikke i den nyansen over tid, og hvertfall ikke på et gutterom.

Jeg gikk likevel for hvit tråd da mønsteret kom tydeligere frem. Jeg har brukt perlegarn nummer 5,8 og 12. Derfor ser hodeskallene som er laget i korssting litt mer lilla ut enn det andre broderiet.

 Mønsteret ble som vanlig til underveis. Denne gangen var det Pinterest som bidro sterkt med inspirasjon. Jeg ville at den skulle være litt tøff og gikk for hodeskalle og knokler slik jeg gjorde på dette prosjektet : visdomsord til en spellemann

 Det er alltid spennende å gi fra seg hjemmelagede gaver. Man har jo brukt tid og energi på å lage noe som man ikke helt vet om noen i det hele tatt synes er pent. Man gir jo en liten del av seg selv når man har laget gaven og mønsteret underveis. Denne puten brukte jeg en måned på.

Denne mottakeren godkjente hvert fall puta da det ble vill jubel i stua. Det kan jo skyldes at han også fikk noen penger sånn i tilfelle puta var totalt skivebom. Men det hender at han nå nevner at han har den og bruker den på rommet sitt.

 

Vognteppet "Oscar"

Alle burde ha en Oscar i livet sitt en eller annen gang.

Jeg er ganske heldig for jeg har hatt opptil flere.

Først ut var Farfar som hadde det som mellomnavn.

Deretter stiftet jeg bekjentskap med verdens tregeste saksbehandlingsverktøy.

Så kom verdens fineste hund, cocker spanielen Oscar Nilen.

Og nå har altså en blid og fin fyr med navn Oscar kommet til verden. Han kom til verden i august 2017 så det er ganske tydelig at jeg ikke er verdens raskeste til å legge ut det jeg har laget.

 

Vi starter med å vise baksiden av vognteppet. Det er jo greit å kunne ha pynt på både fremsiden og baksiden så kan man jo ha litt variasjon og lure folk til å tro at man har to forskjellige vogn tepper 

 Når baksiden var gjennomført kan man gå videre til fremsiden.

 

 Jeg har brodert på hvit sultan med hvitt perlegarn i nummer 5 og 8. Mønsteret ble til underveis og jeg gjorde så godt jeg kunne for å komme innenfor målene til en babydyne. Man kan også finne eller lage pute som matcher målene og bruke det som pyntepute dersom man feiger ut. På sommeren kan man også bruke den bare som et tynt pledd uten vinterdyne. Mulighetene er mange.

 

Julegave til verksmester R.Bruun

Som seg hør og bør er julen en tid for overraskelser og gaver. I 2017 ble det overlevert en overraskende julegave til Verksmester R.Bruun. Jeg antok at dette var en gave han ikke hadde maken til, eller at han visste at han ønsket seg fra før. Da jeg kom over denne fantastiske prislisten på face book fant jeg fort ut at denne måtte jeg forsøke å lage min versjon av. Den verste konsekvensen av denne prislisten er vel at verksmesteren kommer til å gå med økonomiske tap da den ikke følger konsumprisindeksen.

 

 

Utfordringen med slike bilder er å få til balanse i plassering av tekst og border i forhold til bilderammen. Jeg fant en skrifttype jeg syntes var passe til både ramme og tekst så var det bare å sette i gang med millimeterpapir og tegne ut mønster. Deretter fant jeg en bord jeg syntes passet og i stedet for det opprinnelige mønsteret fant jeg mønster på fastnøkler som jeg tilpasset til borden.

Når jeg først var i gang måtte jeg jo forsøke å brodere fastnøkler i hardangersøm også. Jeg måtte lage mønsteret selv da jeg merkelig nok ikke klarte å finne mønster på det på internett.
 

Da broderiet var vasket, presset og tørket var det på tide å montere det i ramme med kartong bak. Kartongen kan jo egentlig varieres i det uendelige alt etter hva man måtte ønske. Jeg var i jule-modus og gikk for julerødt. Jeg har i grunnen ikke funnet noen god måte å montere slike broderier på så jeg legger det på glasset, deretter pappen også forsøker jeg å brette det fint før papp platen legges på. Jeg har hørt at noen bruker lim, men jeg tør ikke å gjøre det i tilfelle det skulle oppstå misfarging/stygge merker på stoffet. til en eventuell neste gang vurderer jeg alternativt å lage et diskret korssting langs kantene og sy bildet og kartongen sammen.

 

Så da broderiet var pakket og klart satte jeg meg i bilen, fant adressen på googlemaps og kjørte avgårde for å "nisse" overraskelsen på plass utenfor døra. Klarte å gjennomføre uten å bli avslørt noe som alltid er spennende. Noe jeg kom på når jeg kjørte hjemover var at kanskje verksmesteren hadde tatt seg juleferie og rest vekk fra bilverkstedet sitt... Så for sikkerhetsskyld måtte jeg sende et pip på telefonen og få bekreftet at pakken var mottatt og klart under juletreet til julaften.
Det er alltid spennende når man skal overraske noen med hjemmelagede gaver. Spesielt for man vet jo aldri om man har truffet helt med motiv og idé og man kan jo lett virke litt psyko. Spesielt når man kommer med en overraskende gave på trappen. Jeg må innrømme at jeg skvatt litt da jeg plutselig fant bilde på verksmesterens instagramkonto. Det føltes nesten litt narsissistisk å like et bilde av noe man har laget selv. Nå var det heller det at jeg likte at verksmesteren likte gaven han hadde fått og det varmet nok like godt i hjerteroten min å få tilbakemelding på at en overraskende julegave falt i smak.

#hverdagslykke
 

 

Kjøkkengardin i hardangersøm

 

Dette prosjektet skulle egentlig blitt en julegave, men endte opp som en bursdagsgave i stedet. Det er jo ikke alltid at man tidsmessig rekker de fristene man har satt seg for når det man skal lage blir ferdig. Mamma hadde lenge sagt at hun ønsker seg kjøkkengardiner i hardangersøm. Da er det jo morsomt å overraske med en hjemmelaget gardin. På dette prosjektet er det kun løpekanten som er laget med maskin. Alt annet er håndsydd.

 

Fargevalget ble selvsagt blått. Det kan trygt sies å være mamma sin favoritt farge og det er jo vanlig å ha blåfarge på kjøkkenet på norske gårder. Jeg endte opp med en melert tråd med innfarging nr 93 fra DMC. Stoffet som er brukt er sultan. For å få målene til å passe til vinduet passet jeg på å låse meg inn i huset, finne frem tommestokk og ark og notere flittig ned rette mål mens gårdsfolket var på ferie.

Mønsteret ble i det store og det hele til underveis da jeg liker å bruke ulike bøker for inspirasjon også tilpasses det underveis. I dette prosjektet valgte jeg å bruke oppskrift til kurven med blomstene fra Thuve stua. De har ofte gode bøker og lett forståelige diagrammer. Det er alltid moro å se hvor annerledes mønstrene blir når man forsøker andre farger.

Det er også morsomt å kombinere både hardangersøm og korssting. Øvelse gjør mester sies det, og jeg synes selv at korsstingene har blitt jevnere etter en god del øvelse. Ikke umulig at det blir noen nye prosjekter med både hardangersøm og korssting etter hvert!

Det var ikke så lett å få tatt bilde av hele gardinen der mønsteret kommer tydelig frem, men dette gir jo et visst inntrykk hvordan det ser ut både flatt og når gardinen er hengt opp. Ulempen nå er at jeg har laget en gardin som mamma ikke våger å vaske. Selv slang jeg den inn i vaskemaskinen før jeg presset den og pakket den inn, så det skulle fungere godt å vaske den! Går det i stykker har man jo bare en anledning til å lage en til.

  

"Nora"

 

Hun brukte litt tid på å gjøre seg ferdig, men i vinter flyttet Pynteputen "Nora" inn i en koselig leilighet i Indre Østfold.  Før hun dro hadde vi en liten fotoshoot.

 

Lyslykten "Uilza"

 

Det startet som det ofte gjør, en liten rest man ikke helt vet hva man skal gjøre med .Så da Sultan stoffet var funnet frem gikk turen til syskrinet der man fant frem nål og tråd, også startet man med å fylle stoffet sting for sting. Etter litt prøving og feiling ble til slutt biten fylt opp med hardangersøm. Deretter tok jeg en tur i boden og fant en passe stor krukke slik at dette ble en ny lys lykt.

 

 

Som alltid ble det nytt mønster da alle lyslyktene man har laget blir til underveis.

Det er alltid noen nye sting, fremgangsmåter eller kombinasjoner man har lyst til å teste ut.

Som alle mennesker er forskjellige er hver oppskrift forskjellige...

 

På jobben har vi en juletradisjon med å kjøpe inn kalendergaver også har vi trekning hver dag i adventstiden. Dette ble mitt ene bidrag, og forrige innlegg viser det andre bidraget mitt.

 

 

Det var litt spennende å få vite hva denne lyslykten skulle hete og i desember ble det trukket ut en lapp med  "Uilza".

 

 

 

 

 

 

 

Enten går det bra eller så går det over!

Jula er en tid for familiesammenkomster. Man deler gladelig overraskelser med familie og venner. Noen ganger er disse overraskelsene forkjølelse eller influensa. Jeg har heldigvis gått klar for smitten i år *bank i bordet*. Vil ønske alle som har gått ned for telling god bedring. Ord til motivasjon kan jo være denne kalendergaven jeg lagde til jobben. "Enten går det bra, eller så går det over". Optimist som alltid så håper man jo på at det går bra!

 

 

 

Hardangerløperen "Line"

Så var det på tide med årets første blogginnlegg. Nytt år og nye muligheter! Nyttårsforsetter har man ikke så mange av, men det skader jo ikke å innbille seg at man kan bli ett nytt og bedre menneske.
Så kanskje man skal innbille seg at man klarer flere blogginnlegg i år enn det man klarte i fjor?
Tviler på at det lar seg gjennomføre, men man kan jo fortsette selvbedraget i år også!

Nytt år og nye muligheter medfører jo at man får nye muligheter for å prøve ut nye ting å lage. Altså er det enda fler som må slite med kjipe hjemmelagede gaver! Alle husker vel skrekken av å få en kjip myk pakke til enten bursdag eller jul. Tradisjoner er til for å holdes så da produserer man kjipe hjemmelagede gaver. I denne omgang ble det en løper.

Produksjonen av løperen "Line" ble til da jeg rett før jul fikk en invitasjon via fjesboka. Invitasjonen fortalte at jeg skulle på tredveårslag. Så da var det bare å sette i gang. Jeg fant en bit sultan, og dro frem litt DMC Perlegarn og begynte å sy. Mønsteret ble til underveis, med endel inspirasjon i bøker, hefter og kopier og satt sammen underveis. Alt er som alltid håndsydd.

 

"Line" ble overlevert forrige lørdag. Løperen ble vasket og presset og pakket inn i akkurat passe tid til å komme seg avgårde, og møte deler av den gamle Lillehammergjengen igjen. Moro når man møter venner etter flere år og man lett kan plukke opp tråden der man slapp den sist...